IPS kan føre unge tilbake i jobb.

Individuell jobbstøtte (IPS) kan få unge ut i jobb

Unge som stod i fare for å bli uføre fikk jobbtiltak beregnet for psykisk syke. Ny forskning viser at prosjektet var langt mer effektivt enn andre Nav-tiltak.

Nyheter

Dette er IPS

  • Individual Placement & Support-modellen (IPS), på norsk gjerne kalt individuell jobbstøtte, er en arbeidsrehabiliteringsmodell for personer med alvorlige psykiske lidelser.
  • Metoden ble første gang tatt i bruk i USA for å hjelpe mennesker med psykiske lidelser til å skaffe seg arbeid.
  • IPS går ut på å bygge på folks ressurser og jobbønske, og se dette i sammenheng med arbeidsmarkedet lokalt.
  • NAV og helsetjenesten samarbeider i team og skal sikre at den enkelte bruker får samtidig helsehjelp og oppfølging på arbeidsplassen. Arbeidsgiver får også oppfølging. Tanken er at summen av disse tiltakene skal føre til varig tilbakeføring av bruker til lønnet arbeid.

Selv om andelen uføre i Norge har holdt seg relativt stabil de siste 20 årene, har det vært en økning blant yngre uføre. Antallet uføre mellom 18 og 29 år er mer enn doblet de siste ti årene.

Forskningsinstitusjonen Norce i Bergen har nå oppsiktsvekkende resultater fra et prosjekt som undersøkte individuell jobbstøtte (IPS).

Vanlig arbeid

Jobbstøtten handler om tett, individuell oppfølging av en såkalt jobbspesialist. Metoden ble utviklet for personer med alvorlig psykiske lidelser. Det handler om å hjelpe folk direkte ut i ordinært lønnet arbeid, i motsetning til praksisplass i skjermede bedrifter.

Forskerne tok utgangspunkt i 96 personer mellom 18 og 29 år, som ikke gikk i jobb eller skole, mottok penger fra Nav og var tiltenkt en skjermet praksisplass.

Suksess

48 prosent av dem som var med på prosjektet var i jobb i løpet av oppfølgingstiden.

Forskerne sammenlignet tallet med en kontrollgruppe som hadde praksis i en skjermet bedrift. Av den gruppen var bare åtte prosent i jobb etter et år. Det betyr at seks ganger flere personer kom seg ut i jobb gjennom IPS-metoden.

Vigdis Sveinsdottir, stipendiat ved Norce, er en av forskerne bak studien.

– Jeg tror det fungerer så bra fordi det gir individuell oppfølging mot den type jobb personen ønsker seg. I tradisjonelle tiltak er det ikke nødvendigvis slik at du blir plassert i en jobb du ønsker deg, eller som passer dine ferdigheter og interesser, sier hun til NRK.

Mener lønn bedrer selvbildet

Deltakerne følges også opp over lengre tid.

– Vanlige Nav-tiltak vil stoppe når de får jobb, men her følger jobbspesialistene dem også i ettertid, sier Sveinsdottir.

Hun tror også at folk har godt av å tjene sine egne penger i en vanlig jobb.

Les mer på NRK.no