70 prosent færre pasienter. Inntektstap på 64 prosent. - Pasientene har ikke fått behandlingen de trenger, sier Lund

De dramatiske konsekvensene av fysioterapeutenes yrkesforbud, kommer frem i rapporten Endringer i aktivitet i helsetjenester mars og april 2020 fra Helsedirektoratet.

Les rapporten her 

- Det er ingen tvil om at tiltakene mot korona har gitt en sterk nedgang i tilgangen til fysioterapi i mars og april. Helseforetakene har redusert omfanget av planlagte operasjoner og har mottatt færre nye henvisninger enn normalt de siste månedene, sier fagdirektør Beate Huseby hos Helsedirektoratet.

I tillegg påpeker hun at mange pasienter valgt å holde seg hjemme av frykt for smitte.

Dette viser tallene

Tallene viser at nedgangen startet allerede i mars. Da var nedgangen i antall pasienter som var i kontakt med sin fysioterapeut redusert med 49 prosent, sammenlignet med mars i fjor.

Inntektene i mars – det vil si det pasientene betaler i egenandel samt refusjoner fysioterapeutene har krav på – ble redusert med 64 prosent i april og 51 prosent i mars. Driftstilskuddet til fysioterapeuter er ikke med i regnestykket.

30 prosent mindre aktivitet på sykehus

Rapporten har også vært en del av grunnlaget for den såkalte Holden-rapporten. En rapport som viser de økonomiske konsekvensene for spesialisthelsetjenesten.

Den viser at den totale aktiviteten for somatiske tjenester – det vil si primært operasjoner og planlagte behandlinger på sykehus – ble redusert med i alt 30 prosent på landsbasis og 41 prosent i Vestre Viken.

Holdenutvalget har ikke sett på konsekvensene for primærhelsetjenesten.

Dramatisk for fysioterapeuter

-  Tallene viser at mange pasienter ikke har fått den behandlingen de trenger. Det gjør at mange fysioterapeuter har en stor jobb foran seg. En jobb jeg vet de vil makte, men det vil ta tid. Fysioterapitilbudet er i utgangspunktet underdimensjonert i de fleste kommunene, sier forbundsleder Gerty Lund i Norsk Fysioterapeutforbund.

Hun mener det også er viktig at inntektstapet til fysioterapeutene har blitt synliggjort gjennom rapporten.

- Vi har visst at mange fysioterapeuter har tatt en stor del av dugnaden som sentrale politikere har oppfordret til. Nå er tallene her som beviser det, og det er bra. Jeg forventer at det gjenspeiles i forhandlingene til høsten, selv om vi naturlig også skal vise måtehold og ikke forlange mer enn vi trenger, sier Lund.

Grunn til bekymring

Lennart Bentsen, som leder NFFs faggruppe for manuellterapi, mener det er grunn til å være bekymret for tilbudet til enkelte pasientgrupper.

Han viser blant annet til at det har vært 35 prosent færre døgnopphold på sykehus i mars og april, sammenlignet med 2019. Det gjelder pasienter med sykdommer i muskel, skjelett og bindevev.

- Det er vanskelig å vurdere konsekvenser uten å vite mer om hva som ligger bak tallene. Jeg tenker at mange kanskje har fått utsatt nødvendig helsehjelp og med det sannsynligvis fått mange flere dager levd med smerter, funksjonsnedsettelse og uførhet, sier Bentsen.

Han er redd dette også kan ha betydelige konsekvenser for pasientenes mentale helse, sosiale liv og arbeidsliv. Spesielt med tanke på at mange opplever å være i en ekstraordinær situasjon.

- Det er opplagt at manglende eller utsatt helsehjelp for de forskjellige gruppene kan gi økt risiko for forverret helse, både på kort og lang sikt. I tillegg kan det gi et mer krevende utgangspunkt for rehabilitering og tilfriskning. Dessuten er det også grunn til bekymring for tilbudet til pasientgruppen framover når helsevesenet skal forsøke å «ta igjen det tapte» samtidig som vi skal opprettholde et tilstrekkelig tilbud til nye pasienter, sier Bentsen.

Fakta

16. mars måtte privatpraktiserende fysioterapeuter stenge klinikkene

20. april kunne de åpne gradvis – kun med 1-1 behandling. De måtte også gjennomføre smitteverntiltak. Det førte til at de kunne behandle færre enn normalt, samt at de bruker lenger tid på hver pasient

15. mai ble det klart at fysioterapeuter kan behandle i grupper med inntil 10 personer