Juniorspillere tren for mye.

Trener bort fotballkarrieren

I sin iver etter å nå målet, kan den totale aktivitetsbelastningen på barn og unge bli for stor. Både på og utenfor idrettsbanen. 

Nyheter

Talentfulle juniorspillere velger gjerne idrettsfag når de begynner på videregående. I tillegg spiller de på kretslag, regionlag og aldersbestemte lag.

Overbelastningen gjør at de står i fare for å ramle av før de har klart å ta steget over til seniornivå, skriver gemini.no.

– Trening som i utgangspunktet skal gi dem en fordel, blir i stedet en hindring. Dette kan ødelegge utviklingen av framtidens fotballspillere, sier Stig Arve Sæther, universitetslektor i idrettsvitenskap ved NTNU.

Han har sammen med sin kollega, stipendiat i idrettsvitenskap ved NTNU, Nils Petter Aspvik, forsket på talentutvikling i fotball, og de to publiserte nylig resultater fra en studie av aktivitetsbelastningen i juniorlaget til et norsk lag i tippeligaen.

Høyt aktivitetsnivå

13 spillere har gått med et akselerometer, som objektivt har målt fysisk aktivitet hos hver enkelt spiller hver dag i tre forskjellige uker i mars, juni og oktober. I tillegg har spillerne ved hjelp av spørreskjema svart på om de føler at treningsbelastningen har vært stor og om treningsmengden har variert i løpet av sesongen.

Dataene forteller om et svært høyt aktivitetsnivå og stor kampbelastning blant juniorspillerne.

- Det heter gjerne at man må trene mye for å bli god, men disse spillerne trener så mye at faren for belastningsskader øker, og de står også i fare for å bli overtrent. Samtidig blir det vanskelig å holde ut og være motivert hvis man ikke får restituert, sier Aspvik til gemini.no

Utbrent i ung alder

De har toppkarakterer, og er populære både i vennegjengen og på idrettsbanen.

- Når du er 15 år og må sette av tid til venner i kalenderen, har det gått for langt, sier lege Tobias Skylstad Kvernebo ved Volvat Medisinske Senter til Dagens Næringsliv.

I artikkelen «Utbrente små voksne» som sto på trykk 10. januar, forteller Kvernebo om møter med unge pasienter og deres ambisiøse foreldre. I 2014 opplevde han en kraftig økning av barn og unge i aldersgruppen 12 til 20 år med tilsynelatende uforklarlige muskel- og skjelettplager.

Nå ønsker han mer oppmerksomhet rettet mot det han hevder kan være roten til problemet: eksternt press. Det kan virke som om det er blitt status å ha barn som har mye å gjøre, hevder Kvernebo.

- Man kan få helt bakoversveis noen ganger, sier han om møtet med foreldrene.

De tristeste tilfellene er ifølge legen der avstanden mellom mor og fars ambisjoner og barnas evnenivå og motivasjon er veldig stor.

- Sykdom og smerte kan da bevisst eller ubevisst bli en slags vei ut, sier Kvernebo.

Professor i barn og unges psykiske helse ved Universitetet i Tromsø, Willy-Tore Mørch, understreker at barn og unge i dag lever under et ekstremt stort press.

- Presset kommer fra minst tre kanter: forelder, venner og andre arenaer som skole og idrettslag, sier han.

Han mener foreldre bør unngå å pushe utover det som regnes som normal oppmuntring.

- Veldig mange kan få psykiske helseplager. Det gir seg ofte utslag i at de blir deprimerte og gir helt opp. Fordi det aldri blir bra nok uansett, sier Mørch til Dagens Næringsliv.