Fra utrent til halvmaratonløper på 20 uker

Leif Inge Tjelta, Dr. Philos og dosent i treningslære. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk, Universitetet i Stavanger. leif.i.tjelta@uis.no

Iselin Brandal Berge, MSc i idrett/kroppsøving. Lektor ved Sandnes videregående skole.

Merknad: Delt 1. forfatterskap mellom Leif Inge Tjelta og Iselin Brandal Berge.

Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 23. juni 2015. Artikkelen er basert på studie godkjent av Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD). Ingen interessekonflikter oppgitt. 

Sammendrag

Bakgrunn: Hensikten med studien var å rekruttere fysisk inaktive lesere av en regional avis til en 20 ukers treningsintervensjon.

Materiale og metode: I studien har en fulgt voksne personer som fulgte et løpstreningsprogram over 20 uker. Deltakernes utholdenhet og KMI ble målt ved prosjektstart og etter 20 uker. Ved prosjektets avslutning svarte deltakerne på spørsmål knyttet til hva som motiverte for prosjektdeltakelse, utbyttet av prosjektet og motivasjon for videre trening.

Resultater: Til sammen 45 personer fullførte det 20 uker lange treningsprogrammet. Av disse gjennomførte 35 pre- og post løpstest over 3.050 m. Deres gjennomsnittlige fremgang var 2,22 (min, sekund) (11,2 prosent). Deltakere som ved prosjektstart hadde KMI ≥ 30 fikk denne redusert med 4,3 prosent. De viktigste grunnene til at deltakerne ønsket å være fysisk aktive var at fysisk aktivitet ga fysisk og mentalt overskudd og forbygget helseplager. 

Konklusjon: Den forliggende studien viser at det er stort potensiale i å samarbeide med lokale aviser for å øke nivået av fysisk aktivitet til inaktive voksne personer. Studien bekrefter også at utrente personer kan få stor bedring av sin aerobe utholdenhet og redusert KMI som følge av 20 uker med systematisk utholdenhetstrening.

Nøkkelord: Utholdenhetstrening, KMI, motiver for trening.

English abstract

Innledning

Det er godt dokumentert at regelmessig fysisk aktivitet (FA) gir helsegevinster (1-3) og at det er dose respons forhold mellom FA og dødelighet i alle aldersgrupper (4, 5). Imidlertid er det kun 31 prosent av den voksne norske befolkning som tilfredsstiller helsedirektoratets anbefalinger om å være fysisk aktive med moderat eller hard aktivitet i minimum 150 minutter per uke (6). Til tross for at det er et stort fokus på helse, trening og fysisk aktivitet i aviser, magasiner og TV programmer (7-9), er det kun én studie som har undersøkt hvordan en livsstilintervensjon publisert i en norsk avis påvirker avisens lesere (10). I denne studien fulgte avisen tre voksne personer som hadde som mål å fullføre et halvmaratonløp (21,1 km) i 2011 etter 14 uker med trening. I løpet av 15 uker (prosjektukene pluss uka før prosjektstart) ble det publisert 48 artikler i avisas papir- og nettutgave. Artiklene fokuserte både på deltakernes trening og utvikling og mer generelle tema knyttet til livsstil, trening og helse. Prosjektets webside hadde 25.000 ukentlige unike treff. Avisens lesere ble ved to anledninger invitert til å delta på trening med de tre prosjektdeltakerne og deres trener. Dette resulterte i opprettelsen av en egen treningsgruppe som fremdeles, fire år etter at prosjektets ble avsluttet, er aktiv. Det møter mellom 30 og 60 personer i snitt på hver av de ukentlige treningene. I et tilsvarende prosjekt våren 2014 undersøkte samme avis hvor mange av avisens lesere som ble inspirert til å bli mer fysisk aktive av å lese om fire utrente som trente fire ganger i uken, og hadde som mål å løpe et 8,2 km langt parkløp (Siddisløpet i Stavanger) etter 13 uker med trening. I dette prosjekt ble leserne invitert til å delta på en ukentlig trening som ble ledet av en kompetent trener. Mellom 40 og 180 møtte (alder 10-82 år, 75 prosent kvinner) på disse ukentlige fellestreningene. Blant avisens lesere svarte 20 prosent av et representativt utvalg av 623 lesere at de alltid eller ofte leste artiklene relatert til treningsprosjektet, og 16 prosent hevdet at de ble inspirert og mer fysisk aktive som følge av prosjektet. Dersom dette er representativt for alle avisens lesere, som er estimert til å være 143.000 av papiravisen (ca. 2,7 per kopi), 116.000 nettavisen og 69.000 mobilutgaven, betyr det at >25.000 lesere ble inspirert til å bli mer aktive. Deltakerne i 2011- (n = 3) og 2014- (n = 4) prosjektene trente fire økter i uka. To av øktene var intervalltrening hvor 15-25 min ble løpt i en hastighet tilsvarende ca. 90 prosent av maksimal hjertefrekvens (HFmaks), de to andre øktene var kontinuerlig løping fra 40 til 90 min. I snitt økte deltakerne i de to prosjektene sitt gjennomsnittlige maksimale oksygenopptak med 18,5 prosent, fra 34 til 40,3 ml · kg-1 · min-1.  Gjennomsnittlig løpstid over 3.050 m (rundt Mosvannet i Stavanger) bedret seg med 18,9 prosent fra 20,55 min til 16,33 min.

I denne studien ønsket vi å inkludere alle leserne som søkte om å få bli med i en tilsvarende intervensjon. En ønsket å se deltakernes fremgang og hvor mange som etter 20 uker var i stand til å fullføre et halvmaratonløp. Videre ønsket en å finne ut hvor aktive de hadde vært før de meldte seg på prosjektet, hva som motiverte dem for å fullføre prosjektet og om de var motivert for videre trening etter at prosjektet var avsluttet. Prosjektet: «Fra utrent til halvmaratonløper på 20 uker» var et samarbeid mellom Stavanger Aftenblad og Universitet i Stavanger.

En bedriftshelsetjeneste var med og utførte målinger før og etter prosjektperioden. I Stavanger Aftenblad blir prosjektet omtalt som «Sprek-prosjektet». 

Materiale og metode

I forkant av prosjektet ble det publisert en annonse i Stavanger Aftenblad. Leserne ble oppfordret til å sende inn en søknad via epost med ønske om å delta. Inklusjonskriteriet var at man var i relativt dårlig fysisk form og hadde lyst til å gjøre noe med det. Søkerne måtte være villige til å bli testet, veid og målt før og etter intervensjonsperioden. Deltakerne måtte også akseptere at deres løpstider på pre- og posttest ble publisert i avisens nett- og papirutgave. Deltakerne har gitt skriftlig godkjenning til at alle data vedrørende prosjektet kan nyttes i vitenskapelig publisering. Prosjektet er rapportert til og godkjent av Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD). 

Ved prosjektstart og etter 20 uker gjennomførte deltakerne en løpstest rundt Mosvannet i Stavanger (3050 m). Tiden ble målt i minutter og sekunder ved hjelp av stoppeklokke. Kroppsmasseindeksen (KMI) til deltakerne ble også målt før og etter gjennomført prosjekt. KMI-målingene ble utført av bedriftshelsetjenesten.

Treningsprogrammet som besto av fire ukentlige treningsøkter var bygget på eliteløperes treningsprinsipper (11, 12), og besto av en veksling mellom intervalltrening og rolig kontinuerlig trening (langtur). Intervalløktene ble løpt med en intensitet hvor hjertefrekvensen (HF) var ca. 90 prosent av HFmaks og gjennomsnittlig HF på langturene ble anbefalt til å være 70-80 prosent av HFmaks. En typisk intervalltreningsøkt besto av ti min oppvarming, 16-24 min effektiv løpstid og ble avsluttet med ti min generell styrketrening for overkropp og bein. Langturene startet med en tur av 40 min varighet hvor deltakerne vekslet mellom gang og løp, og en ukentlig sykkeltur eller gåtur på ca. en time. Dette programmet ble fulgt i åtte uker (opptreningsprogram). De neste 12 ukene var den ene av de to lange løpeturene (langturene) av ca. en times varighet og lengden av den andre løpeturen ble, for de som skulle løpe halvmaraton, gradvis økt. Deres lengste tur var på sammenhengende 17 km. De som ikke skulle løpe halvmaraton ble oppfordret til å gjøre denne fjerde treningsøkta på sykkel. Dette for å unngå løpsrelaterte skader.

I etterkant av prosjektet ble det sendt ut et spørreskjema til deltakerne. Skjemaet inneholdt spørsmål knyttet til hva som var motivasjonen for å bli med i prosjektet, utbyttet av prosjektet og motivasjon for videre trening. Skjemaet ble konstruert gjennom programvaren «SurveyXact» og sendt ut til deltakerne på epost.

Resultatene fra pre- og posttester er presentert som gjennomsnittsverdier med standardavvik (SD). T-test ble brukt for å sammenlikne to gjennomsnittsverdier for løpstider på pre- og posttester. Forskjeller ble sett på som statistisk signifikante dersom p-verdien var mindre enn 0,05. 

Resultater

Totalt 65 personer søkte om å delta og alle fikk beskjed om at de ville bli inkludert dersom de møtte til pretest. Ved pretest møtte 51 personer. Alle ble presentert i Stavanger Aftenblad med navn, alder og bilde. Deltakerne var i aldersgruppen 24-69 år. Til sammen 45 deltakere fullførte (helt eller delvis) det 20 uker lange treningsprogrammet. Gjennomsnittsalderen var 49 (SD 9,2) år. Av disse gjennomførte 35 deltakere pre- og posttest (26 kvinner og 9 menn), og 24 deltakere løp det 21,1 km lange «Tresjøersløpet». Figur 1 viser flytdiagram over prosjektdeltakerne.

Tabell 1 viser treningsprogrammet for uke 40 (fire uker før løpet som ble arrangert i uke 44) for de som gjennomførte «Tresjøersløpet» (21,1km).

Tabell 2 viser resultatene fra pre- og posttesten på 3050 m løping for 35 deltakere. Den viser også deres gjennomsnittlige tidsmessige og prosentvis fremgang.

Åtte deltakere (fire menn og fire kvinner) hadde ved prosjektstart en KMI ≥30. I løpet av de 20 treningsukene ble gjennomsnittlig KMI for disse redusert med 4,3 prosent, fra 35 (SD = 5,3) til 33,5 (SD = 4,3). KMI ved pre- og posttest samt løpstider på 3.050 m for disse deltakerne fremgår av tabell 3.

De 45 personene, som helt eller delvis gjennomførte prosjektet, har svart på spørsmål som omhandler aktivitetsnivå før prosjektet startet, motivasjon for deltakelse i prosjektet og utbyttet av deltakelse i prosjektet.

På spørsmål om hvor aktive de hadde vært før prosjektet startet i juni 2014, svarte 49 prosent at de var fysisk aktive (30 min eller mer med moderat eller høy aktivitet) maksimum en gang per 14. dag, og 33 prosent var i fysisk aktivitet en eller to ganger i uken. På spørsmål om hvor mange ganger i uken deltakerne hadde fulgt treningsprogrammet, eller deler av det, svarte 22 av de 24 som gjennomførte halvmaratonløpet at de de fulgt programmet tre eller fire dager i uken.

På en femdelt skala hvor svaralternativene var: i meget stor grad, i stor grad, i noen grad, i liten grad og ikke i det hele tatt, svarte 96 prosent at Sprek-prosjektet i stor eller meget stor grad hadde motivert dem til å bli mer fysisk aktive. Videre svarte 91 prosent at det var av stor eller meget stor betydning å møte andre deltakere på fellestreningene. At treningene ble ledet av en kompetent trener var av stor eller meget stor betydning for 87 prosent, for 13 prosent hadde det noe betydning. Det å trene mot et mål som «Tresjøers-løpet» eller et annet mosjonsløp, var av stor eller meget stor betydning for 63 prosent, av noe betydning for 24 prosent, av liten betydning for 11 prosent og av ingen betydning for to prosent.

På spørsmålet om de ønsket at fellestreningen skulle fortsette etter at prosjektet var avsluttet svarte 96 prosent ja, fire prosent svarte vet ikke. At fellestreningene fortsatte etter prosjektslutt var av meget stor eller stor betydning for opprettholdelsen av videre treningsmotivasjon for 80 prosent.

Deltakerne fikk oppgitt 11 ulike utsagn knyttet til motivasjon for trening. Disse utsagnene er listet i figur 2 som også viser i hvor stor grad de ulike utsagn er viktige for at deltakerne ønsker å drive med FA. 

Diskusjon

Intervensjonen førte til en økning i aktivitetsnivået og bedring av løpstiden på 3.050 m hos deltakerne. De 35 deltakerne som løp pre- og posttest hadde 2,22 min (11,16 prosent) fremgang på løpstesten. Tjuefire deltakere fullførte et halvmaratonløp etter 20 uker med trening. Deltakernes VO2maks ble ikke målt før og etter intervensjonen. I de to tidligere prosjektene fant en at 18,5 prosent økning i VO2maks resulterte i 18,9 prosent bedret løpstid. Det er derfor nærliggende å anta at 11,16 prosent bedret løpstid fra pre- til posttest primært skyldes en tilsvarende prosentvis økning av VO2maks. Noe av løpsfremgangen fra pre- til posttest kan være et resultat av at deltakerne ved posttest kjenner løpsdistansen, og i større grad enn ved pretest kan fordele en jevn innsats over hele løpsdistansen. Det bør imidlertid tilføyes at pretesten ble løpt i sol, vindstille og ved temperatur 17° den 16. juni. Posttesten ble løpt i vind, regn og temperatur 6° den 27. oktober. Dette oppveier muligens fordelen ved å kjenne løpsdistansen. Deltakerne som fulgte treningsprogrammet tre til fire dager i uka var de som hadde størst tidsmessig fremgang fra pre- til posttest, og det var primært disse som gjennomførte halvmaratonløpet etter 20 uker med trening.

Dårlig utholdenhet er en risikofaktor for tidlig død. Den sterkt økende risikoen som dårlig utholdenhet innebærer, begynner ved VO2maks like under 30 ml · kg-1 · min-1 (13). Det ble utført test av VO2maks på en av deltakerne som ble sterkest profilert i avisa gjennom prosjektperioden. Denne deltakeren bedret sitt VO2maks fra 30,8 til 35,8 ml · kg-1 · min-1 (22,6 prosent) i løpet av seks uker fra 8. september til 23. oktober. Han gikk i samme periode ned seks kilo i vekt og var 133 kg da han gjennomførte halvmaraton på 2.53.13. Det var kun fire av prosjektdeltakerne som brukte lengre tid, henholdsvis 2.59.22, 2.59.24, 2.59.34 og 3.12.42. Gjennomsnittstiden for de 24 som gjennomførte «Tresjøersløp» var 2.34.52.  Det er derfor nærliggende å anta at deltakerne etter intervensjonens slutt hadde et gjennomsnittlig VO2maks godt over 30 ml · kg-1 · min-1.

Risikoen for å pådra seg hjerte- og karsykdom og høyt blodtrykk øker når KMI overstiger 30 (fedmeklasse 1) (14) . Ved prosjektstart hadde åtte av deltakerne en KMI som oversteg dette. I løpet av intervensjonen gikk gjennomsnittlig KMI for disse ned med 4,3 prosent. Dette er tilnærmet samme prosentvise nedgang som en fant etter seks måneder med sykling hos åtte personer med KMI > 30 som var med i en intervensjon hvor en så på helseeffekter av sykling til og fra jobb (15). I den foreliggende studien har en ikke fokusert på endring av forsøkspersonenes kosthold. Det er derfor nærliggende å anta at nedgangen i KMI primært skyldes det økte aktivitetsnivået, selv om deltakerne også kan ha blitt mer kostbevisste som følge av deltakelse i prosjektet. Overvektige personer kan imidlertid ha helseeffekter av trening selv om de ikke går ned i vekt (16, 17). Fysisk aktivitet er assosiert med lavere risiko for tidlig død, og fysisk aktivitet kan være med å påvirke ratioen mellom muskel- og fettmasse uten at kroppsvekten går ned. Flere studier peker på at bedring av utholdenhet gir helsefremmende effekt (18-21). Det at trening forebygger helseplager og gir fysisk og mentalt overskudd ble oppgitt som de viktigste årsakene til å delta i prosjektet.

Av rapporten «Fysisk inaktive i Norge» (22) fremgår det at 75 prosent av de som er i fysisk aktivitet mindre enn en gang hver 14. dag har et ønske om å bli mer fysisk aktive. Rapporten sier også at disse er avhengige av å bli trukket med av venner og kjente, og at de trenger noen å trene sammen med. Når 49 prosent av deltakerne i den foreliggende studien oppgir at de var i aktivitet en gang hver 14. dag eller sjeldnere, betyr det at en har rekruttert 22 personer fra denne gruppen. Det å trene i en gruppe og møte andre på trening, ble oppgitt å være av stor eller meget stor betydning for de fleste deltakerne (91 prosent).

Kvinneandelen blant de som fullførte prosjektet og blant de som fullførte halvmaratonløpet var henholdsvis 75 prosent og 79 prosent.  Dette kan tolkes som om kvinner, i større grad enn menn, er motivert for å trene i faste sosiale settinger som en fast treningsgruppe, noe som også er funnet i en tidligere studie (23). Det var 91 prosent som svarte at det var av stor eller meget stor betydning å møte andre deltakere på fellestreningene. At hele 87 prosent oppgir at det er av stor eller meget stor betydning at treningen ledes av en kompetent trener, kan også ha sammenheng med den store kvinneandelen, etter som det i tidligere studier er funnet at kvinner i større grad enn menn fortrekker treninger ledet av en trener (23, 24).

En begrensning ved intervensjonen er at forskerne alltid tar sine egne erfaringer med inn i datainnsamlingen. Treningsprogrammet som prosjektdeltakerne har fulgt, bygger på den ene forskerens erfaring med eliteutøvers treningsprinsipper, og det å primært trene for å kunne løpe et halvmaratonløp (21,1km) kan virke avskrekkende på enkelte som kun ønsker å komme i bedre fysisk form. Videre viste det seg at tre til fire løpstreninger i uka ikke passet for alle. Det var noen av deltakerne som møtte til pretest som falt fra fordi de syntes treningsprogrammet var for krevende, eller de opplevde å få skader. Enkelte av deltakerne ble, når de klaget på smerter, oftest i legger, anbefalt å løpe kun en eller to ganger i uka og å drive styrketrening og/eller sykling to dager i uka. Det er imidlertid en svakhet ved studien at den ikke har kartlagt hvorfor seks deltakere droppet ut av prosjektet etter pretest og hvorfor 14 personer som primært ønsket å delta i prosjektet ikke møtte til pretest.

Spørreskjema som deltakerne besvarte etter avsluttet prosjektperiode er også preget av forskernes eget ståsted og de svarene forskerne ønsker og forventer å få frem. Dette kan forringe data.

Det bør nevnes at da prosjektet var avsluttet, ble de to ukentlige fellestreningene opprettholdt, og avisens lesere ble invitert til å delta. Det møter i skrivende stund (35 uker etter oppstarten av den foreliggende studien) mellom 120 og 150 personer på fellestreninger to dager i uka. Treningsprogrammet for kommende uke blir hver uke publisert på «Sprek-prosjektets» åpne Facebook-gruppe («Sprek Aftenbladet 2014»). Dette gjør at personer som ikke kan møte på fellestrening også kan følge programmet. Den åpne Facebook gruppen har (per 28.05.2015) 611 medlemmer. Deltakerne bruker Facebook blant annet til å dele treningserfaringer og til å avtale fellestreninger utenom de faste to treningsdagene.

Studien, og erfaringer fra en tilsvarende studie (10), viser at det er stort potensiale i å samarbeide med lokale aviser for å øke FA-nivået til inaktive voksne personer. Studien bekrefter at utrente personer kan få stor bedring av sin aerobe utholdenhet som følge av 20 uker med regelmessig og systematisk utholdenhetstrening, og at flere utrente etter en slik treningsperiode også er i stand til å kunne gjennomføre et halvmaratonløp. 

Takk

Vi ønsker å takke bedriftshelsetjenesten Enforme, som hjalp oss med fysisk testing av deltakerne før og etter prosjektperioden, samt KMI-målinger underveis i studien. 

Referanser

1. Oja P, Bull FC, Fogelholm M, Martin BW. Physical activity recommendations for health: what should Europe do? BMC Public Health. 2010,10:1-5.

2. Vuori I. Physical activity and cardiovascular disease prevention in Europe: an update. Kinesiology. 2010,42(1):5-15.

3. Reiner M, Niermann C, Jekauc D, Woll A. Long-term health benefits of physical activity - a systematic review of longitudinal studies. BMC Public Health. 2013,13(1):1-9.

4. Warburton DE, Charlesworth S, Ivey A, Nettlefold L, Bredin SS. A systematic review of the evidence for Canada’s Physical Activity Guidelines for Adults. The International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity. 2010,7:39-.

5. Samitz G, Egger M, Zwahlen M. Domains of physical activity and all-cause mortality: systematic review and dose-response meta-analysis of cohort studies. International Journal of Epidemiology. 2011,40(5):1382-400.

6. Hansen BH, Kolle E, Andersen SA. Fysisk aktivitetsnivå blant voksne og eldre i Norge. Oppdaterte analyser basert på nasjonale anbefalinger i 2014. In: Helsedirektoratet, editor. Oslo: Helsedirektoratet; 2014.

7. Chau J, Bonfiglioli C, Chey T, Bauman A. The Cinderella of public health news: physical activity coverage in Australian newspapers, 1986-2006. Australian and New Zealand Journal of Public Health. 2009,33(2):189-92.

8. Finnagan JR, Viswanath K. Massmedia and health promtion. Lessons learned, with implication for public health campaigns. In: Bracht N, editor. Health promotion at the comunity level New advances. 2nd ed. Newbury Park, CA: Sage1999. p. 119-26.

9. Hamamoto MH, Derauf DD, Yoshimura SR. Building the Base: Two Active Living Projects That Inspired Community Participation. American Journal of Preventive Medicine. 2009,37:S345-S51.

10. Dyrstad SM, Tjelta LI. Newspaper coverage effects on the promotion of a lifestyle intervention program. Journal of Obesity. 2013,2013:516767-.

11. Enoksen E, Tjelta AR, Tjelta LI. Distribution of Training Volume and Intensity of Elite Male and Female Track and Marathon Runners. International Journal of Sports Science & Coaching. 2011,6(2):273-94.

12. Tjelta LI. A Longitudinal Case Study of the Training of the 2012 European 1500 m Track Champion. International Journal of Applied Sports Sciences. 2013,25(1):11-8.

13. Saltin B. Fysisk inaktivitet- en glemt risikofaktor. Perspektiv. 2001,2:10-5.

14. WHO. Obesity: Preventing and managing the global epidemic: Report of a WHO consultation. Geneva: World Health Organization 2000.

15. Tjelta LI, Kvåle OH, Dyrstad SM. Helseeffekter av sykling til og fra jobb. Tidsskrift for Den norske legeforening. 2010,12(130):1246-9.

16. Church TS, Cheng YJ, Earnest CP, Barlow CE, Gibbons LW, Priest EL, et al. Exercise capacity and body composition as predictors of mortality among men with diabetes. Diabetes Care. 2004,27(1):83-8.

17. Wessel TR, Arant CB, Olson MB, Johnson BD, Reis SL, Sharaf BL, et al. Relationship of physical fitness vs body mass index with coronary artery disease and cardiovascular events in women. JAMA. 2004,292(10):1179-87.

18. Blair SN, Kohl HW, Paffenbarger RS, Clark DG, Cooper KH, Gibbons LW. Physical fitness and  all cause morality a prospecitive study of healty men and women Journal of the American Medical Association. 1989,262(17):2395-401.

19. Blair SN, Kampert JB, Kohl HW, III, Barlow CE, Macera CA, Paffenbarger RS, Jr., et al. Influences of cardiorespiratory fitness and other precursors on cardiovascular disease and all-cause mortality in men and women. JAMA. 1996,276(3):205-10.

20. Williams PT. Relationship of distance run per week to coronary heart disease risk factors in 8283 male runners - The national runners’ health study. Archives of Internal Medicine. 1997,157(2):191-8.

21. Wei M, Gibbons LW, Kampert JB, Nichaman MZ, Blair SN. Low cardiorespiratory fitness and physical inactivity as predictors of mortality in men with type 2 diabetes. Annals of Internal Medicine. 2000,132(8):605-+.

22. Ommundsen Y, Aadland AA. Fysisk inaktive voksne i Norge. Hvem er inaktive - og hva motiverer for økt fysisk aktivitet? Oslo: Helsedirektoratet, Kreftforeningen og Norges bedriftsidrettsforbund; 2009.

23. Forbes CC, Plotnikoff RC, Courneya KS, Boule NG. Physical activity preferences and type 2 diabetes: exploring demographic, cognitive, and behavioral differences. Diabetes Educator. 2010,36(5):801-15.

24. White JL, Ransdell LB. Worksite intervention model for facilitating changes in physical activity, fitness, and psychological parameters. Perceptual and Motor Skills. 2003,97(2):461-6.