Fra hjerteinfarkt til full spurt

42-åringen tar seg mer og mer ut mens han peker på en plate med Borgs skala for å vise hvor anstrengende han synes løpingen er. Her er det ingen «kjære mor». Idrettsfysioterapiens verden er godt etablert på hjerterehabiliteringen ved LHL-sykehuset på Gardermoen, 20 år etter at pasientene helst skulle hvile seg og være forsiktige med anstrengelser etter et hjerteinfarkt. Nå forteller spesialfysioterapeut Cesilie Meling Stenbakken at det går i intervalltrening og høy intensitet.

– Retningslinjene for hjerterehabilitering ligner mer og mer på trening for friske. Lenge gikk det i mange repetisjoner og høy belastning, nå peker de mot færre repetisjoner isteden, sier hun.

Engstelige etter infarktet

LHL-lege Jostein Grimsmo forteller at fram til slutten av 1990-tallet var oppfatningen at pasienten skulle ligge etter en operasjon.

– Pasienten kunne gå en tur rundt sykehuset, men ikke gjøre hard aktivitet. Så kom skiftet da blant annet Feiringklinikken fant ut at det ikke var så farlig å ta i. Nå behandles færre med åpen kirurgi, det utføres mer blokking og stenting. Pasientene er da oppe samme dag og begynner å gå dagen etter, sier Grimsmo.

Mange er engstelige for fysisk aktivitet etter et hjerteinfarkt. Stenbakken forteller at de kjører fysiske tester og intervalltrening 4x4. Pasientene løper eller går med høy intensitet i fire minutter, tar to til tre minutters pause og gjentar det samme fire ganger.

– Vi opplever at det er nyttig i seg selv for å redusere angst. Gjennom erfaring har vi sett at intervalltrening er viktig for å bli trygg, dette uttrykker vi tydelig overfor pasientene, sier hun. 

Bruker CPET-test

Helge Stadheim er en av de 500 hjertepasientene som LHL-sykehuset har inne på et fire ukers opphold i løpet av året. Pasientene er i slutten av 50-årene i snitt, men Stadheim er bare 42 år gammel. Han får stadig høyere fart på tredemølla mens oksygenopptaket måles og elektroder på overkroppen mater inn målinger i datamaskinen. Under en CPET fysisk belastningstest løper pasienten på tredemølle mens de ser på blant annet hjertefrekvens, oksygenopptak og ventilasjon.

– 33,2 liter. Nå er du nesten på maks, sier Grimsmo.

Pulsen når 144, og Borgs skala er på 18. Stadheim er ferdig med testen.

– Kjempetest! Ingen tegn til arytmi, som er hjerterytmeforstyrrelser. Var det bedre å løpe med maske? spør Grimsmo og får et andpustent nikk tilbake.

Falt om på hotellet

Fem måneder tilbake i tid: Stadheim er nettopp kommet til Spania på jobbreise. Noen uker før hadde han hatt smerter i brystet, men legevakten mente det ikke var noe alvorlig. 42-åringen syntes han ble sliten av å slepe bagasjen.

– Etter en kjapp tur innom hotellrommet, skulle jeg møte en kollega. I hotellresepsjonen ble alt svart, forteller han.

Kollegaen begynte med hjerte- og lungeredning og ambulansen kom med hjertestarter.

Stadheim våknet opp på sykehuset hvor legene fortalte at han hadde hatt et hjerteinfarkt og at de hadde utført blokking. Etter en uke kom han seg hjem til Norge, og lokalsykehuset i Oppland tilbød et opphold på LHL-sykehuset.

– Det er helt topp å være her og få klarhet i hvor mye jeg kan ta meg ut. Testingen hjelper. Før dette oppholdet, tenkte jeg ofte med én gang jeg kjente smerte, «er det noe på gang»? sier han.

Trenes som idrettsutøvere

Grimsmo opplyser at LHL-sykehuset trener de utrente hjertepasientene som toppidrettsutøvere i fire uker – selvsagt med gradvis økning over tid. To uker var for kort tid til å etablere nye treningsvaner og få utført skikkelige tester.

Siden betablokker kan påvirke pulsen, er det utfordrende med pulsklokker. Sykehuset bruker heller Borgs skala for å regulere intensiteten i treningen.

– Men hos noen fungerer det å prøve seg fram med å sammenligne Borgs skala og utslag på pulsklokka, og se hva det tilsvarer på pulsklokka, sier Stenbakken.

På LHL-sykehuset denne dagen svetter pasientene på ergometersyklene, og de oppmuntres til å øke intensiteten i treningen. Et par av pasientene må ha tilførsel av oksygen gjennom en slange mens de trener.

– Det er vanskeligere å få høyere intensitet på sykkel enn på tredemølle. Vi opplever ofte at det er ti slag i minuttet lavere på sykkel enn på tredemølle. Derfor bytter vi ut spinning med tredemølle etter ønske og behov, forteller Stenbakken.

Motivert for å trene

Stadheim hadde tidligere vært ganske flink til å trene, men hadde prioritert det bort på grunn av mye jobbing og annet.

– Det var ren idioti. Nå har jeg en helt annen motivasjon for å trene. Og ikke minst burde jeg ha sjekket kolesterolet tidligere - da hadde jeg kanskje kunnet unngå hjerteinfarktet, sier han.

Stadheims plan er å jogge tre ganger i uka og gå på treningssenter innimellom.  Han har også satt seg som mål å delta i noen løp, som Oslo maraton.

Pasientene får lite restriksjoner på treningen, men akkurat her sier lege Grimsmo at det kan være lurt å velge halvmaraton og ikke helmaraton. Legen sier også at et unntak er de med medfødt hjertesykdom hvor lege og fysioterapeut kan måtte sette grenser for mengde og intensitet.

For lite hjerterehabilitering

Grimsmo forteller at rundt 90 prosent av hjertepasientene er henvist dit fra Helse Sør-Øst. Ventetiden er nå på fem måneder.

– Det er veldig uheldig. Mange er også yrkesaktive og venter på å komme tilbake i jobb, sier han.

Grimsmo jobber for at flere i Norge skal få hjerterehabilitering.

– Under 30 prosent får det i dag. Jeg ønsker retningslinjer for dette, og mener det er feil å si nei til eldre – de har også nytte av det. Jeg tenker også at frisklivssentralene bør styrke oppfølgingen av denne pasientgruppa, sier han.

Vet ikke om de følger opp

– Hvordan går det med pasientene etter oppholdet på LHL, fortsetter de å trene?

– Vi får ikke fulgt opp pasientene etter rehabiliteringsoppholdet. Tidligere ringte vi dem etter en stund, men det ble mest en «sosial samtale» og nytteverdien var lav. Vi ga også tilbud om at de kunne komme inn etter ett år og bli testet, men bare halvparten kom. Nå er ikke kapasiteten der til å ha slike tilbud lenger, sier Stenbakken.

Fysioterapeuten forteller at de har opprettet en nettportal som henter inn data i etterkant. De har sett på noen tall på livskvalitet (EQ-5D) og på angst og depresjon (HADS).

– Tallene er lovende, men utvalget er for lite til å trekke konklusjoner. Livskvaliteten blir bedre og holder seg seks måneder etter oppholdet, det samme ser vi for angst og depresjon, sier hun.

Ønsket er også å utvikle en plattform eller app som kan hjelpe pasientene med å holde oppe motivasjonen og etterlevelsen oppe.

Lite hjertestans

En hjertestarter og en båre er diskret stukket inn i en krok rett utenfor treningsrommet.

– Vi har med hjertestarter i sekken når vi trener utendørs også, men skjuler det for pasientene. Vi vil ikke at de skal engste seg, sier Stenbakken.

Spørsmålet må stilles: – Har dere opplevd hjertestans under treningen?

Både Grimsmo og Stenbakken har opplevd det én gang, henholdsvis på tredemølle og på skitur. I det første tilfellet gikk det bra, mens i Stenbakkens tilfelle endte det fatalt.

Grimsmo understreker at de bare har hatt ett dødsfall under trening gjennom 18 år med oppfølging av flere tusen hjertepasienter på Feiringklinikken – som så ble til LHL-sykehuset.

– Vi har ikke funnet noen forskjell i risikoen ved intensiv trening i forhold til moderat, sier han.

Mange utrente

For fysioterapeutene og legene er det viktig at pasientene klarer å holde seg aktive når de kommer hjem, for å redusere risikoen for nye hjerteinfarkt. Derfor krever fysioterapeutene at pasientene må stille opp på alle aktivitetene de organiserer.

– Vi ønsker at de skal få prøvd seg på ulike aktiviteter, men forventer ikke at de skal like alt. Det er viktig at de finner noe de kan drive med i nærmiljøet sitt, sier Stenbakken.

Ifølge fysioterapeuten er det en utfordring at mange er utrente i utgangspunktet.

– Her trener pasientene to ganger om dagen, men flere av øktene er rolige – det går 48 timer mellom hver harde økt. Jeg anbefaler ikke pasientene å trene to ganger om dagen hjemme. Vi bruker en del 4x4 intervall-trening fordi det er lett å huske for pasientene, men det er ikke den eneste «gylne» formelen, sier fysioterapeuten.

Grimsmo understreker at treningsopplegget på LHL er ekstra intensivt. Om så pasientene går ned ti prosent i intensitet hjemme, så monner det.

– Hos oss handler det mye om at de skal få prøvd seg ut og tørre å presse seg litt mer.