Trondheim sykkel
ER FYSISK AKTIVITET ALT? På temadagen i Trondheim diskuterte deltakerne blant annet språk og identitet. Foto: Anne Kristiansen Rønning

- Vi må tenke mer på språk

- Fysioterapeuter bidrar med så mye mer inn i pasienters bevegelser og liv enn å foreskrive en dose fysisk aktivitet.

Nyheter

Temadagen ”Fysisk aktivitet – er det vår medisin?” 

  • Foregikk i Trondheim 12.06
  • Arrangør: NFF
  • 62 deltakere
  • Målet var å belyse ulike forståelser av aktivitet og bevegelse, og invitere til debatt om disse viktige virkemidlene i fysioterapien.

Det sier Gro Rugseth, førsteamanuensis ved Fakultet ved Helsefag, institutt for fysioterapi, ved Høgskolen i Oslo og Akershus, som holdt et innlegg med tittel: «Fysisk aktivitet; mening eller medisin» på temadagen som NFF arrangerte i Trondheim forrige uke. 

Rugseth er glad for at NFF hadde satt akkurat dette temaet på dagsordenen på fagdagen i Trondheim. Og hun merket god respons blant deltakerne. 

- Det var en veldig interesse i salen for det som ble sagt, og under gruppearbeidet var det stort engasjement. Vi satte et tema på dagordenen som folk var interessert i, sier Rugseth. 

Når bare de aktive

ØivindRognmo, som er forsker ved K. G. Jebsen - Senter for Hjertetrening, var en av foredragsholderne. Hans forskningsfokus er kardiovaskulære tilpasninger til fysisk trening, fra cellulær fysiologi, via kliniske tilpasninger, til sammenhenger på befolkningsnivå. 

Gro Rugseth Gro Rugseth. Foto privat

- Rognmo snakket om at det er blant de aller mest inaktive det er mest effektivt å hente via budskapet om økt fysisk aktivitet. Det er fra å gjøre ingenting til å gjøre litt at den største helsegevinsten kan hentes. Men så er det også der det er vanskeligst å  treffe med budskapet, sier Rugseth. 

- Det viser seg ofte at de man når med budskapet om økt fysisk aktivitet, er de som allerede er litt aktive.

Hun slår fast at forskningen også er mye mindre entydig på helseeffektene når det gjelder økt aktivitet for de som allerede er litt aktive, sammenliknet med de som har et veldig stillesittende liv. 

- Budskapet må spisses mer

- Dette er et tankekors. Budskapet om at trening har helsegevinst treffer ikke dem det er ment å treffe. De som sitter i sofaen er det mye vanskeligere å nå frem til. Der er det ett eller annet i kommunikasjonen som ikke fungerer, konstaterer Rugseth. 

Hun mener at noe må gjøres med måten fysioterapeuter snakker på.

- Å gi samme beskjed til alle er ikke tilstrekkelig. Budskapet må nyanseres og spisses enda mer mot de utsatte gruppene, sier Rugseth og fortsetter: 

- Det kan bidra til at de som er veldig inaktive gjør den lille forskjellen i livet sitt som kan bidra til den store forskjellen. 

Fysioterapeuter lever i en annen virkelighet

Hun er veldig glad for responsen deltakerne viste på innleggene, og på engasjementet i plenumsdiskusjonen til slutt. 

- Vi fikk tydelig opp på bordet at fysioterapeuter i praksis står i en virkelighet som ikke passer inn i budskapet om at fysisk aktivitet er deres medisin. NFFs slagord er «Min medisin er fysisk aktivitet». Det høres fint ut, men fysioterapeuter flest har pasienter som ikke kan, ikke vil, ikke orker, ikke møter opp. Iblant er det ikke fysisk aktivitet som er det riktige å begynne med. Kanskje er det andre ting som må til, sier Rugseth. 

De to B-er

Hun nevner to ting hun selv føler stemmer godt overens med hva fysioterapeuter jobber med. 

- Fysioterapeuter har kompetanse på bevegelse i alle former, og berøring. Det er to B-er som manifesterer seg. Bevegelse og berøring. Dette kunne vært utgangspunkt for et slagord, sier hun, og fortsetter: 

- To typer kunnskap preger fysioterapifaget, evidensorientert kunnskap og vesensorientert kunnskap. Slik det er nå prøver sterke krefter å dra fysioterapifaget i den evidensorienterte retningen.

- Men begge deler er like viktige. Går vi for mye mot den evidensorienterte retningen, tømmer vi det vi gjør for meningsinnhold.

- Fysioterapeuter mangler språk

Kanskje er det mulig å få til et slagord som rommer begge retningene, tenker Rugseth. På den ene siden har hun tro på at et slagord kan være et effektivt virkemiddel for å skape følelsen av å tilhøre et fellesskap. Samtidig ser hun også negative aspekter ved det.

- Hvis man skal redusere faget til noen få ord, tappes det for innhold. Da er det noe som ikke kommer fram, ikke blir anerkjent.

- I dag mangler fysioterapeuter språk og begreper for det de kan aller best. Og i letingen blir det til at man bruker den faktaorienterte kunnskapen. Fordi den er der.

- Det handler om identitet

 - Men vil de to B-ene fenge nok, tror du?

- De kan være utgangspunkt for en diskusjon. Lurer folk på hva de betyr, kan du fortelle, sier Rugseth, som mener at det er en del av fysioterapifaget som blir usynliggjort i dag.

- Praksisen er mye mer komplisert enn helsebudskapet viser. Og det tror jeg fysioterapeuter kan oppleve som veldig utfordrende.

Hun etterlyser at fysioterapeuter blir mer bevisst på det språket de bruker når de snakker om faget sitt.

- Språk er kjempeviktig, fordi det handler om identitet. Det er viktig å sette fysisk aktivitet i et større perspektiv enn det man ofte ser i dag. En sak har alltid flere sider, sier Rugseth, som selv jobber med utdanning.

 Dagens studenter må lære seg kritisk tenkning og kunne reflektere over egen og andres praksis. Til det trengs flere perspektiver.