Sender fysioterapeuter inn i katastrofen

-Fysioterapeutene må ha gode evner til å takle stress, høy arbeidsbelastning og å bo under kummerlige forhold i telt. De må ha avklart med familien og arbeidsgiver at de kan bli borte i fire til seks uker på kort varsel, sier nødhjelpskoordinator Olav Aasland i Røde Kors.

I høst har organisasjonen hatt de tre første norske fysioterapeutene inne til kursing i hvordan man jobber på et feltsykehus. De skal jobbe med blant annet mobilisering av pasienter og lungefysioterapi. Blant de tre er 52 år gamle Signe Hordvei. Hun jobber til daglig 50 prosent som fysioterapeut med kommunal driftsavtale og 50 prosent som folkehelsekoordinator i Notodden i Telemark. Hun venter spent på å bli kalt ut.

- Operasjonsmetodene er annerledes på feltsykehus. Det er for eksempel sjelden ekstern fiksasjon ved bruddskader, men gips og strekk, og vi må dra frem gammel kunnskap om rehabilitering. Vi må i større grad stole på kliniske undersøkelser, og vi har heller ikke tilgang til hjelpemidler som her i Norge. Hjelpemidlene er kanskje heller ikke er brukbare når infrastruktur er ødelagt. Jeg tror vi må være kreative, sier hun.

Takle det uforutsette

Hordvei prøver å forberede seg på å måtte takle det uforutsette. Hun tenker at hun vil møte mennesker med traumatiske opplevelser, og kulturelle forskjeller hun kanskje ikke forstår. Samtidig må hun hjelpe under et høyt arbeidstempo.

-Det kan også være andre kulturelle måter å se sykdom og skade på, og ikke minst hva som skal til i rehabilitering. Det er ikke sikkert det er tolk tilgjengelig, så da må jeg bare kommunisere som best jeg kan og prøve å skape tillit, sier fysioterapeuten.

Aasland i Røde Kors sier at god støtte av fysioterapeut kan gjøre at pasienten kommer kjappere gjennom pasientforløpet og får mindre komplikasjoner.

-Fysioterapeutene skal også lære opp lokalt helsepersonell, så de overtar når feltsykehuset pakker sammen etter noen måneder, forteller han.

Hordvei sier at det kan bli utfordrende at hun har tilgang til pasientene i veldig kort tid. Ofte kan det skorte på rehabiliteringstilbud å skrive ut pasienten til. En viktig oppgave vil være opplæring av helsepersonell, assistenter og pårørende, så pasienten i størst mulig grad kan fortsette rehabilitering. - Det er kun én fysioterapeut i feltsykehuset av gangen, så opplæring vil være essensielt, sier Hordvei.

Må kunne dra på kort varsel

Fysioterapeutene Røde Kors har kurset, er i vanlig jobb i Norge. De må ha en avtale med arbeidsgiver om at de kan få permisjon på kort varsel i fire til seks uker om noe skjer. Går alarmen, kontakter Røde Kors fysioterapeutene de har kurset. De hører om en av dem kan dra umiddelbart. De andre får varsel om å tre inn når førstemann er ferdig med sitt opphold og skal ha avløsning.

-Jeg er heldig med at jeg har vikar i den andre 50 prosenten av driftsavtalen min, som kan steppe inn for meg, og en velvillig sjef i kommunen som har vært veldig positiv. Jeg så først etter lengre opphold utenlands, men det var ikke så lett å komme seg ut som det var tidligere. Det er uansett lettere å få til et seksukers-opplegg når man har familie og jobb, sier Hordvei.

Ikke tid til rehabilitering

Røde Kors har også tidligere hatt fysioterapeuter inne, men da på mer langvarige, eksisterende prosjekter. Etter jordskjelvet i Haiti i 2010 ble det diskusjon om hvilke humanitære standarder man skulle følge når man sender ut humanitær hjelp til katastrofer. Det var enighet om at pasienter skulle gis rehabilitering og habilitering så fort de kom inn, men leger og sykepleiere har som oftest ikke tid.

-Vi så at arbeidsbelastningen var stor, og at rehabiliteringen da ble skadelidende. Dette var et problem de andre landene i nødhjelpsarbeidet også slet med. Vi fant ut at vi burde rekruttere og lære opp fysioterapeuter for å bli med på feltsykehuset, for å nå den kvaliteten vi ønsker, sier Aasland.

Må kunne improvisere

De norske fysioterapeutene må ikke bare bo i telt og takle stress.

- De må også takle varme, annen kultur og at de ikke har samme tilgang til hjelpemidler som i Norge. Det krever at de må kunne improvisere og se løsninger, sier Aasland.

Hordvei har reflektert en del over hvordan oppholdet vil påvirke henne psykisk.

- Fysisk stress er jeg ikke bekymret for, men det vil være mye lidelse som jeg nok vil bære med meg. Kanskje spesielt hvordan katastrofer rammer barn. Jeg tror det kan bli utfordrende å komme tilbake og vite at hvis de hadde vært i Norge, kunne de fått helt andre muligheter og hjelp. Men jeg tror man må klare å være takknemlig for det man får gjort under de forutsetningene som er og være fornøyd med at man har kunnet bidra, sier fysioterapeuten.

Ikke andre skader

Aasland i Røde Kors mener at skadene personer får etter jordskjelv og flom ikke vil skille seg vesentlig fra de norske fysioterapeuter møter etter kirurgiske operasjoner i Norge. Røde Kors vil nå rekruttere enda flere fra yrkesgruppa, men de ønsker seg fysioterapeuter med erfaring fra sykehus. De behøver ikke jobbe der nå, men må ha erfaringen, understreker nødhjelpskoordinatoren.

Hordvei sier at selv om hun nå er avtalefysioterapeut, har hun tidligere jobbet på sykehus, rehabiliteringssenter og bedriftshelsetjeneste.

Hjelper andre land

Fysioterapeutene kan også bli sendt ut til feltsykehus som Røde Kors fra andre land setter opp, om det er behov.

Nordmennene vil ikke bare måtte takle naturkatastrofer. Noen ganger skjer katastrofen i urolige områder. Da må feltsykehuset likevel på plass.

-Jeg frykter at det vil bli mer og mer behov for feltsykehus framover. Med klimaendringene kan det bli enda hyppigere flom og stormer, sier Aasland.