Flink pike-syndromet

Mange har hørt og lest om dette så ofte at de kanskje har blitt lei av å tenke på det. Men fordi så mange fysioterapistudenter plages av det, vil jeg ta opp temaet, selv om det allerede har vært mye omtalt i media.

Hvorfor er det så mange som sliter med dette ”syndromet” og hva kan gjøres med det?  Vi begynner med det grunnleggende: begrepets definisjon. Det må sies at FPS er verken en diagnose eller et faglig begrep. Men selv om det ikke har vært gjort mye forskning på dette området, er det et reelt problem for mange.

Overdrevent pliktoppfyllende

Typiske kjennetegn er en overdreven pliktoppfyllende atferd og imøtekommenhet overfor andres forventninger. Man anstrenger seg hardt for å fremstå som flink eller til og med best, og har en svært travel hverdag, der man prøver å rekke alt og gjøre alle fornøyde. FPS kjennetegnes også ved en overdreven hjelpsomhet og vansker med å si nei og sette grenser, problemer med å slappe av, og å anstrenge seg for å fremstå som positiv, hjelpsom og i godt humør.

Når det gjelder følelser, har personer med FPS ofte vansker å takle nederlag på en sunn måte. Det ender ofte opp med selvkritikk og lavere selvtillit. Man kan være plaget av rastløshet, bekymring, energimangel, skam og misnøye med seg selv, og det kan føre til blant annet angst og depresjon (HelpLink, 2015).

Sykeliggjøring av ambisiøse mål?

I enkelte artikler påpeker forfatterne at bruken av begrepet ”flink pike syndrom” sykeliggjør det at jenter streber etter suksess – at det å ha mål og jobbe hardt for å nå dem sidestilles med et syndrom eller sykdom (Forskning.no, 2016). Jeg mener at dette er en misforståelse av hva begrepet innebærer. Problemet ligger ikke i om man skal oppmuntre jenter til å sette seg høye mål eller ikke, men heller at mange streber for perfeksjon så hardt at det tar knekken på dem. Fokuset her er på mental helse og å leve et bærekraftig liv.

Det er så mange rå mennesker i klassen min: de er smarte og jobber hardt på skolen, de trener regelmessig, de spiser sunt, de har en deltidsjobb ved siden av studiet. Det er slett ikke noe galt i å ønske å gjennomføre ting bra, og det er heller ikke nødvendigvis dumt å ha mange baller i lufta – hver sin smak. Men når det bikker over fra en livsstil hvor man er motivert til å nå målene sine til et liv hvor ingen ting annet enn perfeksjon duger, da kommer problemene. Det blir ofte et skille mellom det man egentlig kan, og det man tror man kan. Det blir bekymring, angst, frykt, og ikke minst kroppslige plager.

Det er vondt å se mine klassekamerater lide intenst før en eksamen, særlig når de har lest og kan så mye. Det er vondt å høre at de kastet opp kvelden før, og ikke klarte å sove eller spise. Det er vondt å se dem prestere dårlig på en muntlig eksamen på grunn av nerver,  ikke fordi de ikke kunne stoffet.

Kan ingenting...

Jeg liker svært godt standup-scenen fra legen og komikeren Jonas Kinge Bergland, hvor han beskriver selvtilliten til legestudenter før en eksamen:

”De står bare i kantinen og klager over hvor dårlige de er og hvor dumme de er… jeg har nesten ikke lest noen ting… jeg har egentlig ikke bøker… jeg kan faktisk ikke lese!”

”Vi er veldig dumme, vi, familien vår er akkurat ferdig utviklet fra aper, vi!” (Se klippen på NRK netttv her: https://tv.nrk.no/serie/latter-live/muhh43000815/sesong-1/episode-8#t=2m46s, 3. Jonas Kinge Bergland)

Han overdriver så fantastisk, at det hjelper en til å se hvor bananas det hele har blitt!

Hvorfor har gutter høyere selvtillit?

Det er viktig å påpeke at det også er noen kjønnsforskjeller her. FPS påvirker også gutter, uten tvil, men det rammer i langt større grad jenter. Hvorfor har så mange av guttene i klassen vår så mye høyere selvtillit? De har ikke lest noe mer før eksamen, ofte tvert i mot. Hvorfor er det flest jenter som sliter med å kunne se at de gjør alt så bra?

Jeg tror at kultur er en viktig årsak. Og det er faktisk positivt, fordi kultur kan endres! Så, kan ikke alle ta litt ansvar og endre kulturen vår? Enten ved å se mer klart på situasjonen, og innrømme at vi faktisk kan en hel del, eller ved å lære oss å være fornøyd med litt mindre enn perfekt?

Tror det skal gå bra, jeg!

Jeg drømmer om å gå gjennom gangen dagen før en eksamen og høre: Hvordan går det med lesingen? Jo, det går greit, det er tøft, men jeg er stolt av min innsats! Eller: Det er krevende, men jeg har jobbet hardt og er fornøyd med det!  Og enda bedre: Tror det skal gå bra, jeg!

Det å være litt mer selvsikker trenger ikke å bety at man skryter eller blir en brautende type. Det handler om å være ærlig med seg selv – å se at man har jobbet hardt, å kunne innrømme at det alltid er rom for å gjøre noe grundigere eller ”bedre”, men at innsatsen den enkelte har puttet inn allikevel er bra. 

I eksamensuken, hvis det er for vanskelig å si ”tror det skal gå bra!”, så håper jeg i det minste vi kan erkjenne at vi ikke er analfabeter som akkurat er «ferdig utviklet fra aper».

Det er i hvert fall en start!

Kristin Dahly,
Høgskolen i Oslo og Akershus

Litteraturliste:
Forskning.no. (21.02.2016). Slutt å bruke begrepet flink pike. Hentet 12.01.2017 fra http://forskning.no/kjonn-og-samfunn/2016/02/hvorfor-er-vi-sa-besatt-av-flinke-piker
HelpLink psykologsenter. (05.02.2015). Spørsmål og svar om flink pike-syndrom. Hentet 15.01.2017 fra http://helplink.no/flink-pike-syndrom/.