Positive tegn med ParkinsonNet

-Kompetansen øker og det er tegn til bedre samhandling internt i kommuner og mellom helsenivåene, sier prosjektleder for ParkinsonNet, Thomas Rannstad Haugen, i Helsedirektoratet.

ParkinsonNet vurderes så langt som nyttig av både deltakere og brukere.

-Jeg har veldig positive erfaringer så langt i pilotprosjektet, og er glad for at perioden forlenges. Det er viktig for å ha god nok tid til å etablere nettverket og kompetansen i Norge, sier fysioterapeut Per Ola Wold-Olsen. Han jobber både ved Unicare Fram rehabiliteringssenter og som trainer i ParkinsonNet.

Vil endre behandlingen

20 fysioterapeuter er med i piloten i Rogaland, mens 17 er med i Oslo.

-Slag er et eksempel på et område mange fysioterapeuter kan noe om. Men når det gjelder Parkinsons, sa mange at dette kunne de ikke nok om, forteller Kristin Borch. Hun leder fysioterapeutene på nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus.

Etter grunnkurset sa alle fysioterapeutene «ja» til spørsmålet om de sannsynligvis kommer til å endre sin behandling av Parkinson-pasienter. De fleste sa også at de trodde ParkinsonNet kom til å forbedre livet til pasientene.

Utfordringene for avtalefysioterapeuter

Koordineringsgruppa har laget en rapport midtveis i pilotperioden, som startet i 2017 og er utvidet til ut 2019.

Prosjektet har rekruttert fysioterapeuter både fra kommunal helse- og omsorgstjeneste og privatpraktiserende. Det er en potensiell utfordring at disse taper inntekt når de deltar på kurs og fagsamlinger i regi av ParkinsonNet. Et eventuelt nasjonalt ParkinsonNet i Norge må finne andre insentiver som gjør deltakelse attraktivt, mener Haugen.

Fysioterapeuter i Norge har ingen nasjonale retningslinjer for oppfølgning av personer med parkinsonisme, men bruker i stedet en europeisk retningslinje.

Får hjelp først når behovet er stort

Koordineringsgruppa anmerker at det enkelte steder kan se ut som brukerne først får tilbud om hjelp når behovet har blitt relativt stort.

-Det at henvisninger kommer for sent til å gjøre en reell forskjell er noe mange fysioterapeuter peker på i kartlegginger. Et av målene våre er at eksempelvis nevrologer enkelt skal kunne finne fysioterapeuter som er del av ParkinsonNet, slik at de kan henvise raskere og mer presist. Det samme gjelder for andre yrkesgrupper som er i kontakt med pasienten og ser at han eller hun har behov for fysioterapi, forteller Haugen.

Yrkesgruppene i nettverket oppgir at de har fått bedre forståelse for hverandres kompetanse og hvordan man kan dra nytte av hverandre. Det er nyttig om fysioterapeuten kan fange opp tidlig at for eksempel stemmebruken til pasienten endrer seg og informere pasienten om at det kan være nyttig å oppsøke logoped.

Utvider nettverkene

Haugen vil utvide nettverket med flere fagpersoner. Det arrangeres nye grunnkurs i Rogaland og Oslo i januar og mars.

-Vi har ikke kunnet informere fastlegene om ordningen ennå, vi må vente til de opplever ordningen som hensiktsmessig. Det vil si at det er nok fysioterapeuter og logopeder med kompetansen som fastlegene kan henvise pasientene til, sier Borch.

Om ParkinsonNet blir en nasjonal satsning, vil de etablere en database med en komplett oversikt over fysioterapeuter og andre i kommunen, helseforetak eller private som er med i ParkinsonNet eller har kompetansen. En forløper til en slik liste er allerede påbegynt på parkinson.no, forteller koordineringsgruppa.

Et nasjonalt tilbud?

Koordineringsgruppa i pilotprosjektet består av representanter fra Helsedirektoratet, Norges Parkinsonforbund, Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser og nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus.

Blir ParkinsonNet en nasjonal satsning, er det foreslått at dette rulles ut fra 2020 til 2022.