Sentrale prosesser for å leve et bedre liv tross langvarige helseproblemer

Doktorgrad i Fysioterapeuten 3/2013

Fagartikkel

Karen Therese Sulheim Haugstvedt, fysioterapeut og Ph.D., Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. Institutt for klinisk medisin.  Veiledere: Sidsel Graff-Iversen, Prof; Ulrika Hallberg Asklund, Assoc Prof; Ida Rashida Khan Bukholm, Prof. Disputas fant sted 11. desember 2012 ved UiO. Arbeidet har mottatt støtte fra NHO og Exstrastiftelsen Helse og rehabilitering.

Originaltittel: «From helplessness between «either – or» to confidence in «both – and» – Experiences of self-understanding among people living with long-lasting health problems»

Som fysioterapeut gjennom mange år har jeg fått møte mange engasjerende barn og deres familier. Tidlig ble jeg opptatt av foreldrenes rolle og betydningen av deres ulike måter å ta situasjonen på, og dermed deres muligheter og begrensninger. Foreldrene beskrev situasjonen som vond og slitsom, så «annerledes». Samtidig oppdaget de små gleder og hva som virkelig betydde noe. Var det mulig å bidra til en god måte å ta situasjonen på? Hvordan kunne de bli bedre kjent med seg selv og utnytte egne ressurser best mulig? Disse nære møtene sammen med kunnskap om helse og «personal construct theory», konfluent pedagogikk og den fenomenologiske kroppen ble grunnlag for min forståelse og utvikling av veiledningsprogram. Her var det deltakernes oppdagelser, ressurser  og utvikling som sto i sentrum. Hvilke forhold kunne bidra til å styrke pasienters og pårørendes evne til å leve med langvarige helseproblemer, utfordringer som stadig flere opplever i dagens helsesituasjon?

Gjennom tre prosjekter med veiledningsgrupper for langtidssykmeldte (artikkel I), foreldre til barn med overvekt (artikkel II) og foreldre til barn med funksjonshemning (artikkel III), beskrev deltakerne sine forandringsprosesser og hva som påvirket disse prosessene. Målet med forskningsarbeidet var å utvikle kunnskap om hvordan deltakerne erfarte egne prosesser mot det å leve et bedre liv. Ut fra problemstillingen brukte vi modifisert Grounded Theory som kvalitativt forskningsdesign og metode. Datainn-samlingen skjedde gjennom fokusgruppe-intervjuer med deltakerne, gjennomført før (II) og etter (I og III) veiledningsprogrammet. 

Deltakerne beskrev en utvikling fra å være hjelpeløs og ambivalent til å gjøre nye oppdagelser om seg selv og utvikle en bedre selvforståelse. I utgangspunktet følte de seg usikre på leting etter en løsning. De fant ikke ut hva som var best og ble fastlåst i ambivalens mellom «enten – eller»; var de syke eller kunne de gå på jobb; skulle de godta barnet med overvekt eller sette grenser; kunne de sørge over det friske barnet de ikke fikk eller nyte gleden over barnet de hadde?

To tema framsto som sentrale for bedre selvforståelse: å ta det som er viktig for seg selv på alvor, og orke å erkjenne egne følelser, tanker og reaksjoner. Ny oppdagelse og dypere erkjennelse ble stimulert av kontakt i trygge og anerkjennende gruppeprosesser, med frihet til å være aktiv og seg selv. Prosessene ble også fremmet ved at deltakerne fikk være på en nøytral arena, ha noe av de samme erfaringene som de andre og ikke minst: bli utfordret. De «hadde skoen på» og kjente «hvor den trykket», men visste ofte ikke hva de trengte. Når de reflekterte over konsekvensene av nye oppdagelser, bedret de sin selvforståelse og revurderte egne behov. Dermed oppdaget de nye muligheter og fant egne løsninger for å mestre hverdagen bedre.

Når deltakerne prøvde ut selvvalgte forandringer i hverdagen ut fra hva som var viktig for dem, ble de overrasket over nye ressurser, glede og selvrespekt. De fikk også økt respekt fra andre når de respekterte seg selv. Gjennom å gå inn i de sterke følelsene sine, oppdaget de også hvordan følelsene hang sammen med egne tanker og reaksjoner. Ved å kjenne seg selv bedre kunne deltakerne også  ta bedre vare på seg selv. De fikk gode erfaringer med å gjøre små forandringer, og også store forandringer ble mulige å gjennomføre, fordi de var verdiforankret. Forandringene ble varige fordi de i tillegg tok hensyn til egne følelser og ressurser. Virkeligheten ble et samtidig «både – og», idet deltakerne kunne være både sårbare og sterke. Resultatene gir aktuell kunnskap for å kunne utvikle tiltak som fremmer sårbare menneskers helse og verdighet. 

Artikler:

1.  Haugstvedt, K. T. S., Hallberg, U., Graff-Iversen, S., Sorensen, M., & Haugli, L. (2011). Increased self-awareness in the process of returning to work. Scand J Caring Sci, 25(4), 762-770.

2.  Haugstvedt, K. T. S., Graff-Iversen, S., Bechensteen, B., & Hallberg, U. (2011). Parenting an overweight or obese child: a process of ambivalence. J Child Health Care, 15(1), 71-80.

3. Haugstvedt, K. T. S., Graff-Iversen, S., Bukholm, I. R. K., Haugli, L., & Hallberg, U. (2012). Processes of enhanced self-understanding during a counselling programme for parents of children with disabilities. Scand J Caring Sci. In print. Accepted April 15, 2012.