Motivasjonsklimaet har betydning for unge idrettsutøvere

Siv Gjesdal, idrettsvitenskap, ph.d. Forsk-ningssenter for Barne- og Ungdomsidrett, Seksjon for Coaching og Psykologi, Norges Idrettshøgskole.

Veileder: Professor Yngvar Ommundsen, Seksjon for Coaching og Psykologi, Norges Idrettshøgskole.

Originaltittel: «Motivation in youth sport: A study of athletes’ motivation, perceptions of coach behavior, self-perceptions, affective responses and behavior». 

Det er velkjent at motivasjon er en viktig faktor som påvirker barn og unges idrettsdeltagelse. Motivasjon er den underliggende prosessen som setter i gang samt styrer atferden til mennesker. Den siste tiden har det vært stort fokus på hvordan trenere kan påvirke utøveres motivasjon, og da snakker man ofte om hvilket motivasjonsmiljø treneren skaper. Motivasjonsmiljøet sier noe om hva som er i fokus, hva som vektlegges og hva som verdsettes. Generelt deler man inn i to ulike typer motivasjonsmiljøer; resultatmiljø og mestringsmiljø. Et resultatmiljø har et tydelig fokus på normativ sammenligning, der det knyttes stor verdi til det å være bedre enn andre. Hovedformålet er å vinne. Et mestringsmiljø fokuserer på mestring, utvikling og innsats. Her er målet å bli bedre, sammenlignet med tidligere prestasjoner. Hovedforskjellen på de to miljøene ligger i hva som er mest kontrollerbart. I et resultatmiljø vil andres prestasjoner være avgjørende for en utøveres kompetansefølelse, og det er per definisjon bare én som kan vinne. I et mestringsmiljø derimot, vil utøvere ha mer kontroll over i hvilken grad man oppnår sine mål, og i teorien kan alle føle mestring, da de sammenlignes med seg selv og ikke hverandre.

Formålet med dette prosjektet var å undersøke potensielle nyanser i hvordan motivasjonsmiljøet i barne- og ungdomsidrett er relatert til utøveres motivasjon. Det baserer seg på to utvalg med barne- og ungdomsutøvere fra håndball og fotball, til sammen 2088 gutter og jenter. Det ble brukt kvantitativ metode, hvor utøverne svarte på spørreskjema som omhandlet treneroppførsel, og deres egen motivasjon og opplevelser i idretten.

I tråd med tidligere forskning viser funn fra dette prosjektet at et mestringsklima skapt av treneren er relatert til mer gunstig motivasjon sammenlignet med et resultatmiljø. Et mestringsmiljø var også relatert til mer trivsel, høyere opplevd kompetanse, høyere generell selvfølelse og mindre prestasjonsangst. Imidlertid viser også resultatene at effekten av et mestringsmiljø kan være mindre dersom treneren også oppfattes som kontrollerende. Altså var ikke mestringsmiljøet like sterkt knyttet til utøvernes motivasjon dersom treneren samtidig utøvde kontroll overfor dem. Eksempler på dette kan være trenere som kjefter på utøvere som er opptatt av resultatet, eller gir mer oppmerksomhet til de som er fokusert på mestring. Selv om dette kanskje gjøres i beste mening, kan det resultere i at man ikke klarer å overføre verdien av mestring og utvikling i den grad man ville dersom man implementerer et mestringsmiljø på en mer støttende måte. Det vil i så måte innebære å vise respekt for de som kanskje ikke er enig i mestringsfokuset, og være forståelsesfull overfor de utøverne som verdsetter resultat.

Et annet interessant funn er at motivasjonsmiljøet virket å få størst konsekvenser når treneren og laget var enige om hvilket motivasjonsmiljø treneren skapte. Dette sier nok noe om kvaliteten på forholdet dem imellom, og at det er viktig med en felles forståelse for hvilket type miljø man faktisk befinner seg i. Da man sammenlignet det motivasjonsmiljøet utøverne rapporterte med det treneren rapporterte, fant vi store avvik. Rundt 60% av trenerne rapporterte noe annet enn lagene sine. Halvparten av disse rapporterte mer positivt, mens den andre halvparten rapporterte mer negativt, sammenlignet med utøverne. Dette viser at trenere kanskje ikke alltid er helt klar over hvordan de blir oppfattet av utøverne, og det er viktig med god kommunikasjon for å avdekke slike uoverensstemmelser.

Funnene understreker viktigheten av et mestringsfokus, både hos trenere og utøvere, ettersom det å vektlegge mestring og utvikling ser ut til å gi en bedre idrettsopplevelse. Prosjektet belyser også en del av kompleksiteten ved unge utøveres motivasjon for idrett, og i forholdet mellom motivasjon og treneroppførsel. Det er viktig at trenere vektlegger mestring uten å tvinge dette fokuset på utøverne. Samtidig bør de også etterstrebe en god relasjon med utøverne, slik at det klimaet de skaper blir oppfattet slik som det er ment. Videre forskning på dette temaet vil være avgjørende for god trener- og veilederutdanning, og fremtidige studier burde se på disse forholdene over tid, slik at vi får en større forståelse for hvordan en endring i motivasjon foregår. 

Artikler

1. Gjesdal, S., Appleton P.R. & Ommundsen, Y. (2017). Both the “what” and “why” of youth sports participation matter; a conditional process analysis. Frontiers in Psychology, 8, 659, 1-12. DOI: 10.3389/fpsyg.2017.00659.

2. Gjesdal, S., Haug, E.M. & Ommundsen, Y. (2018). A conditional process analysis of the coach-created mastery climate, task goal orientation, and competence satisfaction in youth soccer: The moderating role of controlling coach behavior. Journal of Applied Sport Psychology, 1-15. DOI: 10.1080/10413200.2017.1413690.

3. Gjesdal, S., Stenling, A., Solstad, B.E. & Ommundsen, Y. (2019). A study of coach-team perceptual distance concerning the coach-created motivational climate in youth sport. Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports, 29(1), 132-143. DOI: https://doi.org/10.1111/sms.13306.