Fysioterapi i hverdagsrehabiliteringsteam

Doktorgradssammendrag i Fysioterapeuten 3/2020. 

Fagartikkel

Marianne Eliassen, fysioterapeut, ph.d. UiT Norges arktiske universitet, Institutt for helse og omsorgsfag.

Hovedveileder: Førsteamanuensis Siri Moe, fysioterapeut, ph.d., UiT Norges arktiske universitet, Institutt for helse og omsorgsfag.

Biveileder: Professor Nils Henriksen, ph.d., UiT Norges arktiske universitet, Institutt for helse og omsorgsfag.

Originaltittel: Physiotherapy practice in reablement services. A qualitative study with observations and interviews.

På bakgrunn av stadig økende antall eldre og personer med sammensatte helseutfordringer har norske helsemyndigheter fremmet et behov for reorganisering av helse- og omsorgstjenester. Strategier som fremmer selvstendighet og mestring i kombinasjon med bærekraftig tjenesteorganisering er foreslått som løsning. Hverdagsrehabilitering er i tråd med denne satsningen, og er en tidsavgrenset, målrettet og tverrfaglig hjemmerehabilitering som retter seg mot personer som har, eller står i fare for, funksjonsfall. Profesjonsutøvere som fysioterapeuter, ergoterapeuter og sykepleiere har en veiledende funksjon overfor hjemmetrenere, som er de som utfører den daglige treningen med brukerne. Fysioterapeuter som inngår i hverdagsrehabilitering får nye roller og oppgaver som veiledning, samhandling og oppgavedelegering. Problemstillingen for denne avhandlingen var derfor: Hvordan kan innføringen av hverdagsrehabilitering utfordre tradisjonell profesjonskultur i fysioterapi?

Studien baserte seg på feltarbeid i sju norske hverdagsrehabiliteringsteam. Det ble gjennomført observasjoner på arbeidsplassen, hvor samspill mellom teamets ansatte var sentralt. I tillegg ble sju fysioterapeuter, sju hjemmetrenere og sju brukere rekruttert til å delta i videoobservasjoner av brukerintervensjoner. Det ble også gjennomført individuelle intervju med fysioterapeutene og hjemmetrenerne (N=14). Hvert team ble besøkt to ganger. Ved oppstart av ny bruker fokuserte vi på undersøkelse og veiledning. Deretter ble det gjennomført nye feltobservasjoner halvveis i brukerens behandlingsforløp for å se på tiltak og hvordan brukerne ble fulgt opp underveis. Alt datamateriale ble gjort om til tekst, og deretter analysert ved hjelp av tematisk tekstanalyse.

I artikkel 1 identifiserte vi to typologier av hverdagsrehabilitering: Fiksert og fleksibelt team. I de fikserte teamene var arbeidsoppgavene tydelig definert og avgrenset. De ansatte fulgte i stor grad en skjematisk plan for fremgangen og gjennomførte gjerne standardiserte tester og «ferdig-treningsprogram». I de fleksible teamene var organisasjonsformen mer flytende, og fysioterapeutene var ofte innom brukeren. I tillegg til standardiserte tester gjorde de også individuelle funksjonstester. Bevegelseskvalitet og kontinuerlig tilpasning var sentralt.

I artikkel 2 undersøkte vi innholdet i veiledningspraksiser mellom fysioterapeuter og hjemmetrener. Vi identifiserte tre ulike former for veiledning: instruksjon, demonstrasjon og refleksjon. Særlig refleksjon var fremhevet som viktig. Denne formen for veiledning krevde tett samhandling mellom fysioterapeuten og hjemmetreneren, samt rammebetingelser for å møtes ofte.

I artikkel 3 så vi på hjemmetrenernes oppfølgning av brukerne, basert på veiledningen de hadde fått. Gjennom to empiriske caser har vi belyst ytterpunktene i variasjonsbredden. Den ene tilnærmingen; standardisering, var preget av prosedyrer og standardisering. Den andre tilnærmingen; individualisering, vektla bevegelseskvalitet og individuelle tilpasninger.

Vi så en sammenheng mellom de to typologiene (artikkel 1), innholdet i veiledningspraksis (artikkel 2) og innholdet i tjenestetilbudet (artikkel 3).  I de fikserte teamene så vi en enveis veiledning hvor fysioterapeuten videreformidler et rehabiliteringsopplegg som hjemmetreneren i stor grad fikk ansvaret for å utføre på egenhånd. I disse teamene ble tilnærmingen rutinepreget og gjerne basert på standardiserte treningsprogrammer som var veldig like til alle brukerne. I de fleksible teamene foregikk veiledningen kontinuerlig, og gjennom felles refleksjoner kom teamet i fellesskap frem til løsninger. Dette resulterte i et mangfold av individuelt tilpassede tilnærminger som ble justert fortløpende etter hvert som brukerens funksjon endret seg.

I et profesjonsteoretisk perspektiv har vi tatt utgangspunkt i de to typologiene, og studert hvordan fysioterapi som fag kan utfordres av den nye tjenesteformen. Det rutinepregede og standardiserte arbeidet i de fikserte teamene gjorde det enklere å stratifisere og delegere oppgaver til andre, men det gav liten mulighet for å individualisere og tilpasse tiltak. I kontrast til tradisjonelle kjerneverdier i fysioterapifaget som dreier seg om individuell tilnærming til kropp og funksjon kan arbeidsformen klassifiseres som en såkalt mekanisk spesialisering, noe kan redusere faglig autonomi og profesjonell og kontekstuell fleksibilitet i faget.

En av bekymringene ved interprofessionelt teamarbeid har vært nettopp at dette potensielt kan føre til generalisering og deprofesjonalisering hvor profesjonene mister sin særkompetanse. Dette var likevel ikke tilfelle i de fleksible teamene hvor fysioterapeutene kombinerte kjernekompetansen sin med ny kompetanse ervervet gjennom samhandling i teamet, og i så måte utvidet sin profesjonsgrense mot et mer helhetlig perspektiv på funksjon. Dette krevde riktignok tid, ressurser og rammebetingelser for samhandling og fleksibilitet.

Studien bidrar med kunnskap om fysioterapi- og veiledningspraksis i hverdagsrehabilitering, men er også et viktig bidrag for profesjonsfaglige spørsmål om hvilken retning vi ønsker å gå som faggruppe. 

Artikler

1. Eliassen, M., Henriksen, N., Moe, S. (2018). Variations in physiotherapy practices across reablement settings. Physiotherapy theory and practice. DOI:10.1080/09593985.2018.1481162

2. Eliassen, M., Henriksen, N., Moe, S. (2018). Physiotherapy Supervision of Home Trainers in Interprofessional Reablement Teams. Journal of interprofessional care. DOI: 10.1080/13561820.2018.1541877

3. Eliassen, M., Henriksen, N., Moe, S. (2018). The Practice of Support Personnel, supervised by Physiotherapists, in Norwegian Reablement Services. Physiotherapy research international. DOI: 10.1002/pri.1754

Nyheter

Les mer

Fag og vitenskap

Les mer

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten