Viktigheten av dosering ved trening for personer med hofteartrose: En systematisk oversikt og meta-analyse

Skrevet av Tuva Moseng, fysioterapeut og Ph.d.-stipendiat ved Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering (NKRR), Diakonhjemmet Sykehus.  

Bakgrunn

Effekten av trening for personer med hofteartrose har tidligere blitt evaluert i systematiske oversiktsartikler (1, 2). Resultatene fra disse har vist at trening kan redusere smerter og forbedre fysisk funksjon. Effektstørrelsene er imidlertid små til moderate, og det finnes lite kunnskap, både om hvilke mekanismer som gjør trening effektivt, og med hvilken dose treningen bør foregå. Tidligere forskning har sannsynliggjort at effekten av trening på smerte og fysisk funksjon oppstår gjennom de fysiologiske endringene treningen induserer, for eksempel økning i styrke og bevegelighet.  For at personer med hofteartrose skal oppnå god effekt av trening, er det derfor viktig å trene med så høy dose at disse fysiologiske endringene faktisk inntreffer.  

The American College of Sports Medicine (ACSM) har utviklet anbefalinger for trening av friske personer, som også kan tilpasses personer med kroniske sykdommer (3). Disse anbefalingene inkluderer detaljerte beskrivelser av anbefalt treningsdose. Tidligere publiserte randomiserte kontrollerte studier som undersøker effekten av trening for personer med hofteartrose viser stor variasjon med tanke på hvilken type trening som er foreskrevet, dosering, veiledningsmengde og i hvilken grad treningen er gjennomført. Det er foreløpig ikke undersøkt om treningsprogrammer som er foreskrevet i henhold til doseringsanbefalingene fra ACSM vil vise større effekter på smerte og fysisk funksjon sammenlignet med studier med treningsprogrammer som ikke er i henhold til disse anbefalingene. 

Formålet med denne meta-analysen var å sammenligne effekten på smerte og fysisk funksjon av landbaserte, veiledede treningsprogrammer for personer med hofteartrose som er gitt i henhold til anbefalingene fra ACSM mot programmer som ikke er i henhold til ACSM.  

Metode

Vi gjorde et systematisk søk i databasene Ovid MEDLINE, Embase, AMED, Cinahl og Cochrane CENTRAL fra opprinnelsesdato til april 2016. Søket ble begrenset til publikasjoner på engelsk, norsk, svensk og dansk. Litteraturlistene til relevante systematiske oversiktsartikler og andre artikler ble også gjennomgått. Ved behov for mer utfyllende informajoen ble forfatterne av relevante studier kontaktet. Randomiserte kontrollerte studier som undersøkte effekten av trening for deltagere med symptomatisk hofteartrose som ikke hadde gjennomgått operasjon, ble inkludert. Intervensjonen skulle være landbaserte treningsprogrammer, og kontrollintervensjonen kunne være ingen behandling eller en hvilken som helst behandling som ikke var relatert til trening. To av forfatterne gikk gjennom søket uavhengig av hverandre og vurderte artiklene opp mot inklusjonskriteriene.  

Selvrapportert smerte og fysisk funksjon var hovedutfallsmål, og resultatene fra disse ble inkludert i meta-analysen der den standardiserte gjennomsnittsdifferensen (SMD) ble beregnet. Treningsprogrammene i de inkluderte studiene ble evaluert mot treningsanbefalingene fra ACSM. Hvert spesifikt kriterie som intensitet, varighet og antall repetisjoner i treningsprogrammet ble skåret på en skala fra 0-2 poeng. To poeng ble gitt dersom det spesifikke kriteriet var i tråd med anbefalingene, ett poeng ble gitt dersom det var usikkert om kriteriet var oppfylt, og null poeng ble gitt dersom kriteriet ikke var oppfylt. Deretter ble den sammenlagte oppfyllelsesgraden for treningsprogrammet mot ACSM anbefalingene beregnet for hver enkelt studie. Studier med oppfyllelsesgrad ≥75 % ble klassifisert som «høy grad av oppfyllelse», mens studier med <75 % ble klassifisert som «usikker grad av oppfyllelse». Deretter ble studiene med høy og usikker grad av oppfyllelse delt inn i to ulike subgrupper i meta-analysen. Effektstørrelsen (SMD) ble tolket etter følgende kategorisering: 0.2 liten; 0.5 moderat; >0.8 stor. Resultatene fra analysen i de to subgruppene ble deretter sammenlignet ved bruk av Cochran’s Q test og Higgings’ I2 statistikk. For å undersøke validiteten av resultatene ble det også utført sensitivitetsanalyser. Vi undersøkte effekten av antall veiledede treningsøkter og gjorde analyser der det ble benyttet cut off på 100 % og 50 % oppfyllesgrad av ACSM kriteriene. Det ble også utført meta-regresjonsanslyse for å undersøke sammenhengen mellom grad av oppfyllelse av ACSM anbefalingene og effekt på smerte og fysisk funksjon.

To av forfatterne vurderte hver av de inkluderte studiene for «risk of bias», gjennom bruk av verktøy for dette formålet utviklet av Cochrane gruppen (4).  

Resultater

Litteratursøket resulterte i 2336 publikasjoner.  Etter fjerning av duplikater gjenstod 1708 publikasjoner som ble screenet på tittel og sammendrag. Totalt ble 45 publikasjoner lest i fulltekst. Tolv publikasjoner oppfylte inklusjonskriteriene og ble tatt med i denne systematiske oversikten. Disse studiene inkluderte til sammen 1202 deltagere med hofteartrose. Gjennomsnittsalderen var 66 år (variasjonsbredde 58-71). Gjennomsnittlig andel kvinner var 63 % (variasjonsbredde 41 % -74 %). To studier rekrutterte deltagere som stod på venteliste for protesekirurgi, mens i seks andre studier var dette et eksklusjonskriterie. Treningsperiodene i de inkluderte studiene varte fra fem til tolv uker. Antall veiledede treningsøkter var fra mindre enn én økt per uke til tre økter per uke. I alle studiene utgjorde styrketrening en stor del av treningsprogrammet. I ni studier var bevegelighetstrening også en del av treningsprogrammet, mens det i to studier ble beskrevet at også kardiorespiratorisk trening var en del av treningsprogrammet. Ti av tolv inkluderte studier ble vurdert til å ha en overordnet lav «risk of bias». Syv studier ble vurdert til å oppfylle ACSMs treningsanbefalinger med ≥ 75 %, mens fem studier hadde en lavere oppfyllelsesgrad.

For smerte var effektstørrelsen for alle studiene liten, SMD -0.24 (95% KI -0.42, -0.06), i favør av trening sammenliknet med ikke-trening. Studier med treningsprogram som var dosert i henhold til ACSM anbefalingene viste en moderat effekt på smerte, SMD -0.42 (95% KI -0.58, -0.26, mens for studier som ikke var i henhold til anbefalingene var effekten liten, SMD 0.05 (95% KI -0.35, 0.25), og ikke signifikant. En sammenligning av resultatene i de to subgruppene viste at det var signifikant forskjell på effekten av treningsintervensjonen på smerte mellom studiene som hadde dosert treningen i henhold til ACSM anbefalingene og de som ikke hadde det (Chi2 =4.64, p= 0.03. I2 =78.5%).

For fysisk funksjon var effektstørrelsen for alle studiene liten til moderat, SMD -0.34 (95% KI -0.50, -0.18) i favør av trening sammenlignet med ikke-trening. For studiene med treningsprogrammer som var dosert i henhold til ACSM anbefalingene var effektstørrelsen for fysisk funksjon moderat, SMD -0.41 (95% CI -0.58, -0.24). For gruppen av studier som ikke hadde dosert treningen i henhold til anbefalingene var effekten liten, SMD -0.23 (95% CI -0.52, 0.06). Testen for å undersøke forskjell mellom subgruppene viste ingen signifikant forskjell mellom gruppene (Chi2 =1.20, p=0.27. I2 =16.8%). Funnene fra sensitivitetsanalysene støttet funnene fra hovedanalysen. 

Konklusjon

Resultatene fra denne systematiske oversiktsartikkelen og meta-analysen viser at dosering har betydning for effekt av veiledet, landbasert trening for personer med hofteartrose. Studier med treningsprogrammer som i høy grad er dosert i henhold til anbefalingene fra ACSM oppnår signifikant større bedring i smerte og ikke-signifikant større bedring i fysisk funksjon sammenlignet med treningsprogrammer med usikker oppfyllelse av disse anbefalingene.  

Litteraturliste

1. Fransen M, McConnell S, Hernandez-Molina G, Reichenbach S. Exercise for osteoarthritis of   the hip. The Cochrane database of systematic reviews. 2014;4:Cd007912.

2. Hernandez-Molina G, Reichenbach S, Zhang B, Lavalley M, Felson DT. Effect of therapeutic exercise for hip osteoarthritis pain: results of a meta-analysis. Arthritis and rheumatism. 2008;59(9):1221-8.

3. Garber CE, Blissmer B, Deschenes MR, Franklin BA, Lamonte MJ, Lee IM, et al. American College of Sports Medicine position stand. Quantity and quality of exercise for developing and maintaining cardiorespiratory, musculoskeletal, and neuromotor fitness in apparently healthy adults: guidance for prescribing exercise. MedSciSports Exerc. 2011;43(7):1334-59.

4. Higgins JP, Green S. Cochrane handbook for systematic reviews of interventions: Version 5.1.0 [updated March 2011]. The Cochrane Collaboration. Tilgjengelig fra: http://handbook.cochrane.org.