Føler seg ikke klare for arbeidslivet etter studiet

2007/08-kullet med fysioterapeuter ble spurt 2-3 år etter endt utdanning. På spørsmål om utdanningen var et godt grunnlag for å starte yrkeskarrieren, sa nesten halvparten at de var middels fornøyd eller ikke fornøyd. Fysioterapeutene og allmennlærerne var de minst fornøyde. Fysioterapeuter mener også i mindre grad enn andre grupper at utdanningen ga et godt grunnlag for å utføre arbeidsoppgaver. Her var bare hver tredje fysioterapeut godt fornøyd, ifølge Senter for profesjonsstudiers nylig publiserte rapport «Profesjonsutdanning og kompetanse – en tabellrapport basert på StudData».

Kobling mellom studier og praksis

Dette er ikke gode resultater, mener studieprogramleder Siri Brændvik ved fysioterapiutdanningen ved NTNU og instituttleder Hege Bentzen ved OsloMet. Brændvik mener at koblingen mellom utdanningen og praksis bør styrkes, da resultatene kan tolkes som at det er for lite samsvar mellom det fysioterapeutene lærer og det de møter i praksis.

-Helsetjenesten er i rask utvikling, det er en utfordring i seg selv. Samtidig er det ikke slik at fysioterapistudentene er ferdig utdannet når de er ferdige med studiet. Arbeidslivet er også en læringsarena. Utdanningen gir basis, så må studentene ut og erfare og lære seg å omsette kunnskapen sin i praksis, sier hun.

For kort utdannelse

Instituttleder Bentzen understreker at hun må ta en del forbehold, siden tallene er relativt gamle.

-Det er vanskelig å tolke slike svar, men det at fysioterapeuter og allmennlærere kommer svakere ut her, kan jo også være et uttrykk for at en treårig bachelorutdanning i faget fysioterapi er for kort til å forberede studentene på deres selvstendige behandleransvar. Det betyr ikke nødvendigvis at det de lærer er mindre relevant, men det er for kort tid, sier hun.

Hun viser til at de har tatt grep i allmennlærerutdanningen, som nå er blitt femårig.

Integrere basisfagene bedre

Også fagseksjonsleder Steinar Hummelsund ved fysioterapiutdanningen på Høgskulen på Vestlandet (HVL) er inne på det samme.

-Det er mye som skal inngå i bachelorutdanningen, det blir tre overfulle år. Utfordringen er å klare å integrere basisfagene og de ulike emnene i enda større grad, og å vise sammenhengen mellom teori og praksis. I tillegg er det viktig å ha et tett samarbeid med praksisfeltet. Vår erfaring med bruk av kombinerte stillinger er svært god. Ved HVL har vi gode muligheter for simulering av realistiske praksissituasjoner. Her har vi en mulighet til å forberede studentene til å møte utfordrende situasjoner, sier han.

Selv har fagseksjonslederen tro på at lengre praksis og mer mangfoldig praksis kan hjelpe. Hummelsund understreker at fysioterapistudentene får skryt når de er ute i praksis, for å være selvstendige og reflekterte.

Se på lengde og innhold i praksis

Også Brændvik er inne på lengden på praksis.

-Lengre varighet på praksisperioden vil kunne gjøre det lettere for studenter å få jobbet litt selvstendig under veiledning, og ikke bare «henge på». I tillegg bør vi kanskje se mer på innhold i praksis og om det kan være nyttig med andre praksismodeller, sier hun.

Brændvik sier at utdanningen og praksisstedet også kan ha ulike forventninger til hva studentene bør kunne når de kommer ut i praksis.

Mer komplekse oppgaver

Hummelsund stiller seg spørsmålet om arbeidsoppgavene til fysioterapeutene med et selvstendig behandlingsansvar kan være for utfordrende og komplekse i forhold til innholdet i grunnutdanningen.

-Jeg tror derfor at det går mot at fysioterapiutdanningen blir femårig, sier han.

Kombinerte stillinger

Ved NTNU har de satset på kombinerte stillinger, også for gruppene med en treårig bachelorutdanning. Disse jobber både klinisk og på universitetet.

- De har som funksjon å være bindeledd mellom utdanning og praksisfelt, det er ikke nok å ha en tilsetting to ulike steder. Den type stillinger kan bidra til bedre samsvar mellom fysioterapiutdanningen og det som studentene møter i arbeidslivet, mener Brændvik.

Bentzen på OsloMet understreker at utdanningen bør tilstrebe å utdanne til samfunnets behov.

-I de nye nasjonale retningslinjene som er under utarbeidelse for alle profesjonsutdanninger innen helse og sosialfag, har tjenestene vært godt representert. Dette for å sikre at utdanningene er relevante i forhold til samfunnets behov, sier hun.

Mindre opplæring

I StudData-undersøkelsen framgår det at fysioterapeuter heller ikke får så mye opplæring når de kommer i arbeid, som for eksempel sykepleiere. Brændvik lurer på om arbeidsplassene muligens forventer at fysioterapeutene kan mer fordi de har det ene året med turnus.

Hele 16 prosent av fysioterapeutene som ble spurt, mener at utdanningen ikke gir et godt grunnlag for framtidig karriere. 37 prosent mener at utdanningen gir godt grunnlag for videre karriere, noe som er mye lavere enn hos sykepleierne, hvor 58 prosent er positive.

Fysioterapiutdanningen i Tromsø var ikke med i StudData-undersøkelsen, og Fysioterapeuten har derfor ikke hentet inn kommentarer derfra. Senter for profesjonsstudier sier det var tilfeldig hvilke studiesteder som ble plukket ut til å delta.