Redcord – resirkulert fysioterapi fra 1950-tallet?

Tom Arild Torstensen, Fysioterapeut M.Sc., spesialist i manuellterapi, Stockholm. Tom.torstensen@holteninstitute.com.

Foto fra boken "Rehabilitation, Re-education and Remedial Exercises (8). Viser behandling av nakke i 1949.

Forskning gir oss fakta som er nyttig i diskusjonen om hvilke metoder fysioteraputer skal bruke og få betalt for. Det  var også utgangspunktet for mitt innlegg i Fysioterapeuten (1) hvor jeg kritiserte sammenblandingen av forskning og hva som gir en behandlingseffekt når fysioterapeuten behandler en pasient på sitt fysikalske institutt.  Reportasjen i Fysioterapeuten (2) beskrev hvordan Kjell Kversøy ble behandlet av Ingrid Nielsen og hvor Redcord/Neurac-metoden ble brukt. Det ble i reportasjen vektlagt at det var selve metoden som ga effekten, noe som ble underbygd i reportasjen med å henvise til at det var publisert mer enn 40 studier som viste at Redcord var dobbelt så bra som annen fysioterapi. Jeg henviste i mitt innlegg til de kliniske vitenskaplige studier som er publisert på effekt av TerapiMaster, Sling Exerecise Therapy (SET) og Redcord. Studiene viser helt entydig at denne metoden ikke har tilført faget noe nytt og bedre. Jeg viste også til at det bare er publisert fire kliniske effektstudier, og ikke mer enn 40.

Så hva er det som gir en behandlingseffekt? De seneste årene er det en økende forståelse for at vi ikke kan skille behandler fra metoden som brukes. Fysioterapeutens kommunikasjon som forklaringer, kroppsspråk og evne til å lytte til pasienten er avgjørende for utfallet av behandlingen. Du er metoden.

PNI

Fagområdet psychoneuroimmunology (PNI) (3) har gitt oss kunnskap om at de myke faktorene i møtet mellom pasient og fysioterapeut setter i gang en kaskade av kjemiske reaksjoner i sentralnervesystemet. Reaksjoner som blant annet kan øke eller minske pasientens smerteopplevelse. Positive forventninger (placebo) (4) versus negative forventninger (nocebo) (5) er mekanismer som er grunnleggende for vår eksistens. For å få gode behandlingsresultater er det  viktig at fysioterapeuter forstår disse mekanismene. Jeg hevdet i mitt opprinnelige innlegg at det er dette som forklarer de positive effekterne som pasient og fysioterapeut opplevde (2), og ikke apparatet Redcord.

Ikke nytt, ikke bedre

Så kommer et fundamentalt viktig spørsmål; skal vi bygge vår yrkesprofesjon på placebo alene, og på solskinnshistorier? Svaret er selvsagt nei. Derfor er vitenskaplige studier som klinisk kontrollerte studier meget viktig å gjennomføre for å evaluere om en behandlingsmetode er bedre enn placebo, eller bedre enn andre metoder som brukes. Og det var akkurat det jeg ønsket å synliggjøre gjennom mitt innlegg i Fysioterapeuten (1), nemlig at når Redcord er satt under den vitenskaplige lupe, så viser resultatene at metoden ikke har tilført faget noe nytt – og bedre. De flotte resultatene som kan oppleves når en pasient behandles, såkalte solskinnshistorier, har aldri blitt dokumentert gjennom klinisk kontrollerte studier (1,2).

Redcord AS og Redcord Clinic unngår i sitt tilsvar å møte dette grunnleggende problemet (6). I stedet brukes ca 70 prosent av innlegget til å skrive generelt om evidensbasert praksis (EBP). Selvkritikk kan i mange tilfeller være av det gode. Særlig når man i studie etter studie ikke klarer å vitenskaplig dokumentere det som ellers (på Redcords kurs, Redcordkongresser og på Redcords egen hjemmeside) presenteres som lykkelige solskinnshistorier. I tilsvaret tar forfatterne konkret opp resultatet fra studien på whiplash associated disorders (7). Her ble Sling Exercise Therapy (SET) sammenlignet mot tradisjonell fysioterapi. Studien viste helt entydig at ikke én eneste pasient som ble behandlet med SET ble bedre. Forklaringen fra forfatterne er at man inkluderte pasienter med uavklarte forsikringssaker. Det er altså pasientene det er noe feil med! Men leser man nøye den publiserte artikkelen, så står det på side 253, linje 27-31; «We experienced promising results with the use of Sling Exercise Therapy in selected patients with chronic WAD, regarding increased function and decreased pain.We also had the impression that patients who carried out guided, long-term training reported better outcomes». Utgangspunktet for WAD-studien var solskinnshistorier og positive kliniske effekter på enkeltpasienter. Når så alt dette ble testet i en klinisk kontrollert studie og ikke én eneste pasient blir bedre, er det helt klart ikke noe feil med pasientene. Det som er problemet, og noe som Pedersen, Kirkesola, og Lærum ikke vil diskutere, er at det er noe grunnleggende feilaktig med teorigrunnlaget for metoden og den praktiske gjennomføringen av metoden.

Markedsføring

Fysioterapeutene Øyvind Pedersen og Gitle Kirkesola, og professor Even Lærum mener at jeg var lite nyansert da jeg ikke tok opp problemet med at de inkluderte pasientene i WAD-studien hadde uavklarte forsikringssaker (6,7). Dette er igjen en etterkonstruksjon av forfatterne, og forsterker bildet med at det viktigste er å mørklegge de dårlige resultatene. Pedersen, Kirkesola og Lærum er så skuffet over meg at de ikke vil fortsette denne diskusjonen. I stedet fortsetter de i sitt inlegg å markedsføre produktet Redcord ved å opplyse oss om; «at det per april 2014 eksisterer 48 publikasjoner som involverer Redcord: 8 målestudier, 4 effektstudier uten kontrollgruppe, 20 randomiserte kontrollerte studier relatert til behandling og rehabilitering, åtte randomiserte kontrollerte studier knyttet til trening, samt tre forskningsrapporter». Denne informasjonen gis uten én eneste referanse, ikke ett ord om studienes kvalitet. Er det mekanismestudier? Er det kliniske effektstudier? Er det studier på pasienter? Er det studier på friske? Svaret fra Pedersen, Gitlesola og Lærum er et eksempel på en strategi hvor man ikke ønsker å snakke om forskningen, bare liste opp alt som er gjort. En slik lettvint holdning til vitenskap er ikke noe annet enn markedsføring av et produkt – Redcord. 

I 1949 skrev Olive F. Guthrie Smith en bok med tittelen: Rehabilitation, Re-education and Remedial Exercises (8). Den gangen het metoden Suspension Therapy/Sling Exercise Therapy. En mengde av de øvelsene som ofte vises i Redcord-konseptet finnes i boken fra 1949. Et interessant spørsmål er hvorfor forsvant «Suspension Therapy», og hva var det som gjorde at den dukket opp igjen? Jeg tror årsaken til at den dukket opp i Norge er industrimannen Petter Planke. På 1990-tallet dukket han opp i fysioterapien som trollet i esken. Fra sin sukess med Tomra (utvikling og produksjon av maskiner for å pante flasker), hevdet han at to tau fra taket skulle løse problemet for pasienter med ryggsmerter. Det hadde det i hvert fall gjort for hans bror.  Så ble firmaet Nordisk Terapi etablert og den første studien finansiert, gjennomført og publisert (9). Jeg tror det kostet Nordisk Terapi ca 250.0000 å få gjennomført studien. Her ble TerapiMaster sammenlignet med et tradisjonelt hjemmetreningsprogram for pasienter med langvarige ryggsmerter. Studien viste ingen forskjell mellom gruppene med konklusjonen at TerapiMaster ikke hadde tilført noe nytt og bedre. Resultatet viste at det ikke var nødvendig å kjøpe en TerapiMaster for å trene hjemme. Til tross for resultatet fra studien, fortsatte Nordisk Terapi A/S  sin markedsføring av produktet TerapiMaster, en markedsføring som var like systematisk og målrettet som fra Redcord A/S i dag. Fysioterapeuter ble den gangen anbefalt å selge TerapiMaster-apparatet til hjemmetrening til sine pasienter med budskapet om at trening med TerapiMaster minsker sykefraværet og forebygger ryggsmerter. Etter dette har produktet både byttet farge og navn flere ganger.

Leser ikke forskning

Det skjer jevnlig en resirkulering av fysioterapeutiske metoder og teorier, noe som tyder på at vi fortsatt har stor tro på at en metode, et apparat skal løse problemet. Innpakkingen og markedsføringen av produktet er annerledes i dag sammenliknet med i 1949. Ja, markedsføringen er i dag kanskje helt avgjørende for at produktet skal selges. Fordi de aller fleste fysioterapeuter ikke leser vitenskaplige artikler, er det en stor utfordring for det akademiske miljø i Norge å engasjere seg i forskningen som gjøres på Redcord. Dette er spesielt viktig når begrepet «forskning» så aktivt brukes av Redcord for å selge produktet. Avslutningsvis, er det solskinnshistorier kombinert med en agressiv markedsføring av en metode/treningsapparat som skal styre utviklingen av fysioterapien, eller er det forskning med en åpen og seriøs diskusjon av vitenskaplige resultater?

Referanser:

1. Torstensen TA. Record Stimula/neurac – en effektiv behandlingsform? Fysioterapeuten 2014;81(4):25

2. Galåen T. Overlevde terrorangrep-tilbake på jobb. Fysioterapeuten 2014;81:5-6.

3. Irwin MR. Human psychoneuroimmunolology: 20 years of discovery. Brain Behav Immun 2008;22:129-139.

4. Benedetti F, Amazio M. Mechanisms of the placebo response. Pulm Pharmacol Ther 2013;26:520-523.

5. Benedetti F, Lamotte M, Lopiano L, Colloca L. When words are painful: unravelling the mechanisms of the nocebo effect. Neuroscience 2007;147:260-271.

6. Pedersen ø, Kirkesola G, Lärum E. Neurac – en effektiv behandlingsform. Fysioterapeuten 2014; 81(6):33-34.

7. Vikne J, Oedegaard A, Laerum E, Ihlebaeck C, Kirkesola G. A randomized study of new sling exercise treatment vs traditional physiotherapy for patients with chronic whiplash-associated disorders with unsettled compensation claims. J Rehabil Med 2007;39:252-259.

8.  Guthrie Smith OF 1949. Principles of suspension exercises. In Guthrie Smith OF ed. Rehabilitation, Re-Education and Remedial Exercises: Bailliere, Tindall and Cox, London, pp 43-57.

9. Ljunggren AE, Weber H, Kogstad O, Thom E, Kirkesola G. Effect of exercise on sick leave due to low back pain. A randomized, comparative, long-term study. Spine 1997;22:1610-1617.