deltidshjemler Ålesund
Barnefysioterapeut Maria Therese Heltne (fra v.), fysioterapeutene Mona Amri og Joakim Sund er frustrert etter mange år med deltidsdriftstilskudd i Ålesund. Vi jobber fullt og har samme utgifter til kurs, forsikringer, pensjon og ferieavvikling, sier de.

Lei av å ikke få fullt driftstilskudd

I Ålesund jobber 22 av 36 avtalefysioterapeuter på deltidshjemler. – Frustrerende, sier flere. De deler skjebne med nesten halvparten av landets avtalefysioterapeuter.

Nyheter

Andel deltidshjemler

Brøkandel driftstilskudd i hjemmelen og hvor stor andel fysioterapeuter med avtale som har denne andelen (KOSTRA, 2017):

20 %: 1,9 % av avtalefysioterapeutene

21 til 40 %: 5,4%

41 til 50 %: 11,5%

51 til 60 %: 5,7%

61 til 70 %: 3,7%

71 til 80 %: 9,9%

81 til 99 %: 6,0%

100 %: 55,9%

Fra lokalene i Ålesund sentrum har fysioterapeutene Joakim Sund og Mona Amri vakker utsikt over Brosundet og bygninger i jugendstil. Ser de ut vinduene på andre siden, fra treningssalen, ser de over på rådhuset i Ålesund. Der har de i flere år prøvd å få gjort noe med deltidshjemlene til en rekke av byens selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med kommunal driftsavtale.

– Flere er lei, frustrerte og føler på en håpløshet. Nå vurderer vi å aksjonere og ikke jobbe mer enn hjemmelen tilsier, sier Joakim Sund, som er kontaktperson for fysioterapeutene i byen.

Avtalefysioterapeutene i Ålesund er ikke alene om å slite med en stor andel deltidshjemler. Nesten halvparten av landets avtalefysioterapeuter har en deltidshjemmel (se faktaboks), ifølge KOSTRA-tall fra 2017. Nesten hver femte har 50 prosent eller lavere driftstilskudd. Bare om lag ti prosent med delttidsavtale oppgir at de arbeider mindre enn 36 timer per uke. Det kom fram i en spørreundersøkelse som Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) gjorde i fjor blant avtalefysioterapeuter før takstforhandlingene med KS om ASA 4313.

Taper per time

– Jeg har nå 75 prosent driftstilskudd, men jobber fullt og mer enn det. Da jeg kom til Ålesund for tre år siden, fikk jeg en hjemmel på 62,5 prosent. Siden har jeg måttet søke meg til større hjemler og kjøpe og selge meg ut og inn av praksiser. Dette er en på mange måter tungvint og belastende prosess for å opparbeide seg en ønsket driftshjemmelsstørrelse, sier Joakim Sund.

– Jeg har søkt flere ganger på 100 prosent hjemler uten å få det. Nå er jeg lei, sier kollega Mona Amri.

– Hvor ellers ville du akseptert å ikke få fullt betalt når du jobber fullt? Jeg har det siste året hatt 120.000 til 130.000 kroner i ekstra utgifter fordi jeg har investert i nye, bedre fasiliteter for pasientene, tverrfaglig samlokalisering, treningsrom og Norsk Helsenett. Dette er utstyr som skal komme pasientene til gode, ikke oss selv, sier hun.

Amri understreker at driftstilskuddet ikke er lønn, slik noen tror. Avtalefysioterapeutene har en rekke utgifter de må dekke, i tillegg til kurs, forsikringer, pensjon og ferieavvikling.

Under landsgjennomsnittet

Sund har regnet ut at driftstilskuddet utgjør omtrent 270 kroner per klokketime.

– Denne summen «taper» man om man jobber offentlig utover avtaletiden. Dette må man kompensere for. En måte å gjøre det på er å ta inn flere pasienter. En annen mulighet kan være å jobbe helprivat i den delen man ikke har driftsavtale, sier han.

Avtalefysioterapeuten sier at de sjekket tall i KOSTRA, og ser at Ålesund ligger kraftig under landsgjennomsnittet på dekningen i fysioterapi i 2017.

– Vi må opp 9,5 årsverk for å komme på gjennomsnittet, inkludert fastlønte. Vi sjekket også hvor mye de med deltidshjemler her i byen ønsket å gå opp i hjemmel, og det utgjør 6,5 årsverk, sier kontaktpersonen.

Ikke råd til å jobbe redusert

Sund har i lengre tid jobbet med å få kommunen til å oppjustere hjemlene. Han er blitt møtt med at det ikke er friske midler til å gjøre dette, og at kommunen ikke forventer at de med reduserte hjemler arbeider utover sine avtaler.

– Hva mener de med dette egentlig? De aller fleste av oss har ikke råd til å jobbe kun 60 prosent eller hva avtalebrøken måtte være. Selvfølgelig må vi jobbe mer. Vi har jo de samme driftskostnadene som om man har en full hjemmel, og vi må holde oss faglig oppdaterte og gå kurs, sier han.

Sund viser også til at kommunen ønsker at det tenkes og jobbes med forebygging.

– Det er vel og bra, men vi må ha et visst minimum av behandlingskapasitet og kapasitet på sekundærforebygging. Det er mange områder der det er umulig å jobbe forebyggende, sier Sund.

Han har fått oppgitt at kommunen tilstreber en tilfredsstillende fysioterapidekning.

– Hvordan definerer de «tilfredsstillende dekning»? Jeg mener at KOSTRA og snittet der er et minimum. Det er ikke gjort noen form for oppjusteringer av hjemlene på mange år, eller annen opptrapping som monner. Behovene øker. Vi blir også møtt med at kommunen må gjøre «kartlegging» av forskjellige ting – hvor mye og hvor lenge skal man egentlig kartlegge? Dette blir for meg å kjøpe seg tid, sier kontaktpersonen frustrert.

Å fordele ledige hjemler på dem med deltid når noen pensjonerer seg eller flytter, vil heller ikke hjelpe. Så lenge det ikke er friske midler, forsvinner det årsverk i faktisk jobbet tid, påpeker Sund.

I Larvik lyktes fysioterapeutene i å heve alle som ønsket det, til fullt driftstilskudd fra 2018. Les hvordan de gikk fram her.

Vurderer å jobbe privat

Sund sier at det ikke burde vært lov å få refusjon for behandlinger utover hjemmelstørrelsen.

– Da ville kommunene bli satt mer under press. Men samtidig sitter fysioterapeutene igjen med risikoen for lavere inntekt, sier han.

Likevel har frustrasjonen i Ålesund ført dem i den retningen. Diskusjonen går om de skal markere seg ved å jobbe privat utenom de prosentene de har i hjemmelen sin, og ikke gi de timene «gratis» til kommunen. Gjør alle avtalefysioterapeutene med deltidshjemler dette, ville 6,5 årsverk forsvinne.

–Konsekvensen for pasientene er naturligvis lengre ventetid på behandling i det offentlige. De som har økonomi til å kjøpe tjenestene i det helprivate markedet får derimot tilsvarende god tilgang til fysioterapitjenestene. Og man må ikke glemme at et viktig poeng med hele driftsavtaleordningen, er å holde kostnaden for pasientene nede, for at de skal ha lik adgang til tjenesten uavhengig av personøkonomi, sier Sund.

Men ikke alle kan jobbe privat i tillegg. På besøk i lokalene er også barnefysioterapeut Maria Therese Heltne som bare har 40 prosent hjemmel.

– Det finnes ikke noe privat marked for min spesialitet her. Da kommer jeg til å sitte igjen med 40 prosent inntekt, sier hun.

 Vil ha sentral norm

Kravet fra NFF i fjorårets forhandlinger om ny ASA 4313-avtale med KS var «å oppjustere alle deltidsavtaler til reelt praksisomfang». Men forhandlingene endte med ordlyden at det skal være samsvar mellom størrelsen på driftsavtalen og forventet praksisomfang. Det ble Joakim Sund skuffet over.

– Nå kan kommunene fortsatt påstå at tjenesten er god nok, at de ikke «forventer» mer av de med deltidshjemler. Jeg frykter at ingenting vil skje. Jeg tenker at dette kravet må gå gjennom sentralt. Vi trenger en sentral norm som sier noe om hvor mye fysioterapidekning det skal være i forhold til innbyggertallet, sier Sund.

 

Tilsvar fra Ålesund kommune

– Antallet årsverk med avtalefysioterapeuter per 10.000 innbyggere ligger noe lavere i Ålesund enn enkelte av kommunene i samme KOSTRA-gruppe. De senere år har det blitt prioritert å ha kommunalt ansatte fysioterapeuter og ikke øke antall driftstilskudd. Dette er også en politisk prioritering.  Ålesund kommune har i 2019 også prioritert å øke noe på kommunal fysioterapi, særlig for å sikre overganger mellom institusjon og hjem, sier teamleder Solveig Aarø ved Rådmannens Team helse og velferd i Ålesund kommune.

– Fra 2020 er Ålesund kommune slått sammen med fire andre kommuner. Det må da gjøres vurderinger av dekningsgraden på fysioterapeuter for den nye kommunen, når vi får sett alt i en sammenheng.

 

Dette er rådene fra regionlederne i NFF

  • Ikke alle ledere kjenner til regelverket rundt kommunale driftsavtaler og deltidshjemler. Sørg for god informasjon. Informer kommunen om at fysioterapeutene ikke har plikt til å jobbe utover driftsavtalens størrelse. Det er ikke intensjonen i avtaleverket, og kommunene bør holde seg for gode til å ha avtaler som er mindre enn det de forventer at fysioterapeuten jobber.
  • Vær aktiv mot kommunen, både mot administrasjon og politikere. I mange kommuner er det behov for at politikere og administrasjonen blir bedre kjent med hva avtalefysioterapeutene arbeider med. Inviter gjerne ut til instituttene.
  • Regionleder kan bidra med råd og som samtalepartner om du vil drive påvirkning lokalt for å øke avtalehjemler opp til det som er kommunens reelle behov.
  • Det er viktig å samle alt tallmaterialet, sette opp argumentene og understreke at det er god samfunnsøkonomi å satse på en god fysioterapitjeneste til innbyggerne, og at kommunen får mye helsetjenester igjen for pengene
  • Sett deg inn i de lokale helseplanene for å finne argumenter. Her kan regionledere bidra med tips.
  • Bruk plassen din i samarbeidsutvalget.
  • Siden dette er et budsjettspørsmål, tar det tid og man må starte prosessen tidlig på året. Ofte må dette også inn i den mer langsiktige økonomiplanen til kommunen.
  • Det er viktig at fysioterapitjenesten framstår som mest mulig samlet, slik at det ikke framkommer uenighet mellom de ansatte fysioterapeutene og de med avtalehjemmel. Dette har vi sett enkelte steder, og det er uheldig.

Nyheter

Les mer

Fag og vitenskap

Les mer

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten