Trude Nordskag
Fysioterapeuter i Kristiansund har prøvd ut mange ulike arbeidsmetoder for tverrfaglig oppfølging i hjemmet, men vi savner varige strukturer og sterkere involvering, sier Trude Nordskag, tillitsvalgt for fysioterapeutene. (Foto: privat)

Sliter med å ta imot pasienter fra sykehusene

Flere kommuner i landet sliter med å ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehusene. I Kristiansund etterlyser fysioterapeutene å være mer involvert når tiltak og strukturer skal velges.

Nyheter

Tidsskriftet Sykepleien har hentet inn tall fra helseforetakene. De viser at norske kommuner de siste tre årene er blitt fakturert for over 150 000 overliggerdøgn. Det vil si for utskrivningsklare pasienter som ble liggende på sykehus i påvente av et kommunalt tilbud.

Dette har kostet kommunene rundt 700 millioner kroner. Ifølge Sykepleiens oversikt var det Kristiansund kommune som lå dårligst an i 2018 sett opp mot innbyggertallet. Helse Møre og Romsdal fakturerte Kristiansund kommune for over 2750 overliggerdøgn i fjor.

-Kommunen sliter med kapasiteten for å ta imot utskrivningsklare pasienter, særlig for de pasientene som har sammensatte medisinske utfordringer hvor mange trenger heldøgns pleie og omsorg. Dette har de siste par årene tatt stor plass og fokus i arbeidet innenfor helse. Det har kanskje gått på bekostning av andre pasientgrupper, sier Trude Nordskag, tillitsvalgt for fysioterapeutene i Kristiansund kommune.

Sendes til hjemmet

Kommunalsjef for helse, sosial og pleie og omsorg i Kristiansund, Siv Iren Stormo Andersson, sier at de har klart å håndtere utfordringene bedre i år, men medgir at de fortsatt ligger for høyt. Hun forteller til sykepleien.no at kommunen overfører et høyt antall pasienter til hjemmet, fordi de mangler institusjonsplasser.

Kommunalsjefen er ellers opptatt av at de får til dels veldig syke pasienter, og understreker at sykehusene alene sitter på definisjonsmakten av hva som regnes som «utskrivningsklar».

For syke for innsatsteam

Stormo Andersson viser til at de blant annet har gjort forsøk med innsatsteam der de legger vekt på rehabilitering i hjemmet.

-Vår erfaring med innsatsteam var at mange av de utskrivningsklare pasientene var for syke til å kunne nyttiggjøre seg av fysioterapi. De hadde større behov for medisinsk oppfølging fra andre faggrupper, forteller fysioterapeut Nordskag.

Mange utprøvinger

Den tillitsvalgte forteller at fysioterapeuter gjennom det siste tiåret har vært involvert i å prøve ut mange ulike arbeidsmetoder for tverrfaglig oppfølging i hjemmet, som utredningsteam, rehabilitering i hjemmet, hverdagsrehabilitering og innsatsteam.

-Kommunen har også økt fokus på forebyggende tjenester, blant annet gjennom friskliv og mestring og økt bruk av frivillighet. Vi har gjennom alle disse utprøvingene mange gode erfaringer og resultater å vise til. Men slik jeg som tillitsvalgt ser det, er en av de største utfordringene at ingen har klart å se på disse gode erfaringene på en helhetlig måte. De skulle vært brukt til å lage en varig struktur og arbeidsmetode for tverrfaglig samarbeid og rehabilitering som var forankret i alle ledd. Metodene vi har testet ut, har ofte ikke vært forankret godt nok hos alle involverte enheter og høyt i ledelsen, sier hun.

Nordskag ser flere negative sider ved at de stadig må endre arbeidsmetoder og omorganisere.

-Da er det utfordrende å bygge god kvalitet, stabilitet og tverrfaglig samarbeid i tjenestene, sier hun. 

Ønsker å være mer involvert

Nordskag mener at det må varige tilbud som er tilpasset ulike nivåer hos pasientene på plass, fra forebygging, til begynnende tap av funksjon til mer sammensatt rehabilitering i hjemmet.  

Hun ønsker at fysioterapeutene blir sterkere involvert når kommunen skal lage planer og velge strukturer.

-Som fysioterapeuter mener vi at vår kompetanse er enda viktigere på et tidligere stadium, enn når pasienten ligger på sykehus og venter på en sykehjemsplass, sier hun.

Nyheter

Les mer

Fag og vitenskap

Les mer

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten