En kvalitativ studie: Muligheter med velferdsteknologi for barn og unge med funksjonsnedsettelser

Undine Knarvik, seniorrådgiver, Cand.polit. sosialantropologi, Nasjonalt senter for e-helseforskning. undine.knarvik@ehealthresearch.no. 

Marianne V. Trondsen, Seniorforsker, ph.d., Nasjonalt senter for e-helseforskning.

Denne vitenskapelige originalartikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 24. oktober 2018. Ingen interessekonflikter oppgitt.

Sammendrag

Hensikt: Barn og unge med funksjonsnedsettelser har ulike behov og ressurser, og mange trenger bistand hele livet fra ulike tjenesteområder. Velferdsteknologi kan være et nyttig verktøy og bidra til selvstendiggjøring, trygghet og mestring i dagliglivet. Hensikten med denne artikkelen er å belyse hvilke organisatoriske forutsetninger som må ligge til grunn for vellykket innføring av velferdsteknologi i et kommunalt tjenestetilbud for denne brukergruppen.  

Materiale og metode: Basert på en kvalitativ studie i fire kommuner som har prøvd ut velferdsteknologi for brukergruppen, er 16 fagpersoner intervjuet. De representerer ulike kommunale etater, tjenestenivåer og ansvarsområder, samt NAV hjelpemiddelsentral. Materialet er tematisk analysert.

Funn: Organisatoriske forutsetninger ut fra et brukerperspektiv, et tilretteleggerperspektiv og et ledelses- og forankringsperspektiv må være ivaretatt, for å gå fra utprøving til innføring av velferdsteknologi. Kartlegging av brukernes ressurser og behov, og individuell tilpasning er grunnleggende forutsetninger. Avklaring av institusjonelle rolle- og ansvarsforhold på tjenestetilbydersiden er nødvendig, og det kreves forpliktende deltakelse på ledernivå, tverrsektoriell forankring og samordning av tjenesten mellom flere etater.

Konklusjon: Med forståelse for feltets kompleksitet og målrettet innsats med tanke på organisatoriske forutsetninger på bruker-, tilrettelegger- og ledelsesnivå, vil velferdsteknologi kunne innføres som et meningsfylt og nyttig verktøy i kommunenes tjenestetilbud til barn og unge med funksjonsnedsettelser. 

Nøkkelord: Velferdsteknologi, barn og unge, funksjonsnedsettelser, implementering, organisatoriske forutsetninger.

Abstract

Opportunities of personal connected care technology to children and youth with disabilities

Objective: Children and youths with disabilities have different needs and resources, and many need life-long assistance from several care services. Personal connected care technology (PCCT) can be a useful tool, and make users more independent, safe and able to manage daily activities. This article explores the organisational prerequisites for successful implementation of PCCT in municipalities.  

Material and methods: Based on a qualitative study in four Norwegian municipalities testing PCCT for the user group, 16 professionals were interviewed. They represented different sectors, service levels and positions, as well as The Norwegian Labour and Welfare Administration (NAV), which provides assistive technology. A thematic analysis is used.  

Results: Organisational prerequisites from a user perspective, a facilitating perspective and management perspective must be taken into account, for implementation of PCCT. The individual user’s resources and needs has to be examined and customised. It is also important to define roles and responsibilities of the service providers. Stakeholders, including executive level, must be involved, and cross-sectorial cooperation achieved. 

Conclusion: Implementing PCCT is complex. However, with knowledge and efforts to organizational preconditions at the user-, facilitator- and management level, technology can be established as a sustainable tool in municipality services for children and young people with disabilities.  

Keywords: Personal connected care technology; children and youth; disability; implementation; organisational preconditions.

Les artikkelen i fylltekst i Fysioterapeuten eblad.