Knut Ølstad med fysioterapeut Pia Wedege.
Knut Ølstad demonstrerte ReWalk, med fysioterapeut Pia Wedege bak.

Teknologi i bevegelse

Fysioterapikongressen: Velferdsteknologien er på fremmarsj, og innenfor rehabiliteringsfeltet skjer utviklingen i raskt tempo. Sunnaas Sykehus HF ligger et hestehode foran på veien mot fremtidens fysioterapitjeneste.

Nyheter

Sunnaas kan skilte med fire spreke gang-roboter på stallen: Innowalk, Lokomat, Ekso GT og ReWalk. 

– Det er i tråd med Sunnaas’ strategiske plan å aktivt prøve ut ny teknologi. Vi har til enhver tid pågående prosjekter i den kliniske virksomheten, og samarbeider internasjonalt for å bidra til utvikling av spesialisert rehabilitering, sa fagsjef for fysioterapi ved Sunnaas, Vivien Jørgensen, under sesjonen «Teknologi i fysioterapi».

Kunnskapsgrunnlaget for bruk av robotassistert gange er relativt tynt. Det er krevende å drive forskning på området og konklusjonene er foreløpig usikre. Alle gangrobotene som er introdusert på Sunnaas er ledsaget av følgeforskning gjennom masteroppgaver.

Eksoskjeletter

For å presentere to av Sunnaas’ fire såkalte eksoskjeletter (ekso, utenfor; ytre) for publikum, hadde Jørgensen med seg fagansvarlig fysioterapeut Ellen Høyer og fysioterapeut Pia Wedege. Brukere av hver sin gangrobot var Knut Ølstad (ReWalk) og Thona Rith (Ekso GT). 

Ekso GT er en kroppsnær robot for trening av gangfunksjon i institusjon med krykker eller rullator. Den har motorisert kne- og hofteledd, og en fjærbelastet ankel. Sunnaas har hatt Ekso GT siden 2012. 

– Vi har vært med i en internasjonal multisenterstudie hvor seks av våre pasienter trente med Ekso GT tre ganger i uken i åtte uker. Artikkelen er publisert i Spinal Cord. Et vidt spekter av skader i ryggmargen var med i studien, og resultatet indikerer kanskje at trening med Ekso GT har positive effekter på gange og balanse, sa Jørgensen.

– Superspennende konsept

Sunnaas har et fagutviklingsprosjekt på gang hvor man blant annet vurderer nytteverdien av Ekso GT for pasienter med gangproblemer etter lammelser. Målet er å implementere gangroboten i klinikken, avklare pasientgrunnlaget og opparbeide erfaring med hensyn til fremtidig organisering av denne typen trening. 

– Det er ikke til å komme forbi at det er relativt krevende personellmessig. Vi har inkludert pasienter med dårlig gangfunksjon etter slag eller ryggmargsskade, og trener dem inntil tre ganger i uken i tre til fire uker. Etter seks måneder har vi inkludert 13 pasienter, 12 med slag og én med ryggmargsskade, fortalte Jørgensen.

Robot for personlig bruk

Neste teknologiske innretning i aksjon var gangroboten ReWalk, et motorisert eksoskjelett til bruk som ganghjelpemiddel utenfor institusjon. I motsetning til Ekso GT, er denne roboten beregnet på personlig bruk. Personen skal kunne gå selvstendig utendørs på jevnt underlag, og det er mulig å gå i trapper med assistanse. 

Godt sikret i sitt ytre skjelett, og ved hjelp av krykker og fysioterapeut, gikk ryggmargsskadede Knut Ølstad støtt over gulvet. Han er lam fra brystet og ned etter en ulykke i 2011, og prøvde gangrobot for første gang i august i fjor. 

– Det er veldig god trening for hele kroppen. Dessuten det hyggelig å kunne se ned på Pia i blant også, sa Ølstad med et lite smil, og siktet til fysioterapeut Pia Wedege. 

– Ennå er ikke ReWalk et hjelpemiddel man tar på seg i full fart for å stikke ut å kjøpe en cola. Men konseptet er superspennende, og dette er teknologi som bare vil bli bedre og bedre, fortsatte han.

Balanseproblem

For Ølstad gjør det godt at han nå og da kan stå oppreist og være i øyenhøyde med funksjonsfriske. Ulempen er at ReWalk foreløpig ikke er mye til hjelp når det gjelder å holde balansen. 

– Jeg luter fremover når jeg går fordi jeg er redd for å falle bakover. Det fører til stor belastning på skuldre og armer ned i krykkene. Men på et eller annet tidspunkt vil man få på plass en balansefunksjon. Da vil denne teknologien virkelig kunne føre til forandring for mange, sier Ølstad, som tar forbehold om at prisen vil synke. 

Hvis du i dag vil ha en ReWalk tilgjengelig hjemme i garderoben, må du være forberedt på å måtte bla opp i underkant av 700.000 kroner. 

Brukerens ståsted

Under sesjonen «Frie foredrag – Teknologi og fagutøvelse» presenterte spesialfysioterapeut Gunn-Kristin Knudsen ved Sunnaas Sykehus resultater fra studien «Du kommer på nivå med andre. Brukerperspektiv i trening med gangroboten Ekso GT.» 

Bakgrunnen for studien er at bruken av robotteknologi i rehabilitering er økende, samtidig som det finnes veldig få studier som tar utgangspunkt i brukernes egne fortellinger og erfaringer. 

Knudsen har intervjuet personer med ryggmargsskade som har gjennomført og avsluttet trening med Ekso GT. Hun stilte seg forskerspørsmålet: Hvordan erfarer personer med ryggmargsskade å gå med Ekso GT, og hvordan kan det forstås i relasjon til fysioterapi?

– Jeg lente meg også på fenomenologi og hermeneutikk, spesielt kroppsfenomenologi. Denne retningen gir kroppen forrang og subjektstatus. Den menneskelige væren kjennetegnes av dualiteten i å både være og ha en kropp. Det er som kropper vi vender oss mot verden, sa Knudsen.

Det kom frem to hovedtemaer i analysen. Det første var mellom jeg-et (subjektet) og egen kropp, og mellom jeg-et og de andre. Et annet hovedtema var samspill og motstand mellom kropp og robot. 

Selvfølelse og verdighet

Den altoverskyggende holdningen til informantene i studien, var en positiv innstilling til trening med Ekso GT. Glede, motivasjon og verdighet var ord som ofte ble brukt. Det å kunne stå oppreist og være i øyenhøyde med andre hadde betydning for selvfølelsen og verdigheten til deltakerne. Når de begynte å gå med roboten ga det mestringsfølelse. Mange kjente seg selv igjen fra tida før de skadet seg. Flere mente gangtreningen også ga motivasjon til annen type trening. 

Samtidig kom det frem kontraster på forskjellige plan. Informantene beskrev motsetningene mellom følelsen av å være fri/fastlåst, og følelsen av kontroll/mangel på kontroll. De ga også uttrykk for utfordrende følelser. Tilbake i rullestolen etter gangtrening var alt som før, beina kunne ikke beveges. En uke uten trening, og den gode effekten på kroppen var borte. 

I motsetning til følelsen av å sitte fast i rullestolen, beskrev informantene det som befriende å sitte fast i gangroboten. Det ga dem trygghet, og tro på sine egne evner til å gå.

– Det som karakteriserer vår tilstedeværelse i verden er, ifølge fenomenologien, at vi ikke tenker over bevegelsene våre. De bare skjer, mens vi retter oss ut mot aktiviteten og omgivelsene. Stående stilling handler om mer enn å komme seg fra A til B. Det rører ved oss som mennesker, sa Knudsen.