Kasusrapport

En kasusrapport er en beskrivelse av praksis og skal gi innsyn i fysioterapeuters kliniske vurderinger og erfaringer. Målet er å synliggjøre praksis og skape debatt om vår fagutøvelse. Den tar tradisjonelt for seg en pasient eller flere pasienter i en gruppe, men flere sider av fysioterapifaget kan belyses for eksempel viktige problemstillinger innen pasientbehandling, yrkesetikk, bruk av utstyr og metoder og administrative strategier. Bilder og illustrasjoner er ønskelig. Det skal være et norsk sammendrag og 2-3 nøkkelord. Pasientens rett til anonymitet skal ivaretas og informasjon som kan avsløre pasientens identitet skal utelates. 

Omfang. fra 2000 til 3000 ord inkludert litteraturliste

Innledning. Innledningen bør gjøre kort rede for tema, for eksempel sykdommen eller behandlingen og den viktigste oppdaterte kunnskap om tema. I tilfeller hvor det finnes store mengder med litteratur bør forfatter begrense omfanget og velge litteratur som spesifikt gir leseren innsikt i det aktuelle tema. I tilfeller hvor forskningsresultater ikke er tilgjengelige, skal det gjøres grundig rede for de kliniske avgjørelsene i prosessen og fyldig beskrivelse av hva som blir gjort og hvorfor. Det stilles ikke krav til dokumentasjon av effekt. Det skal gjøres rede for bakgrunnen for valg av praksissituasjon og hva som er hensikten med beskrivelsen. I selve kasusrapporten beskrives pasienten på samme måte som ved en klinisk undersøkelse.

Metoder og gjennomføring skal beskrives slik at det er mulig å forstå omfanget og kunne følge pasienten. Framgangsmåten skal forklares grundig, og vurderes kritisk i forhold til eksisterende kunnskap på området. Det skal gies en kronologisk beskrivelse av hele praksisforløpet med vekt på de faglige avgjørelser og eventuelle endringer underveis. Beskriv hele behandlingsprosessen; undersøkelse, evaluering, diagnose/funksjonsproblem, prognose og intervensjon. Eventuelle avvik fra behandlingsopplegget skal forklares. Her kan det gjerne benyttes bilder/illustrasjoner og tabeller/figurer. Det bør til slutt gies en oppsummering av de viktigste resultatene, og eventuelle oppfølgingsresultater over tid.

Diskusjon. Diskusjonen skal belyse vurderinger, avgjørelser som tas underveis og begrunnelse for disse, samt sluttstatus. Henvisninger til aktuell litteratur er en klar fordel. I diskusjonen bør det komme klart fram hvilke konsekvenser erfaringene har gitt og hvordan en liknende pasient bør håndteres i framtiden.

Konklusjon. Diskusjonen bør munne ut til en konklusjon. Den skal framheve artikkelens relevans for fagområdet og hvilken betydning artikkelen har for praksis og eventuelle videre forskning på området.

Sammendrag: se fagartikkel.