videokonsultasjon
En svensk klinikk tilbyr norske pasienter fysioterapi over videokonsultasjon.

Konsulterer fysioterapeuten over video

Et svensk firma har tatt etter legene og har nå fysioterapikonsultasjoner over video i Norge. Hva skjer når fysioterapeuten ikke kan ta på pasienten?

Nyheter

-Vi var første ute i Sverige med dette tilbudet, forteller fysioterapeut Henrik Carlsson. Han er leder for Fysioterapeut online. Han og kollegene får først pasientene til å fylle ut et skjema online hvor pasienten blir spurt om sykehistorien sin, fysisk form, symptomer og hvordan skaden oppsto. Deretter får pasienten en sikker lenke til videosamtale og logger på med BankID til oppsatt tid.

-Vi stiller diagnose, gir råd og forteller om hvordan pasienten kan drive egenbehandling. Vi setter opp et program for pasienten. En til to uker senere har vi en oppfølgingssamtale. Fordelen med videokonsultasjon er at det er enkelt tilgjengelig. Man får rask tilgang til fysioterapeut, som regel samme dag, og fysioterapeuten har mye fokus på kommunikasjon med pasienten. Det er en bra og smidig løsning for begge parter, sier Carlsson.

Det svenske firmaet driver også to fysiske privatklinikker, Iklinik, i Sverige. Fysioterapeut online drev først videotilbudet ni måneder i Sverige, før de i fjor høst utvidet virksomheten til også å gjelde Norge. Trolig er dette det første tilbudet med videokonsultasjoner innen fysioterapi i Norge, utover prosjekter med telemedisin. Det er de svenske fysioterapeutene som svarer på video når norske pasienter tar kontakt.

-Ikke alle egner seg for video

Carlsson sier at de antok at det var ventelister til fysioterapi også i Norge, og at videokonsultasjoner kunne være en måte å få bort de pasientene fra køene som ikke trenger å komme til en fysisk konsultasjon. Da blir det kortere ventetid, mener han.

Fysioterapeuten blir spurt om hva de gjør om de trenger å sjekke styrke, kraft, refleks og strekk. Hva med å fange opp nerveirritasjon? Carlsson er raskt til å understreke at ikke alle pasientcaser egner seg for videokonsultasjon.

-Slike tester får vi jo ikke gjort. Videokonsultasjoner vil ikke være en erstatning generelt for fysiske konsultasjoner. Vi er ganske innrettet mot ortopedisk medisin. Videokonsultasjoner passer nok best for akutte skader, for overbelastning av ulike sener, ryggproblemer, som startbehandling og som en kombinasjon av fysiske konsultasjoner og videokonsultasjoner. Vi setter bare diagnose der vi føler oss sikre utfra det pasienten forteller. Har pasienten langvarig problematikk eller sammensatte lidelser, må de til fysisk konsultasjon. Det samme gjelder der det kan være differensialdiagnoser eller mistanke om nevrologi, sier Carlsson.

Han blir spurt om hvor ofte de sier til pasienten at «dette kan vi ikke ta over videokonsultasjon».

-Vi sier til mellom 20 og 30 prosent av pasientene at de må ta en fysisk konsultasjon isteden. Da fakturerer vi ikke for videokonsultasjonen, sier Carlsson.

Ber sjelden pasienten om å gjøre test

På nettsiden listes en lang rekke egnede diagnoser opp. Carlsson mener de fleste diagnoser innen ortopedi kan egne seg for videokonsultasjon om man bruker den på rett måte. Noen kan tas med kun video, noen må ha en kombinasjon og noen trenger helt fysisk hjelp.

Den svenske fysioterapeuten blir spurt om de ber pasienten gjøre noen tester foran kamera, som slump test.

-Det er noen sjeldne ganger vi ber dem gjøre tester, men vi gjør det så lite som mulig. Ofte trenger fysioterapeuten å holde en hånd på steder under testen, bruke utstyr eller se og måle fra en bestemt vinkel. Vi får som regel ikke ut det vi trenger, sier han.

Få norske pasienter

I Sverige har Fysioterapeut online mellom 20 til 30 videopasienter i uka. Fra Norge kontaktes de bare to ganger i uka. Carlsson tror svenskene er litt mer vant til den nye teknologien. Hvilke pasienter er det som kontakter dere? lurer Fysioterapeuten på.

-Vi trodde det skulle være enkle skader, men ser at pasientgruppen har vært mer sammensatt enn vi hadde trodd. Flere har tøffe kneskader, noen har ryggproblemer og andre har skulderimpingement. Noen har vært gjennom operasjoner og føler de ikke har fått nok informasjon om opptreningen etterpå, andre har ønsket å justere treningsprogrammet sitt, sier Carlsson.

Svensken forteller at selve videokonsultasjonen i gjennomsnitt tar 15 minutter.

-Før den går fysioterapeuten gjennom skjemaet som pasienten har besvart på forhånd, og i etterkant settes det opp et treningsprogram som skal sendes over. Derfor er tidsbruken samlet sett den samme som med de fysiske pasientene, understreker Carlsson.

Får ikke henvist

Han blir spurt om hva som skjer om det er behov for å henvise til andre, til fysisk konsultasjon, fastlege, røntgen eller annet. Hva med journal?

-Vi har ingen avtaler med fysioterapeuter i Norge i dag som vi kan sende pasientene til for fysisk konsultasjon. Vi oppfordrer pasientene til å ta kontakt selv. Tenker vi at de trenger røntgen og må til fastlege, tar pasienten kontakt selv og så kan vi sende over journal herfra, sier han.

På spørsmål om hvorfor de mener at skjemaet pasientene fyller inn før konsultasjonen, gir godt grunnlag for å stille diagnose, sier Carlsson at de gjorde en test på den ene fysiske klinikken. Der lot de 300 nye pasienter fylle inn det samme skjemaet før fysisk konsultasjon. En fysioterapeut bedømte hvilken diagnose han mente det var utfra skjemaet, og så sammenlignet de med det fysioterapeuten som hadde en ordinær konsultasjon etterpå kom til. Så justerte de skjemaet, og da de fikk 90 prosent samsvar mellom de to metodene, begynte de å bruke det til videokonsultasjon.

Carlsson sier at de nå jobber med å lage skjemaer som retter seg mer mot de ulike delene av kroppen.

Ber pasientene evaluere

På nettsiden deres skriver Fysioterapeut online at de har hatt «gode resultater». Her sier den svenske lederen at de har sendt evalueringsskjemaer til pasientene etter tre til fire måneder for å sjekke hvordan det har gått. Pasientene blir spurt om smerteintensitet (VAS), funksjonsnivå og hvor mye tilstanden har bedret seg. Carlsson sier at rundt 60 prosent svarer på skjemaet, og sier de har fått «fantastiske tilbakemeldinger».

Må ha klare grenser

Alf Sigurd Solberg har lang erfaring som manuellterapeut. Vi spurte ham om hvordan han stiller seg til videokonsultasjon generelt:

-Skal man ha konsultasjoner over video, må ha klare grenser for når man skal sende pasienten til en fysisk konsultasjon isteden. Hvor skal terskelen være? Det er også viktig å være hands on som fysioterapeut. Videokonsultasjon er i beste fall inspeksjon. Du kan se noe over video, men ikke alt. Det er vanskelig å få sjekket styrke, kraft, refleks og nervestrekktester når man sitter på en annen plass. Du fanger heller ikke opp nyanser, nerveirritasjon, om nerveskade er perifert, i ryggen, nakken eller sentralt. Har pasienten full strekk i kneet? Hva med sluttstrekk/overstrekk og rotasjon? sier han.

Solberg sier at fallgruver kan være sammensatte lidelser og differensialdiagnostikk. Fysioterapeuten har ansvar for å fange opp eventuell nevrologi tidlig, understreker han.

Kan få for generelle tiltak

Under videokonsultasjoner vil fysioterapeuten måtte lene seg mye på anamnesen. Ifølge manuellterapeuten diskuteres det hvor stor verdi denne har. Noen sier 90 prosent, andre 50 prosent. Han stiller seg også skeptisk til om rådene fysioterapeuten kan gi over video, kan bli for generelle tiltak.

-Det kan oppstå en for høy tro på at trening og øvelser løser alt, mener Solberg.

Det er viktig å ha klare tanker om oppfølging, journalføring, kontakt med fastlege og videre henvisning, tenker han. Hva skjer om man mistenker noe alvorlig? Hva med kontinuitet? spør han.

Hvordan gjøres kvalitetssikring, og hva med differensialdiagnoser? Solbergs mening er at skjemaer ikke er nok, man må undersøke pasienten.

Han ser for seg at videokonsultasjon kan være greit når man trenger avklaring på mindre, akutte skader. Det kan for eksempel være at man løper og får vondt i akillessenen, at man får muskelstrekk eller «lårhøne».

Fordel at anamnesen vektlegges mer

Hilde Stendal Robinson er manuellterapeut og forsker ved Universitetet i Oslo. Hun blir også spurt om hvilke tanker hun har om den nye måten å ha konsultasjon på. Hun sier at en mulig fordel med videokonsultasjon, er at man vektlegger anamnese mer. Samtidig ser forskeren mange av de samme utfordringene som Solberg.

I tillegg sier Robinson at fysioterapeuten må ta stilling til om standardiserte skjemaer kan brukes på enkeltnivå eller er ment for bruk på gruppenivå. Hun ser utfordringen med å skille for eksempel muskler fra skiver i ryggen, og hva som forårsaker lyskeplager for eksempel uten å gjennomføre en undersøkelse.

-Og hva med oppfølging? Noe smått kan utvikle seg, sier hun.

Forskeren er også opptatt av på hvilken måte fysioterapeuten skal måle om han eller hun har gode resultater. Hun har liten tro på at samtale kan erstatte en grundig undersøkelse hos fysioterapeuten.

-Kan også tro for mye på trening med manuelle behandlinger

Henrik Carlsson ønsker å kommentere noe av det Solberg og Robinson sier. Til Solbergs skepsis om at det kan oppstå en for høy tro på at trening og øvelser løser alt, sier den svenske lederen at «det kan det absolutt, men det kan også skje med manuelle behandlinger. En hel del er dårlig underbygget av forskning, dessverre».

Til Solbergs tanker om oppfølging, journalføring, kontakt med fastlege og videre henvisning, mistanker om noe alvorlig, samt kontinuitet, sier Carlsson: «Alt dette håndteres på samme måte som ved fysiske besøk. Vi sender for eksempel henvisning til teknisk undersøkelse i Sverige ved behov. Mistanke om alvorlig skade/sykdom henvises alltid til lege».

Til Robinsons anmerkninger rundt standardiserte skjemaer, sier Carlsson: «Min oppfatning er at standardiserte skjemaer med mange spørsmål kan fungere like bra som et vanlig opptak av anamnese. Som Robinson er inne på, kan differensialdiagnoser være vanskelige å stille online, mens det å skille muskler fra skiver i ryggen like gjerne kan gjøres med et skjema og utførlige spørsmål online.»

-Skremmende om vi slutter å ta på pasienten

Robinson har til slutt en litt generell betraktning rundt den nye formen for konsultasjon.

– Det er skremmende om vi fysioterapeuter slutter å ta på folk, sier hun.