Sammenhenger mellom fysisk form, I-ADL og kognisjon hos eldre mennesker med MCI og demens

Doktorgrad i Fysioterapeuten 8/2015.

Fagartikkel

Karin Hesseberg, fysioterapeut, PhD. Diakonhjemmet sykehus og Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA). 

Veiledere: Professor Astrid Bergland, HIOA (hovedveileder), Ph.D. Hege Bentzen, HIOA, professor Anette Hylen Ranhoff, Diakonhjemmet sykehus, og professor Knut Engedal, Aldring og helse. 

Originaltittel: Functioning in community-dwelling older people with mild cognitive impairment and dementia with a focus on instrumental activities of daily living and physical fitness. 

Disputas fant sted 29. mai 2015 på Diakonhjemmet Sykehus. 

Demens en av de viktigste årsakene til nedsatt funksjonsevne og avhengighet av hjelp fra andre. Vi testet fysisk form og evnen til å utføre instrumentelle daglige aktiviteter (I-ADL) hos eldre mennesker med mild kognitiv svikt (MCI) og demens. Disse undersøkelsene kan tilføre viktig informasjon om sammenhengen mellom fysisk og kognitiv funksjon. Dette kan gjøre oss i stand til å fokusere på ikke-farmakologiske intervensjoner for å redusere risiko for nedsatt funksjonsevne og avhengighet av andre mennesker. Forskning innen feltet funksjon, demens og hjernehelse hos eldre mennesker er økende, men ytterligere forskning er nødvendig.

Målet med dette prosjektet var å utforske komponenter av fysisk form og aspekter ved I-ADL hos hjemmeboende eldre med MCI og demens, og se på sammenhengen med kognisjon. I tillegg ville vi teste test-retest reliabilitet av Senior Fitness Test (SFT) blant eldre mennesker med kognitiv svikt.

Tre artikler er inkludert i avhandlingen; to tverrsnittstudier (artiklene I og III) og en artikkel som omhandler test-retest reliabilitet (artikkel II). Felles inklusjonskriterier for alle tre artiklene var: hjemmeboende eldre mennesker (≥65 år) diagnostisert med MCI eller demens etter en førstegangsutredning ved en hukommelsesklinikk for å bekrefte eller avkrefte demens, utredet etter en standardisert protokoll. Alle var inkludert i Norsk demensregister (HUKLI). Artikkel I omfattet 729 pasienter som var rekruttert fra 15 hukommelsesklinikker. Assosiasjoner mellom I-ADL og MCI og Alzheimers sykdom [AD] ble utforsket. I artikkel III ble 98 pasienter fra fire hukommelsesklinikker inkludert. Fysisk form og kognitiv funksjon ble testet med SFT og fem kognitive tester. Assosiasjoner mellom fysisk form og kognitiv funksjon hos eldre mennesker med MCI og demens ble analysert. I artikkel II ble måling av test-retest reliabilitet for SFT gjennomført. Eldre mennesker med kognitiv svikt (n=40) ble testet to ganger med et tidsintervall mellom testene på 24 timer til en uke. Intraclass korrelasjons koeffisient (ICC), standard error of measurement og den minimale kliniske relevante endring (MDC) ble brukt som mål på reliabilitet.

Resultatene fra artikkel I viste en assosiasjon mellom I-ADL og diagnose (MCI og AD). Forskjell i andelen av svikt i I-ADL hos pasienter med MCI og AD, henholdsvis 66 prosent og 90 prosent, ble funnet. Det å kunne handle i butikken, lage mat og ha ansvar for egne medisiner viste den høyeste andel av svikt i begge gruppene. Resultatene fra artikkel III viste at de fleste pasientene hadde dårligere skår enn kriteriene som indikerer evne til å opprettholde fysisk uavhengighet i eldre år. Sammenhenger mellom redusert fysisk form og redusert kognisjon, spesielt eksekutiv funksjon, ble funnet. Resultatene fra artikkel II viste ICC-verdier på 0,93-0,98, som reflekterer en svært høy test-retest reliabilitet. MDC-verdiene viser: Reise-sette-seg test = 2.0 repetisjoner, armfleksjon test = 2.3 repetisjoner, test av smidighet i underkropp = 6.0 cm, test av smidighet i overkropp = 4.6 cm, 2.45-meter up-and-go test = 1.4 sekunder og 6 minutters gangtest = 37.1 meter. Verdier som er større enn disse verdiene kan vi være 90 prosent sikre på er en reell endring i testskåren og ikke bare målefeil.

Konklusjonen i denne avhandlingen er at vi fant sammenhenger mellom fysisk form, I-ADL og kognisjon hos eldre mennesker med MCI og demens. Både fysisk og kognitiv funksjon bør vurderes under utredning av eldre mennesker for mulig demenssykdom. Deltagelse i fysisk aktivitet for å øke fysisk form og evne til å klare I-ADL oppgaver burde få større fokus hos eldre mennesker med MCI og demenssykdom. Individuelle tilrettelagte treningsprogram med mål om å bedre fysisk form og redusere risiko for fysisk avhengighet burde utvikles. SFT kan bli brukt for å teste og evaluere fysisk form hos eldre mennesker med MCI og tidlig demens-
sykdom. 

Artikler:

1. Hesseberg, K., Bentzen, H., Ranhoff, A. H., Engedal, K., & Bergland, A. (2013). Disability in instrumental activity of daily living in elderly patients with Mild Cognitive Impairment and Alzheimer’s disease. Dementia and Geriatric Cognitive Disorders, 36 (3-4), 146-153. doi: 10.1159/000351010.

2. Hesseberg, K., Bentzen, H., & Bergland, A. (2014). Reliability of the Senior Fitness Test in Community Dwelling Older People with Cognitive Impairment. Physiotherapy Research International. DOI: 10.1002/pri.1594.

3. Hesseberg, K., Bentzen, H., Ranhoff, A. H., Engedal, K., & Bergland, A. (2015).  Physical fitness in older people with mild cognitive impairment and dementia. Journal of Aging and Physical Activity. DOI: 10.1123/japa.2014-0202. 

Doktorgradsarbeidet ble gjennomført ved Universitetet i Oslo, med finansiering fra Høgskolen i Oslo og Akershus.