Isolasjon kan føre til store psykiske belastninger.

Karantenetid og isolasjon: Psyken settes under press

En forskergruppe har sett på negative effekter av isolasjon og karantenetiltak. Konklusjonen er klar: Karantene over ti dager gjør noe med oss. 

Nyheter

Koronaviruset setter naturlige begrensninger for det som alltid har reddet mennesker gjennom alvorlige kriser, nemlig fellesskapet.

- Det vi vet, er at unntakstilstand og krisetilstand gjør at folk søker sammen og inn i fellesskapet. Det å stå sammen, å være et «vi» fremfor et «jeg», kan være godt for vår psykiske helse når krisen står på. Ytre fiende skaper indre samhold, som man sier. Dette sier psykolog Christopher Lien til Nettavisen. Han har jobbet med traume- og krisebehandling i over 40 år, og har mange ganger sett hvordan mennesker søker sammen i krise, og finner støtte og hjelp i hverandre.

Koronaviruset har imidlertid ført til en helt spesiell situasjon som vi ikke har opplevd tidligere, mener Lien.

- Det som er helt spesielt med koronaviruset, er at det har ført til en unntakstilstand hvor folk blir isolert. Det er første gang vi opplever dette, og det vil føre til spesielle utfordringer, sier han videre.

Skambelagt og sårbart

Godt over tre tusen nordmenn er smittet av koronaviruset, og antallet forventes å øke jevnt videre. Regjeringen har innført tiltak som forhindrer oss fra å være der for hverandre på den måten vi tidligere har vært flinke til å være.

For å forhindre spredningen, er tusenvis av nordmenn ilagt karantene eller isolasjon. Altså sitter det svært mange nordmenn hjemme alene, uten særlig mulighet for sosial omgang.

Vi skiller mellom isolasjon, hvor du ikke for lov til å forlate hjemmet, og karantene, hvor du kan gå ut, men skal unngå nær omgang med andre mennesker. Men begge medfører en begrensning av sosial omgang med andre, og forhindrer oss fra å søke sammen i fellesskap på den måten vi er vant til. I disse dager velger også mange å isolere seg helt eller delvis - frivillig.

For folk flest, vil det gå bra. Men psykolog Lien er bekymret for en svært sårbar gruppe mennesker i samfunnet vårt, nemlig de som har et svært begrenset sosialt nettverk fra før av og som nå blir sittende helt alene over tid.

Rundt én av fem nordmenn bor alene. Blant de over 67 år, bor 35 prosent alene, viser 2019-tall fra SSB.

- Det er ikke slik at alle disse er ensomme og isolerte selv om de bor alene, men mange av dem er det. Ensomhet er et skambelagt tema, det er ikke mange som flagger åpent at de står uten sosialt nettverk, forklarer Lien, og fortsetter:

- Men én ting er helt sikkert: Nå er det flere enn noensinne som står mutters alene, uten sosialt nettverk. Og vi vet at isolasjon har en nedbrytende effekt på oss mennesker, og det i løpet av relativt kort tid.

Dette skjer med psyken

Etter koronautbruddet, har forskere sett på 25 studier av tidligere epidemier, hvor karantene har blitt brukt som et virkemiddel for å hindre spredning, skriver Forskning.no.

Studien er publisert i The Lancet, og viser at mennesker i karantene viste økte symptomer på psykologisk stress, mer spesifikt:

-Depresjon

-Irritabilitet

-Angst

-Søvnmangel

-Sinne

-Stress

Etter å ha gjennomgått de ulike studiene, kom forskerne med en klar anbefaling:

Hold karantene så kort som mulig.

Flere av studiene viste nemlig at en karantene på over 10 dager, kunne gi dårligere mental helse. Noen viste tegn til unnvikelsesatferd en tid etter karantene var over, det vil si at de begrenset sosial omgang og lot være å dra på jobb.

Spesielt bekymret er man naturligvis for de som allerede har psykiske utfordringer. Tidligere kom meldingen om at en rekke virksomheter innenfor helsesektoren, deriblant psykologer, må stenge dørene for å forhindre spredningen av koronaviruset.

Det vil si at en rekke mennesker som vanligvis får behandling og oppfølging av dagtilbud innenfor psykisk helse, nå står alene.

Én klar oppfordring

Psykolog Lien understreker at de aller fleste i dagens samfunn vil greie seg fint gjennom fjorten dagers karantene.

- Vi har telefoner, med sosiale medier og mulighet for Skype og videosamtaler, og vi kan sende meldinger og kommunisere på mange flater. Så på mange måter er vi godt rustet for dette, sier Lien.

Men de menneskene med en liten sosial omgangskrets i utgangspunktet, kanskje begrenset til jobb og kollegial prat ved kaffemaskina, vil nå bli sittende mye alene. Eldre mennesker, som kanskje har fysiske begrensninger og liten sosial omgangskrets fra før av, kan bli etterlatt fullstendig til seg selv.

Kilder: Forskning.no, NRK og Nettavisen

Nyheter

Les mer

Fag og vitenskap

Les mer

Ledige stillinger

Les mer

pasient-reportasje-smerte
Tema

Smerte og kultur

Fysioterapeuter, både på sykehus og ute i klinikken, har mange pasienter med en annen kulturell og etnisk bakgrunn enn norsk. Hvordan møte og behandle pasienter med en helt annen forståelse og forventning til det å være syk - og med et smerteuttrykk du kanskje ikke forstår? Les reportasjen i Fysioterapeuten eblad

Les mer

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten