Fysioterapeutledere i Vågan, Bømlo og Brønnøy kommuner. Fra venstre, Inger-Anne Nicolaisen, Kathrine T. Nygård og Hanne Solberg.
BEKYMRET Fysioterapeutledere i kommunene Vågan (tv), Bømlo og Brønnøy.

– Opptrappingsplan har blitt nedtrappingsplan

Flere fysioterapeutledere er skeptiske til om de klarer utfordringene med samhandlingsreformen. Enkelte er redd det kan gå ut over kvaliteten på tjenestene.

Nyheter

I september samlet NFF fysioterapeuter som er ledere eller fagledere i kommunehelsetjenesten til lederkonferanse i Oslo. Et av temaene som ble diskutert var opptrappingsplanen for rehabilitering og habilitering, og fordeling av ansvar i spesialisthelsetjenesten og kommunene. Fred Hatlebrekke, leder i Norsk Fysioterapeutforbund (NFF), gikk så langt som å snakke om «nedtrappingsplan». Flere av lederne på konferansen er bekymret for sine kommuner.

– Vi smører tynnere utover enn før. Det er ikke bare det at sykehusene skriver ut pasientene betydelig tidligere enn før, vi merker også vekst i form av at det er flere pasienter, som så kommer til oss. Det er fare for at vi må gå ned i kvalitet, og at hver bruker får mindre oppfølging. Vi har fått prosjektmidler til et tilbud om dagrehabilitering, men det er veldig usikkert om vi får videreført dette når vi skal ta midler fra driften. Vi trenger midlene til de andre tilbudene også, og kommer bare i en prioriteringsskvis, sier Kathrine T. Nygård fra Bømlo kommune i Hordaland.

Sliter i nord

Direktør Finn Henry Hansen i Helse Nord var nylig ute i Dagens Medisin og sa at kommuner over hele landet, og særlig i Helse Nord, vil få store problemer med å levere de helsetjenestene de skal til befolkningen. Han anslår at mellom 20 og 40 kommuner i nord vil slite med bærekraften på grunn av forholdstallet mellom antall sysselsatte og antall pensjonister. Legeforeningen har også advart mot det de omtaler som kommunehelse-forfall.

– Disse kommunene har store utfordringer med å ivareta sine lovhjemlede kommunehelseoppgaver, og er i enda mindre grad i stand til å ta nye oppgaver. Det er en relativt mye større utfordring for flere kommuner i Nord-Norge, men dette gjelder også utkantkommuner i andre deler av landet. Flere personer – anslagsvis 100.000 innbyggere – vil for eksempel rammes av dette i Helse Sør-Øst, som har et høyt befolkningstall, uttaler Hansen i Dagens Medisin.

– Til sammen vil en kvart million mennesker kunne rammes av utfordringene, dersom SSBs framskrivninger av folkemengden slår til, advarer Hansen.

Bekymret

Bekymringene støttes av ledere fra Nordlands-kommunene Brønnøy og Vågan.

– Selv om vi hadde slått sammen alle kommunene på Sør-Helgeland, hadde vi ikke kommet opp på det nivået man regner som en bærekraftig kommune. I Brønnøy har vi ti fysioterapeutårsverk, inkludert avtalefysioterapeutene. Ser du bare på kostratallene, ser det ut til at Brønnøy ligger greit an i forhold til landsgjennomsnittet. Men så har vi tre timer til sykehus, og bare Finnmark har større utfordringer med reisevei. I tillegg til alle andre nye oppgaver etter samhandlingsreformen ser vi at innbyggerne våre sjeldnere tar imot tilbud som lærings- og mestringskurs på sykehus, på grunn av reiseveien. Da trenger de lokale tilbud i stedet, sier Hanne Solberg i Brønnøy kommune.

I Vågan kjenner de på at de er en altfor liten kommune til å ha kunne ha fysioterapikompetanse lokalt for hele spekteret av diagnoser. Tidligere fikk mange av pasientene egne rehabiliteringstilbud gjennom spesialisthelsetjenesten.

– Vi har ikke stort nok pasientgrunnlag for ha egen kompetanse på for eksempel hjerneslagpasienter og parkinson, sier Inger-Anne Nicolaisen i Vågan kommune.

Som kommune i Lofoten får de også inn mange tilreisende og sesongarbeidere om sommeren, som tar sitt av ressursene.

– En nedtrappingsplan

Sykehusene skal overføre 10-15 prosent mer av sin totale aktivitet til kommunene fram mot 2023. I tillegg planlegger sykehusene med en vekst, som også kommunene må ta høyde for, i tillegg til veksten i egen kommune. Kommunene skal også håndtere mer avanserte oppgaver enn tidligere, skriver Dagens Medisin.

Forbundsleder Fred Hatlebrekke i NFF er kritisk til ressursene som er satt av fra myndighetenes side.

– Intensjonen med opptrappingsplanen var god, og flere av tiltakene var gode. Men opptrappingsplanen kom ikke med tilstrekkelige økonomiske insentiver til at kommunene kunne gjøre en fullverdig investering i habiliterings- og rehabiliteringstjenestene sine. Jeg er derfor ikke overrasket når det viser seg at istedenfor en opptrappingsplan, så har dette blitt en nedtrappingsplan. Helsedirektoratets oppsummering midtveis viser at færre mottar rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, som var en ønsket utvikling fra myndighetenes side, men så ser vi også at færre får rehabilitering i kommunene, sa han på lederkonferansen.

Hatlebrekke viste til Helsepolitisk barometer for 2019, der det ble spurt om folk med behov for opptrening og rehabilitering etter sykehusopphold hadde fått det. En fjerdedel svarte at de ikke hadde fått slike tjenester.

Ikke nok å jobbe smartere

Lederne fra Brønnøy og Vågan gir også uttrykk for at de ikke kan løse den store veksten med å «jobbe smartere» eller annerledes.

– Vi må ha nok folk og nok kapasitet. Jeg blir litt provosert over at det lyses ut prosjektmidler og så klages det over at de ikke får nok søknader fra kommunene. Du må sette ansatte til å jobbe med prosjektet i en allerede presset kapasitet, og så ender du kanskje med ikke å ha midler til å sette det du utvikler i drift etter prosjekttiden, sier Solberg.

Nicolaisen sier at det ikke er «bare» å jobbe tverrfaglig heller, når mange korttidsopphold legges til sykehjem der det jobber mange ufaglærte.

Har samhandlingsforum

Astrid Millum, divisjonsdirektør Habilitering og rehabilitering ved Sykehuset Innlandet, delte sine erfaringer på konferansen. I dette området har sykehusene 43 kommuner å samarbeide med. Millum skisserte hvordan de jobbet gjennom et samhandlingsforum, et rehabiliteringsutvalg og et overordnet samarbeidsutvalg.

 Vi har ikke kommet langt nok med samhandlingsreformen og opptrappingsplanen – dette tar tid. Vi må jobbe med dette i et langt tidsperspektiv, over år, sa hun.

Divisjonsdirektøren fikk spørsmål fra salen om hun tenker at det ville vært bedre om ansvaret lå ett sted, ved at for eksempel kommunene hadde alt ansvaret for pasientene og brukerne, og så bestilte tjenester av spesialisthelsetjenesten.

– Vi har hatt mest fokus på oppgavene og hvordan vi skal fordele disse og samarbeide om dem. Spesialisthelsetjenesten har ansvaret for pasienter mens de er innlagt i sykehus. Jeg tror ikke at dette blir mindre vanskelig om ansvaret er samlet på ett sted, sa Astrid Millum.

Nyheter

Les mer

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten