Andrea Wensberg Kulseng
Andrea Wensberg Kulseng ved UiT Norges arktiske universitet vant NFFs studentpris 2019. Foto: Jonatan Ottesen, UiT

Rehabilitering på avstand

Så lenge fysioterapeuten gir kontinuerlig støtte og veiledning, er pasientene jevnt over positive til fysioterapi via telerehabilitering, ifølge bacheloroppgaven som vant Studentprisen 2019.

Nyheter

Oppgaven som gikk helt til topps da vinneren skulle kåres, er skrevet av Andrea Wensberg Kulseng, som nå er ute i turnustjeneste. Hun ønsket å undersøke hvordan pasientene opplever telerehabilitering. Resultatet ble bacheloroppgaven «Nært, men på avstand. En kvalitativ metasyntese om pasienters erfaring med fysioterapi via telerehabilitering».

– Da jeg var ute i praksis, la jeg merke til at pasientene ikke alltid gjorde de treningsøvelsene de ble anbefalt å gjøre hjemme. Det kunne være at de ikke helt forsto hvordan de skulle gjennomføre øvelsene, eller at de ikke likte å trene uten at fysioterapeuten var til stede. Det fikk meg til å lure på hvilke erfaringer pasientene gjør seg når de får fysioterapi gitt på avstand. I tillegg vet vi at tjenestene i samfunnet i stadig større grad blir digitalisert, også innen fysioterapiprofesjonen, sier Kulseng. Hun har studert fysioterapi ved UiT Norges arktiske universitet.

– Jeg fant flere studier om pasienters erfaringer med telerehabilitering, og bestemte meg for å bruke eksisterende forskning som grunnlag. Utfordringen var at studiene jeg valgte, baserte seg på forskjellige teknologier, og omfattet bruk av både PC, iPad og telefon, forteller hun. 

Nytt fenomen

Etter analyseprosessen sto tre hovedtemaer tilbake: Betydningen av menneskelig relasjon, motivasjon og mestring, samt utfordringer med teknologi. Det fantes ikke nok eksisterende materiale til å kunne avgrense studien til kun én diagnose eller pasientgruppe.

– Det var det jeg ønsket å gjøre da jeg startet opp, men telerehabilitering er et relativt nytt tema innen fysioterapien. Derfor ble jeg nødt til å ta utgangspunkt i telerehabilitering som fenomen, i bruk overfor ulike pasientgrupper, og med forskjellige tilnærminger. Det var til tider frustrerende å skrive om et såpass nytt tema. Mange av de jeg kontaktet for å få tak i informasjon, kunne ikke hjelpe meg fordi tematikken er så ny, sier Kulseng.

Hun brukte lang tid på å definere begrepet telerehabilitering.

– I oppgaven min betyr telerehabilitering rehabilitering gitt via videoseanser og/eller teknologi-basert veiledning av fysioterapeut, forklarer hun. 

En del av fremtidens helsetjeneste

Det finnes foreløpig få eksempler på bruk av telerehabilitering i Norge. Nasjonalt senter for e-helseforskning skriver at det verken foreligger strategiske planer eller rekvisisjonsordninger som muliggjør bruk av telerehabilitering i stor skala per i dag, og at en best mulig utnyttelse av denne rehabiliteringsformen vil kreve at helsevesenet organiseres på nytt.

Det er likevel ikke vanskelig å forestille seg at telerehabilitering vil ha en stor plass i fremtidens helsetjeneste. Rehabilitering gjennom informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) kan langt på vei opprettholde effektiv oppfølging av pasienter i et langstrakt land, der økt sentralisering og et underbemannet helsevesen vil stå seg dårlig mot en stadig større andel eldre i befolkningen. Målet med telerehabilitering er å bruke både terapeutens og pasientens tid mer effektivt.

– Hovedfokus i oppgaven har ikke vært å undersøke om telerehabilitering utfordrer tradisjonell fysioterapi. Studien er avgrenset til å gjelde hvordan pasientenes erfaringer stemmer overens med fysioterapipraksis. Tilfredsstiller telerehabilitering brukernes behov? Det er et viktig spørsmål når ny teknologi skal implementeres i fagutøvelsen, sier Kulseng. 

Et tilskudd, ikke et alternativ

I oppgaven har hun brukt kvalitativ metasyntese som metode. Etter litteratursøk i databasene PubMed, Svemed+, Embase, AMED og CINAHL, inkluderte hun fire kvalitative studier fra henholdsvis Norge, Sverige, Canada og Australia for analyse. Til sammen er 40 pasienter inkludert i metasyntesen, alle over 18 år.

Felles for de fire studiene var at fysioterapeuten først veiledet pasientene gjennom en ordinær treningssesjon. Deretter besto rehabiliteringen i oppfølging via video eller mobiltelefon, eller ved hjelp av en kort telefonsamtale. Kulseng fant at de fleste av pasientene var positive til telerehabilitering.

– Det var et interessant funn. I tillegg viser studien at kontinuerlig støtte fra fysioterapeuten var viktig for en god opplevelse. Jevnlig oppmuntring skapte tillit til behandleren og metoden. En av pasientene fortalte at det som holdt han motivert, var vissheten om at fysioterapeuten kom til å ringe. Andre oppgav at det var enklere å ha en samtale om vanskelige tema når man ikke møttes ansikt til ansikt. Det var et funn som overrasket meg, sier hun. 

Savnet det kroppslige

Telerehabilitering legger til rette for god kommunikasjon og god relasjon, men alle studiene viser at pasientene savnet den kroppslige tilnærmingen.

– Resultatet av oppgaven tyder på at telerehabilitering bør kombineres med tradisjonell fysioterapi. Per i dag vil telerehabilitering sies å være et tilskudd, ikke et alternativ. I oppgaven diskuterer jeg dette inngående, sier Kulseng.

Det er medlemmer av Fag- og utdanningspolitisk utvalg i Norsk Fysioterapeutforbund som hvert år vurderer de innsendte oppgavene og kårer vinneren av NFFs studentpris. I juryens begrunnelse for 2019 heter det blant annet at «telerehabilitering tyder på at pasienten får økt eierforhold og kontroll over forhold knyttet til sin egen helse».

– Mange av pasientene drev egenrapportering av symptomer og helsetilstand, noe som førte til økt refleksjon rundt egen helse. Flere oppga at det ga økt mestringsfølelse å selv ha kontroll over treningsøktene, sier Kulseng.

Hun mener at studiens resultat tyder på at fysioterapeutens rolle er helt sentral for at telerehabilitering skal bli en positiv opplevelse for pasienten.

– Pasientene følte nærhet til tross for avstanden. Å kunne trene i sitt eget hjem og selv kunne velge når på dagen det skulle skje, ga en følelse av uavhengighet. Noen var usikre på hvordan de skulle formidle kroppslige problemer på egen hånd, noe som muligens peker mot svakheter i organiseringen av dagens telerehabiliteringstilbud. Telerehabilitering vil derfor trolig fungere best i en kombinasjon med fysiske møter. Jeg konkluderer også med at det er behov for enkle brukerløsninger og god teknologisk kvalitet på det utstyret som skal benyttes for at telerehabilitering skal være en effektiv behandlingsform, sier Kulseng.

Holder foredrag

Hun er for tiden ute i praksis på ortopedisk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), og mener at telerehabilitering kan være et godt alternativ for enkelte av pasientene den dagen de skrives ut.

– Bruk av teknologi i praksis diskuteres her på sykehuset, og er absolutt i vinden. Jeg har holdt flere foredrag om emnet, og skal holde ett for klinikkledelsen rett over nyttår. Folk er nysgjerrige på hvilke muligheter som ligger i denne nye måten å formidle rehabilitering på, sier Kulseng.

Hun begynte å jobbe med problemstillingene tidlig i studieløpet, og mye tid og krefter har gått med til bacheloroppgaven.

– Men at jeg skulle vinne, det kom som en overraskelse, sier hun fornøyd.

Nyheter

Les mer

Fag og vitenskap

Les mer

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten