Kroppens subjektivitet – glemt eller anerkjent i fysioterapifaget?

Gunn Engelsrud, professor i helsefagvitenskap ved Norges Idrettshøgskole. gunn.engelsrud@nih.no.  

Birgit Nordtug, førsteamanuensis i psykologi ved Høgskolen i Lillehammer. 

Ingvil Øien, førstelektor og fysioterapeut, Cand. Scient. Høgskolen i Oslo og Akershus. fakultet for helsefag, institutt for fysioterapi. 

Denne fagartikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 21.11.2016. Ingen interessekonflikter oppgitt. Publisert først på nett. 

Sammendrag 

Innledning: Artikkelens hensikt er å belyse at faglige begrep om kroppen er grunnleggende for fysioterapifaget.  Fysioterapeuter har til felles at de berører og berøres av andre menneskers kropper. Hvilke(n) kroppsforståelse(r) fysioterapeuter har felles, må dermed avklares. Barnekroppen brukes som case for å belyse relevansen av teori om kroppen.  

Hoveddel: Fysioterapeuter kan merke og fornemme den andres og egen kropp slik kroppene er og uttrykkes i bevegelse og berøring. For å gjøres faglig relevant må denne innsikten teoretiseres og gyldiggjøres innenfor fysioterapeutens faglige forståelse. Artikkelen presenterer teori som støtter opp om allerede etablerte forståelser av kroppen i fysioterapi.

Avslutning: Ved å kombinere teori om kroppen med forskning om barnet som subjekt, bidrar artikkelen med innsikter som viderefører sentral forskning og litteratur om kroppen som er relevant for fysioterapi.

Nøkkelord: Teori, kropp, erfaring, barn, fysioterapi.

Abstract

The body’s subjectivity – forgotten or recognized in physiotherapy?

Introduction: The aim of the article is to illustrate how theory of the body is fundamental to the physiotherapy profession. Physiotherapists have in common that they affect and are affected by other people’s bodies. However, what sort of understanding of the body physiotherapists have in common must be clarified. Using the child’s body as case shows the relevance of the theory of the body.  

Main part: Physiotherapists can feel and perceive the others as well as his/her own body, as the bodies express themselves in action and in motion. To be profession-relevant, this insight needs to be theorized and included in the physiotherapist’s professional understanding of concepts. As case; applied research of children’s bodily learning.

Conclusion: By combining theory referred to the body and the child as subject, the article contributes with insights continuing central research and literature relevant to physiotherapy.

Keywords: Theory, body, experience, children, physiotherapy. 

Tenk deg at du er ute på tur med en gruppe barn. Plutselig ligger vanndammen der og frister. Barna vil løpe i vanndammen, ikke gå utenom – slik du foreslår. Mens den voksne roper ut om fare for forkjølelse og manglende skift, vil barna utforske vannet og har ingen tanke om at de blir våte på bena. Du løfter et barn vekk fra vanndammen, barnet protesterer og sklir ut av hendene dine. Der og da er du ikke i tvil om hva barnet vil, og at barnets vilje er kroppslig.

Les artikkelen i fulltekst i Fysioterapeuten eblad.