Kondisjonskalkulatoren kan hjelpe både pasient og helsepersonell.

Kondiskalkulator – nå også for eldre og revmatikere

I 2007 og 2008 deltok flere tusen nordtrøndere i Kondisprosjektet, som var en del av den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT3). Dette la grunnlaget for utvikling av en kondisjonskalkulator, som er under stadig utvikling.

Nyheter

I tillegg til å gjennomføre alle de andre målingene og spørsmålene i HUNT-studien, fikk forsøkspersonene i HUNT3 målt oksygenopptaket sitt med en treningstest på tredemølle.

Dermed kunne forskere ved Cardiac Exercise Research Group (CERG), NTNU, finne de viktigste faktorene som forteller hvilken kondisjon friske kvinner og menn kan forvente å ha. Det er disse faktorene – nærmere bestemt alder, midjemål eller BMI, fysisk aktivitet på fritida og hvilepuls, som er inkludert i formelen som danner grunnlaget for den etter hvert mye omtalte kondiskalkulatoren.

Lungefunksjon

Senere har forskergruppa i CERG vist at kondiskalkulatoren sannsynligvis kan gjøres enda litt mer presis for eldre, hvis man legger til målinger av lungefunksjon i formelen.

Etter at kalkulatoren var laget, dokumenterte forskerne at kondisjonstallet man får estimert har stor betydning for hvor lenge en kan forvente å leve. Det er disse resultatene som gjør at de samme forskerne nå anbefaler alle leger å bruke kondiskalkulatoren for å oppdage pasienter som har spesielt høy helserisiko.

Dødsrisiko

Ved hjelp av kalkulatoren beregnet forskerne kondisjonen til 37.000 friske personer som deltok i HUNT1 på 1980-tallet. Deretter undersøkte man hvordan det hadde gått med de samme menneskene de neste 24 årene. Det viste seg at risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom sank med 21prosent for hver økning i kondisjon på 3,5 kondisjonstall, også kalt 1 MET. Dette gjaldt selv om man justerte for andre faktorer som kunne ha påvirket resultatet. Risikoen for å dø uansett årsak i løpet av oppfølgingsperioden ble også gradvis lavere jo bedre kondisjon man hadde.

Atrieflimmer

CERG har også publisert resultater som viser at bedre kondisjon beregnet med kondiskalkulatoren innebærer lavere risiko for å få atrieflimmer. Også det å øke kondisjonen over tid ser ut til å være gunstig for å hindre flimmer. For kvinner var hver økning på 3,5 kondisjonstall koblet til 16 prosent lavere risiko. Den tilsvarende risikoreduksjonen for menn var på fem prosent. Studien baserer seg på data om 40.000 kvinner og menn som deltok i HUNT3, hvorav over 22.000 også hadde deltatt i HUNT2 elleve år tidligere.

Depresjon

Gjennomsnittlig eller bedre kondisjon beregnet med kalkulatoren indikerer også lavere sannsynlighet for å ha depresjon, og lavere risiko for å få depresjon i løpet av det neste tiåret. De 40 prosent med best kondis hadde 26 prosent lavere sannsynlighet for å være deprimerte sammenlignet med de 20 prosent som hadde dårligst kondisjon i en studie av 26.000 HUNT2-deltakere. Blant de 14.000 deltakerne som også deltok i HUNT3 elleve år senere, var risikoen for depresjon redusert med rundt 20 prosent for de 80 prosent med best estimert kondisjon.

Revmatikere

Kondiskalkulatoren er ikke like nøyaktig for personer med revmatiske sykdommer som for folk flest. Nå har den samme forskergruppen vært med på å utvikle en ny kondisformel basert på tester av det maksimale oksygenopptaket til 93 personer med revmatisk sykdom. Denne formelen gir et langt bedre estimat av kondisjonen til denne pasientgruppa enn den vanlige Kondiskalkulatoren – særlig for de som har dårlig kondisjon. Helsepersonell bør ifølge forskerne ved CERG derfor bruke den nye, sykdomsspesifikke kalkulatoren til å vurdere kondisjonsnivået til pasienter med revmatisk sykdom, og med dette motivere dem til å være fysisk aktive.

Mange land

Videre har CERG vist at personer som har god beregnet kondis og som bedrer symptomer på depresjon over tid, har redusert risiko for tidlig død. Denne studien baserer seg på data om mer enn 15.000 middelaldrende kvinner og menn som deltok i både HUNT2 og HUNT3.

Ved hjelp av svar fra over 730.000 friske personer som har testet Kondiskalkulatoren, har forskerne laget en database over kondisjonsnivået til folk fra ulike deler av verden. En slik database kan ifølge CERG-forskerne, i kombinasjon med Kondiskalkulatoren, potensielt brukes av helsevesenet i alle land til å identifisere befolkningsgrupper og enkeltpasienter med spesielt høy risiko for hjerte- og karsykdom og andre ikke-smittsomme sykdommer. Noen få utvalgte resultater fra databasen:

-Gjennomsnittsmannen i verden har et kondisjonstall på 50,4.

-Gjennomsnittskvinnen i verden har et kondisjonstall på 40,6.

-Gjennomsnittsmannen sitter stille 7,2 timer hver dag.

-Gjennomsnittskvinnen sitter stille 6,8 timer hver dag.

CERG mener at regelmessig fysisk aktivitet veier opp for antall timer stillesitting. Personer som oppga at de trente nok til å oppfylle anbefalingene fra helsemyndighetene, hadde vesentlig høyere estimert oksygenopptak enn de som ikke gjorde det. Og det gjaldt uansett om man rapporterte å sitte mye stille eller ikke.

Kilde:

https://www.ntnu.no/cerg.

Egen side med lenke til kondiskalkulatoren, alle aktuelle publikasjoner og andre ressurser: https://www.ntnu.no/cerg/vo2max 

Nyheter

Les mer

Fag og vitenskap

Les mer

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten