Lønn som fortjent
Det gikk bra – eller gjorde det egentlig det? Streik ble det i alle fall ikke, noe mange fysioterapeuter sikkert er lettet over å slippe.
Resultatet av lønnsoppgjøret og meklingen for offentlig ansatte er ellers ikke noe å rope hurra for. Akseptabelt nok til ikke å sende landet ut i en storstreik, men heller ikke mer.
KS, interesseorganisasjonen for kommunene, la seg på en svært stram tolkning av rammene i frontfagene. Fasiten for kommuneoppgjøret ble en ramme på ca. 3,3 prosent. Det gir en gjennomsnittlig lønnsøkning for fysioterapeuter på 13.500 kroner – før lokale forhandlinger.
Kirsti Glad, seniorrådgiver i forhandlingsseksjonen, har i mange år representert NFF under forhandlinger på KS-området. Hun mener at lønnsutviklingen totalt sett er akseptabel, men at lønnsnivået for fysioterapeuter er for lavt.
– Det er der vi trenger et løft, sier Kirsti Glad, som likevel er optimistisk med tanke på de lokale forhandlingene. Som ennå ikke hadde begynt da Fysioterapeuten gikk i trykken.
– Vi ser at vi kan få til et godt resultat for våre grupper i lokale forhandlinger med tanke på at fysioterapeuter har mye kompetanse og ikke kom mer enn middels godt ut av det sentralt, sier hun.
Tariffoppgjøret 2014 ble definitivt ikke et kunnskaps- og kompetanseløft.
– Vi møtte gjerrige arbeidsgivere, sier Unio-leder Anders Folkestad. Og fortsetter:
«Offentlig sektor vil på flere områder fortsatt slite med å rekruttere og beholde kompetente medarbeidere. Ambisjonene om å bli en mer attraktiv arbeidsgiver finns knapt i det offentlige. I alle fall ikke i tariffoppgjørene. Men snart starter vel den ene kampanjen etter den andre for å rekruttere «flere og bedre». Og kommunene vil lage konkurranser om å bli «best i Norge». De burde anmeldes for villedende reklame.»
For fysioterapeuter i kommunene er hovedproblemet at lønnsnivået er lavt i utgangspunktet, og at det ofte er vanskelig å få økonomisk uttelling for videreutdanning og kompetanseløft. En spesialfysioterapeut som har jobbet i ti år er etter dette oppgjøret garantert en lønn på 460.000 kroner.
Det er ikke mye, sammenlignet med hva ufaglærte tjener. Norge er blant de landene som har et høyt lønnsnivå for ufaglærte arbeidstakere, mens gruppen av universitets- og høyskoleutdannede er blant de dårligst betalte. Er det slik norske myndigheter vil ha det?
Skal stat og kommune klare å ivareta sitt ansvar for å gi befolkningen gode helsetjenester, må de kunne tiltrekke seg høyt utdannede medarbeidere. Økt lønn er nødvendig for å oppnå dette. Det er også viktig for å sikre rekruttering av helsepersonell på lengre sikt.
Når skal kompetanse og utdanning gi lønn som fortjent?
