Valid og reliabel Hand reach star excursion balance test

Doktorgrad i Fysioterapeuten 9/2019. 

Ola Eriksrud, ph.d., Seksjon for Fysisk Prestasjonsevne, Norges Idrettshøgskole, Oslo, Norge.

Veiledere: Professor Jan Cabri, Seksjon for Fysisk Prestasjonsevne, Norges Idrettshøgskole, Oslo, Norge; Professor Peter Federolf, Department of Sport Science, University of Innsbruck, Innsbruck, Østerrike.

Originaltittel: «Hand reach star excursion balance test». 

Postural kontroll, evnen til å opprettholde, oppnå eller gjenopprette balanse i enhver stilling eller aktivitet, er grunnleggende for fysisk og idrettslig prestasjonsevne. Grunnet en større grad av spesifisitet til fysisk og idrettslig prestasjonsevne er dynamiske tester oftere brukt enn statiske. Eksisterende dynamiske tester er enten rettet mot underekstremitetene (reach, hopp og landingstester) eller truncus sammen med overekstremitetene (f.eks. upper quarter y-balance reach test). Disse testene stiller varierende krav til funksjonell mobilitet, kombinasjonen av leddutslag i flere ledd brukt for å gjennomføre daglige eller idrettslige bevegelser. Siden det ikke finnes en test for dynamisk postural kontroll som utfordrer funksjonell mobilitet for hele den kinetiske kjeden var målet med denne avhandlingen å utvikle en slik test. Avhandlingen etablerer 1) validitet, 2) reliabilitet, 3) hvordan antropometriske målinger, alder, kjønn og fysisk aktivitet påvirker utfallsmål og 4) hvordan utfallsmål påvirker idrettslig prestasjonsevne (håndballkast).

Hand reach star excursion balance test (HSEBT) ble utviklet gjennom fire forskjellige forskningsprosjekter ved Norges Idrettshøgskole. Standardiserte testprosedyrer for totalt ti ulike tester på hver fot ble utviklet av en gruppe eksperter. Testene er basert på å strekke hånd/hender i de samme retningene som star excursion balance test (SEBT) og definert på følgende måte: den fremre (A0) og bakre (P180) retningen deler kroppen inn i en høyre (R) og venstre (L) halvdel, som videre er delt inn i 45-graders trinn: R45, R90, R135, L135, L90 og L45. Utfallsmålene er posisjon av hånd/hender målt i centimeter (cm) fra senter på en testmatte. For å utfordre transversalplanet ble en rotasjonstest til venstre (LROT) og høyre (RROT) definert med utfallsmål i grader (°). Testresultatene analyseres individuelt eller som sammensatte scores og arealberegninger. Gruppen definerte hvilke leddutslag og størrelse de forventet skulle bidra til utfallsmålene for de ulike testene. Dette dannet innholdsvaliditeten til HSEBT.

Analyse av kriterievaliditet, sammenligning av observerte og kalkulerte utfallsmål fra bevegelsesdata viste utmerkede korrelasjoner for 18 av 20 tester (r ≥ 0.90). De observerte forskjellene kan delvis forklares av de metodene brukt for å beregne utfallsmålene fra bevegelsesdata. Konstruktvaliditeten ble analysert ved å sammenligne utfallsmål mellom HSEBT og SEBT. Variable korrelasjoner (r = -.182 til .822) indikerer at HSEBT måler andre aspekter av dynamisk postural kontroll enn SEBT. Leddutslagene brukt for å oppnå maksimale utfallsmål for både HSEBT og SEBT kalkulert fra bevegelsesdata viste at HSEBT fremkalte signifikant større leddutslag for 18 av 22 analyserte leddbevegelser. Størrelsen var sammenlignbar med normative range of motion (ROM) verdier for 8 av 22 leddutslag.

Høy test-retest (intra-klassekorrelasjonskoeffisient (ICC) for 19 av 20 tester: 0.80 til 0.96) og inter-rater reliabilitet (ICC: 0.90 til 0.98) ble observert for unge og friske mannlige forsøkspersoner (n=29). Verdier for minimal reell endring (MDC) varierte fra 0.9-7.9 cm og 4.7-7.2°.

Trinnvis lineær regresjon (n=222) viste at påvirkningen av antropometriske målinger (høyde, arm- og beinlengde og vingespenn (midtre finger til midtre finger med skuldre abdusert til 90°)) på utfallsmål var begrenset til vingespenn (forklarte 34.6 og 11.7% av variansen for henholdsvis R45 og L45 testene). Videre hadde unge (<20 år), kvinner og aktive idrettsutøvere større utfallsmål enn eldre (>20 år), menn og de som var aktive på rekreasjonsnivå (Cohens d: .50 til .72). Unge idrettsutøvere hadde også signifikant større utfallsmål på R135 testen (Cohens d: .55 til .75).

HSEBT tester korrelerer ikke med kasthastighet (kvinnelige elitespillere (n=11)) beregnet fra bevegelsesdata (r=-.530 til .395), men med nøyaktighet (mean radial error) beregnet fra video for noen tester (r=.149 til .666).

Denne avhandlingen viser at HSEBT er en valid og reliabel test som måler andre aspekter av dynamisk postural kontroll enn SEBT. Større leddutslag i underekstremitetene, truncus og skulderleddene er observert i HSEBT enn i SEBT. Dette gjør HSEBT til et nyttig tillegg til tester av funksjonell mobilitet. Normalisering av enkelte tester til vingespenn er indikert, og alder, kjønn og fysisk aktivitet bør tas med i betraktningen når man skal sammenligne mellom individer og grupper. Det ble ikke observert noen gunstig effekt av økte HSEBT utfallsmål på kastprestasjon hos kvinnelige håndballspillere på elitenivå. Samlet danner denne avhandlingen grunnlaget for videre bruk av HSEBT innen helse og idrett. 

Artikler

1. Eriksrud, O., Federolf, P., Sæland, F., Litsos, S. & Cabri J. (2017). Reliability and validity of the hand reach star excursion balance test. Journal of Functional Morphology  Kinesiology, 2(3), 28. doi: 10.3390/jfmk2030028

2. Eriksrud, O., Federolf, P., Anderson, P. & Cabri, J. (2018). Hand reach star excursion balance test: an alternative test for dynamic postural control and functional mobility. PLoS One, May 8; 13(5). doi: 10.1371/journal.pone.0196813

3. Eriksrud, O., Sæland, F., Federolf, J. & Cabri, J. (2019). Functional mobility and dynamic postural control predict overhead handball throwing performance in elite female team handball players. Journal of Sports Science and Medicine, 18, 91-100.

4. Eriksrud, O., Federolf, P. & Cabri, J. (2019). Influence of anthropometry, age, sex and activity level on the hand reach star excursion balance test. Frontiers in Psychology, Apr 9;10:756. doi: 10.3389/fpsyg.2019.00756

Powered by Labrador CMS