osteopati
Både Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er åpne for at osteopater og naprapater kan få autorisasjon som helsepersonell.

Positive til autorisasjon for naprapater og osteopater

Regjeringspartiene er positive til at osteopater og naprapater kan få offentlig godkjenning og autorisasjon som helsepersonell.

Nyheter

Helge Skåtun

Helge Skåtun

I 2014 søkte naprapater og osteopater om å få autorisasjon for yrkesgruppene sine. Men det ble avslag. Nå har de nytt håp. Både Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er åpne for en slik godkjenning, skriver Dagbladet.

Fremskrittspartiets helsepolitiske talskvinne Åshild Bruun-Gundersen mener helseeffekten er godt dokumentert. Venstres Carl-Eirik Grimstad sier at han ikke betrakter disse yrkesgruppene som alternative behandlere. Tvert imot er de på linje med andre utdanninger som allerede er godkjent, ikke minst kiropraktorer, sier han til Dagbladet.

Rundt 70 fysioterapeuter er osteopater

Norsk Osteopatforbund har 350 medlemmer. Forbundsleder Helge Skåtun (bildet) anslår at 70 av dem er fysioterapeuter. Han er selv en av dem. Da det ble opprettet en deltidsutdanning i osteopati i Norge i 1993, var kravet til opptak grunnutdanning i fysioterapi eller medisin.

I 2008 startet man heltidsutdanning over fire år. Fysioterapeuter kan nå starte på 2. året etter et forkurs, men må ta tre av fire år.

- Etter det har det ikke kommet like mange nye fysioterapeuter i yrket, forklarer Skåtun.

Vil beskytte profesjonen

Forbundslederen sier at den viktigste grunnen til at de ønsker autorisasjon, er for å ivareta pasientsikkerheten.

-I dag kan hvem som helst kalle seg osteopat etter et kort brevkurs. Jeg vet også om noen fysioterapeuter som har mistet autorisasjonen, som jobber som osteopat. Vi tenker at det er viktig for pasientsikkerheten at pasientene vet at de kommer til en godkjent terapeut, slik de forventer. I dag har vi ingen mulighet til å håndtere ukvalifiserte personer som velger å kalle seg osteopat, sier Skåtun.

Forbundslederen for osteopatene er også opptatt av at de vil bli kvitt alternativ-stempelet. Osteopatene er gode til å se pasienten som en helhet ved å vurdere sammenhengen mellom pasientens plager, kropp og hverdag, mener han.

Regnes som alternativ behandling

Osteopati og naprapati er begge juridisk regnet som alternativ behandling i Norge, sier Vinjar Magne Fønnebø, direktør ved Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM). Han sier at dette følger av definisjonen av alternativ behandling i Lov om alternativ behandling av sykdom av 2004. Direktøren blir spurt om hva han tenker er fordeler og ulemper med slik behandling, og om behovet.

-Det er opp til pasienter å vurdere fordelene og/eller ulempene ved behandling hos naprapat eller osteopat. Behov for naprapater og osteopater i norsk helsetjeneste vil avgjøres av pasientadferd i det frie marked av helsehjelptilbud som eksisterer. Uavhengig av pasientetterspørsel kan helsemyndighetene til enhver tid vurdere om det vil være formålstjenlig å styrke pasientsikkerheten ved å kreve autorisasjon fra enkelte helseprofesjoner, sier han.

Mener fysioterapeuter dekker behovet

Forbundsleder Fred Hatlebrekke i Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) mener derimot at fysioterapeuter dekker behovene innen muskel- og skjelettlidelser i fullt monn. Han ser ikke behov for å ta inn en ny yrkesgruppe, som han mener er basert på samme teorigrunnlag som fysioterapi og medisin.

Det er Helse- og omsorgsdepartementet som beslutter om en helseprofesjon skal få autorisasjon eller ikke. Det skjer etter søknad og vurdering gjort av Helsedirektoratet.

Vil redusere helsekøene

Skåtun mener at autoriserte osteopater vil redusere helsekøene ved at flere får behandling raskere. Hatlebrekke stiller seg tvilende til denne påstanden.

-Fysioterapi er en del av lovpålagt kommunal helsetjeneste. Da er det mer fornuftig å dimensjonere antallet fysioterapeuter etter behovene som ble avdekket etter samhandlingsreformen og bruke ressursene der. Det er allerede en velfungerende tjeneste, mener han.

Forbundslederen for osteopatene blir spurt om han ser for seg at osteopatene vil be om å få hjemler og offentlig refusjon.

-Det har vi ikke tatt stilling til ennå. Vi ønsker å være en del av helsevesenet, og en profesjon som eksempelvis leger kan henvise til, sier han.

Skåtun understreker at de ikke er ment å være istedenfor fysioterapeutene, men i tillegg til. Hatlebrekke sier at fysioterapeutene allerede er en stor gruppe som jobber tett med de andre profesjonene i helsetjenesten. Da bør man heller sette inn støtet der, enn å utvide med flere grupper.

-Den store utfordringen muskel- og skjelettlidelser utgjør, løses ikke ved å autorisere en ny helsepersonellgruppe, det må helt andre tiltak til, sier han.

NFF-lederen viser til all forskningen som er gjort innen fysioterapi de siste 30 årene, og at nærmere 200 fysioterapeuter nå har doktorgrad. Han er også opptatt av at fysioterapeuter som praktiserer som osteopater, vil få utfordringen med dobbelt autorisasjon.

Godkjent i flere land

Osteopatforbundet viser til at i flere land, som Danmark, Finland og Island, har osteopater fått offentlig autorisasjon.

I 2014 kommenterte helse- og omsorgsminister Bent Høie hvorfor det ble avslag den gangen:

– Det er viktig med sterke fagprofesjoner, men en utvikling med stadig nye autoriserte grupper kan føre til en mer fragmentert og profesjonsdelt helse- og omsorgstjeneste. Det at enkelte av personellgruppene kan ha autorisasjon, godkjenning eller tittelbeskyttelse i et annet europeisk land, er ikke i seg selv noe avgjørende argument for at gruppen skal gis autorisasjon også i Norge, skrev han i en pressemelding.

Skåtun understreker at det har vært en stor økning av osteopatibehandlinger i Norge.

-Trenden i Europa er at det utvides med flere tilbud til pasientene. Politisk ledelse i Norge er nå positive og det er på tide at osteopatenes ekspertise på muskel- og skjelettplager tas i bruk i det etablerte helsevesen, sier han.