Takket være fyisoterapi, har Simen Wøien Augedal sluppet operasjon. Her sammen med fysioterapeut Karin Rydevik ved NIMI Ullevål. (Foto: Irene Mårdalen).

Droppet operasjon etter fysioterapi

Før Simen Wøien Augedal kunne vurderes for operasjon av artrose i begge knær, fikk han beskjed av ortopeden om å gjennomføre fysioterapi. Tre år senere er operasjon et ikke-tema. 

Publisert

På treningssenteret til NIMI Ullevål, henter Wøien Augedal frem det ene utstyret etter det andre. Her er han god kjent, selv om det er seks måneder siden han var til behandling sist. 

Artrose har skapt smerter 
Wøien Augedal har slitt med artrose i begge knær siden han var 30 år gammel. Til tider har det vært så smertefullt, at han ikke har klart å utføre dagligdagse aktiviteter og langt mindre kunne trene. 

Det har vært til så stor frustrasjon for 40-åringen, at han en periode syklet langturer selv om det førte til at han ikke kunne gå på tre dager. 

- Jeg var fortvilet. Sykling var min frihavn. Det var nedtur, da jeg ikke engang kunne gjøre det, uten at det førte til ekstreme smerter, sier Wøien Augedal. 

Måtte ty til medikamenter 
Han tok smertestillende medikamenter hver dag og sov dårlig. Til slutt endte han hos ortoped ved Lovisenberg i håp om å bli operert. Slik ble det ikke. 

Ortopeden ville ikke engang vurdere operasjon, før Wøien Augedal hadde bygget opp muskulaturen i beina. Dermed ble han beordret til fysioterapi ved NIMI på Ullevål. 

- Jeg fikk beskjed om å gå til behandling i seks måneder, før jeg kom tilbake. Jeg er pliktoppfyllende og fulgte legens råd, sier Wøien Augedal. 

Avgjørende med fysioterapeut 
Det angrer han ikke på. Ved NIMI Ullevål startet fysioterapeuten med opptrening. Det første pasienten gjorde var å gå ett og ett lavt trappetrinn. Knærne bråket, og Wøien Augedal trodde han ble verre. I tillegg gikk har på artrosekurset AktivA. 

- For meg var det avgjørende at det var fysioterapeuter som sørget for behandlingen og treningen. Jeg stolte hundre prosent på begge de som har hjulpet meg. Uten dem hadde jeg ikke våget å utfordre meg like mye som de har foreslått, sier Wøien Augedal. 

Slik startet det 
Fysioterapeut Karin Rydevik er én av to fysioterapeuter som har hatt ansvaret for opptreningen av Wøien Augedal.  Hun forklarer at artrosepasienten, i likhet med en rekke andre pasienter med muskel- og skjelettplager, startet forsiktig. 

- Vi gjør alltid en vurdering av utgangspunktet til pasienten. I tillegg vurderer vi belastning og progresjon underveis. Vi fokuserer også på at pasienten skal gjøre egeninnsats. Det er viktig å formidle at vi ikke tilbyr en quick-fiks, men at vi – sammen med pasienten – over tid kan bidra til at hverdagen blir bedre, sier Rydevik. 

Rydevik mener det er avgjørende at fysioterapeuter jobber tett sammen med ortopeder for å få gode resultater for pasientene. 

- Mine oppgaver er blant annet å jobbe med forventninger. Vi setter gjerne korte mål, slik at pasienten ser fremdrift. I tillegg er jeg nøye med å gi rett dosering, slik at pasienten får progresjon uten å få for store smerter, sier Rydevik. 

Rett teknikk og belastning er avgjørende 
I Wøien Augedals tilfelle begynte treningen med motorisk styring av knærne i ulike øvelser. Rydevik var nøye med at han gjennomførte øvelsene med riktig teknikk, og startet derfor med forsiktig dosering. 

Etter hvert som han ble sterkere, fikk han tøffere og tyngre styrketrening. Knærne bråket fortsatt, men Rydevik var ikke redd lydene. 

- Jeg tar i utgangspunktet ikke hensyn til lyder i knærne, såfremt det ikke knyttes til store smerter. Vi må dessuten skille mellom reell og skikkelig smerte, og det jeg betegner som ubehag, sier Rydevik. 

Må tåle noe smerte 
Akseptable smerter mener hun må påregnes når pasienten trener. Hvis pasienten derimot får hevelse i kneet dagen etter, er det trolig tegn på at treningen var for hard. Da legger Rydevik lista noe lavere neste gang. 

- Det er utfordrende å treffe med riktig dosering. For å klare det, må vi tørre å snuse på hvor langt vi kan gå og hvor hardt pasienten kan trene. Vi må våge å sprenge grenser, sier Rydevik. 

Wøien Augedal er glad for at han har blitt pushet. Etter tre år med fysioterapi, kan han gjøre nesten alt han vil. Smertestillende tar han sjelden og operasjon er uaktuelt i hvert fall foreløpig. 

- Nå kan jeg løpe etter sønnen min, gå på jakt en hel dag og være så aktiv som jeg ønsker. For meg har kombinasjonen av artrosekurset, ernæringsrådgivning og veiledet trening av fysioterapeut fungert optimalt, sier Wøien Augedal. 

Powered by Labrador CMS