Stolt av FYSIOPRIM etter 10 år

– Vi kan være stolte. Vi har gitt gode bidrag innenfor vårt mandat og har lagt grunnlag for langsiktig forskning, solide resultater og rekruttering til klinisk forskning i primærhelsetjenesten. Vi har levert på alle punkter, selv om vi har levert bedre på enkelte enn på andre, sier Vøllestad, som til daglig er professor ved Avdeling for tverrfaglig helsevitenskap ved Universitetet i Oslo.

Hun referer til ambisjonene som Fysiofondet satte opp i utlysningen av midler i 2009 (se nederst i saken), og mener de har innfridd. Vøllestad viser blant annet til at de har skapt nye samarbeidsrelasjoner mellom kommuner og akademia.

– Da vi startet, var det svært få samarbeidsarenaer for forskning i kommunene. Vi har derfor forsøkt ut flere måter for å skape samarbeid og involvering på tvers. Noen av disse har fungert bra, mens andre lyktes vi mindre med, sier hun.

Ingen plikt til å forske

Samtidig mener hun det har vært utfordrende at kommunene ikke hadde friske midler til forskning. De hadde folk, men ikke penger, sier hun. Fysioterapilederne syntes det var vanskelig å prioritere tid til forskning fordi det kunne gå ut over klinisk arbeid.

– Flere kommuner så fordelen av å investere i forskning, mens andre sa nei. Kommuner har et medvirkningsansvar, men ingen har plikt til faktisk å gjøre forskning. Trondheim kommune har vært vår spydspiss. Både de og noen andre av våre samarbeidskommuner er nå involvert i forsøk med universitetskommuner. Dette er gode tiltak der vi tror erfaringene fra FYSIOPRIM er nyttige. I slike tiltak deltar dessverre ikke de mindre kommunene, sier Vøllestad.

For tidlig ute?

Selv om kommune-Norge ikke er klare til å overta alt forskningsprogrammet har bygget opp, mener hun ikke de var for tidlig ute. Det hadde trolig ikke hjulpet å vente noen år. Midlene fra Fysiofondet var helt nødvendige for å få fysioterapiforskning i kommunene på kartet, sier Vøllestad. Hun er imidlertid enig i at prosjektet ikke forlenges.

– Vi har utrettet mye. Kanskje er det andre tiltak som bør til nå, som et tverrprofesjonelt program med fysioterapeuter, leger, sykepleiere og andre helseprofesjoner? Forskningsmiljøene i FYSIOPRIM vil sikre videre drift av databasen vi har opprettet, hvor det ligger mye data som kan brukes i forskning, sier Vøllestad.

– Det er også viktig for oss å videreutvikle samarbeidet som er etablert mellom kommuner, klinikere og forskere.

Var fremsynte

Også professor Ottar Vasseljen ved NTNU – som har vært sentral i arbeidet med FYSIOPRIM – er fornøyd.

– Dette har vært et nybrottsarbeid og Fysiofondet var fremsynte i å satse på forskning, utvikling av samarbeidsmodeller og nye verktøy for datainnsamling og kunnskapsformidling i primærhelsetjenesten. Nå er utfordringen å videreføre satsningen og implementere kunnskapen i praksis, sier NTNU-professoren.

Fornøyd Fysiofondleder

Styreleder i Fysiofondet, Eilin Ekeland, mener forskningsprogrammet har vært forut for sin tid. Hun betegner prosjektet som «rimelig vellykket».

 – FYSIOPRIM har vært den største satsingen vi har gjort innen forskning, og jeg mener de har innfridd. Målene var ambisiøse. Kommunene var for ti år siden ikke rigget til å drive med egen forskning. Jeg tror ikke FYSIOPRIM ville fått støtte fra andre hold. Det var derfor viktig og nyttig å ha et stort prosjekt den gangen. Det er samtidig ikke gitt at en slik stor satsing er viktig fremover nå, og vi har på nåværende tidspunkt ingen planer om noen ny storsatsning, sier hun.

I januar kommer Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) med sin evaluering.

Tidsskriftet har spurt flere fysioterapeuter utenfor FYSIOPRIM om de kan vurdere hvordan det har gått med forskningsprogrammet. Disse sier at de ikke har den fulle oversikten, og har derfor ikke kommet med kommentarer.

Fysioterapeuten har flere saker om FYSIOPRIM denne uka.

Ambisjonene da Fysiofondet lyste ut midler

• Legge grunnlag for langsiktig forskning, solide forskningsresultater og rekruttering til klinisk forskning i primærhelsetjenesten
• Stimulere til forskning som resulterer i gjensidig utnyttelse av kunnskap fra grunnforskning, klinisk
  forskning og pasientbehandling
• Styrke samhandlingen mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og mellom ulike aktører i primærhelsetjenesten
• Få kunnskap om de samfunnsøkonomiske gevinstene av fysioterapi ved muskelskjelettlidelser og nevrologisk sykdom
• Styrke grunnlaget for bedre pasientforløp
• Styrke kunnskapsgrunnlaget for god faglig og administrativ kvalitet på fysioterapitjenesten i primærhelsetjenesten
• Bedre helsen for brukere i primærhelsetjenesten
• Skaffe et bedre beslutningsgrunnlag for forvaltning og politiske myndigheter