Fedmekirurgi: Siste utvei til et bedre liv?

Doktorgrad i Fysioterapeuten 3/2014.

Fagartikkel

Karen Synne Groven, fysioterapeut, Det medisinske fakultet, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo. Veiledere: Professor Gunn Engelsrud, Professor Målfrid Råheim. Disputas fant sted 16. januar, 2014 ved UiO. Arbeidet er finansiert av Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter.

Orginaltittel: Striving for healthy lives, striving for social acceptance. Women’s experiences following gastric-bypass surgery.

Fedmekirurgi er på få år blitt en medisinsk prosedyre med eksplosiv vekst. Stadig flere personer med sykelig overvekt søker denne behandlingsmetoden, og nyere studier anslår at 70-80 % er kvinner. Det finnes imidlertid lite forskningsbasert kunnskap om hvordan kvinners livssituasjon blir etter å ha gjennomgått denne behandlingen. 

Avhandlingens overordnede hensikt har vært å utforske kvinners livssituasjon etter gastric bypass kirurgi. Dette gjøres ved å ta utgangspunkt i erfaringene til 22 norske kvinner. Følgende forskningsspørsmål belyses:

Hvordan erfarer kvinner mat og spising etter operasjonen?

Hvordan erfares det å leve med en slankere og lettere kropp?

Hvordan erfares fysisk aktivitet og trening etter operasjonen?

Hvordan erfarer kvinnene å leve med endringer i mage/tarmsystemet og samtidig skulle endre mat og aktivitetsvaner?

Funnene viser at det å skulle endre seg selv og sine vaner og samtidig leve med delvis påtvungne bivirkninger er en pågående, krevende og dels uforutsigbar prosess. Selv om helseproblemer, kroppslige symptomer og bekymringer som kvinnene hadde strev med før operasjonen ble mindre dominerende – eller ble borte – så måtte kvinnene forholde seg til nye plager og utfordringer.

Ved å sammenligne erfaringene til kvinner som alle har gjennomgått den samme typen operasjon, bidrar avhandlingen med ny kunnskap både når det gjelder de helsefremmende aspektene ved operasjonen og hva det innbærer å skulle leve med bivirkninger etter slike inngrep. 

Avhandlingen får også frem at ikke bare helseproblemer, men også skam og sosial stigmatisering fikk betydning for kvinnenes valg av fedmekirurgi. Kvinnene vurderte kirurgi som deres siste utvei til et bedre liv. At de var villige til å risikere alvorlige komplikasjoner og irreversible bivirkninger for å oppnå dette, indikerer hvor problematisk det er å være overvektig i dagens samfunn. Slik sett peker funnene videre fra kvinnenes erfaringer til hvordan samfunnet, helsepersonell og menigmann vurderer de som er større og tykkere enn seg selv.

I lys av disse funnene er det betimelig å spørre hvilken valgfrihet kvinnene egentlig hadde når spørsmålet om behandlingsmetode kom opp tatt i betraktning hvordan de selv og andre anså valg av operasjon som en siste utvei.

Til tross for forventninger om operasjon som siste utvei, må kvinnene fortsatt arbeide hardt med endring av livsstil, noe som ikke skiller seg fra konservativ behandling. Avhandlingen synliggjør konsekvensene av et ensidig biomedisinsk årsak/virkning perspektiv på overvektsproblematikken, der «løsningen» knyttes til trening, kosthold og disiplinering av kroppen.

Artikler:

1. Groven, K. S., Råheim M., & Engelsrud G. (2010). My quality of life is worse compared to my earlier life. Living with chronic problems after weight loss surgery. International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being. 5 (4), DOI:10.3402/qhw.v5i4.5553.

2. Groven K. S., Engelsrud G. & Råheim M. (2012). Living with bodily changes after weight loss surgery. Women’s experiences of food and dumping. Phenomenology & Practice, 6 (1), pp. 36-54.

3. Groven K. S., Råheim M., & Engelsrud G. (2013). Dis-appearance and dys-appearance anew: living with excess skin and intestinal changes following weight-loss surgery.  Medicine, Health Care and Philosophy, 16, pp. 507-523.

4. Groven, K. S., Råheim M. & Engelsrud G. (2013). Changing bodies, changing habits: Women’s experiences of interval training following gastric bypass surgery. Health Care for Women International. DOI: 10.1080/07399332.2013.794465.