Teknologi gir bedre tjenester

Bruk av IKT i tjenesten var overskrift da Aamot, som er fysioterapeut, ph.d. og fagleder i Nasjonal kompetansetjeneste Trening som medisin ved St. Olavs hospital, foreleste for fysioterapilederene som var samlet i Trondheim fra 13. til 15. september.

Store muligheter

- 97 prosent av befolkningen har Internett, og 80 prosent har smarttelefon. Det åpner for nye kommunikasjonsmuligheter mellom behandler og pasient, og man kan styre behandlingen av den enkelte pasient i mye større grad, sa Aamot.

Hun viste blant annet til at teknologien gir terapeuten mulighet til å følge opp pasienten selv når denne er på reise.

- Her er det ingen geografiske grenser for oppfølgingsarbeidet. Vi har allerede fått et eget direktorat for e-helse, og m-helse, det vil si mobile helseteknologier, er i fremvekst. Sistnevnte gir helt nye muligheter får å monitorere pasienten, understreket Aamot.

Her har man direkte tilgang til helsedata, noe som igjen åpner for gode samhandlingsmuligheter, ifølge fysioterapeuten.

- Fantasien, lover og ressurser er det som kan bremse oss i dette arbeidet.

Mange hensyn å ta

- Endringer i helsetjenesten skjer saktere enn i samfunnet for øvrig, slo Aamot fast.

Det er ifølge fysioterapeuten alle hensynene som må tas som fører til at endringen går senere innenfor denne sektoren.

- Det tar tid å lage nye verktøy, og man må passe på at kravene ikke settes for høyt. I utviklingsarbeidet er det nyttig å samhandle med de som kan dette, så kan for eksempel fysioterapeuter spille inn hva teknologien må inneholde, sa Aamot.

Hun er klar på at apper for oppfølging av pasientforløpet vil komme.

- Det foregår mye forskning på e-helse og m-helse. Nå kommer de store oppsummeringene av denne forskningen, og ut fra dette kan man eksempelvis slå fast at aktivitetsmåling via smarttelefon virker, fortalte Aamot.

Kan erstatte pasientmøtet

- Man må være kritisk til hvilke måter man bruker teknologien, mente en av seminardeltakerne.

Aamot på sin side mener man i enkelte tilfeller kan gå så langt som å erstatte det fysiske pasientmøtet med teknologi.

- Vi har et prosjekt som går på telerehabilitering av hjertepasienter. De er så syke at de ikke orker å komme til sykehuset, men kan trenes over nett ved bruk av nettbrett. Vi skal ikke undervurdere de eldre når det gjelder bruk av teknologi – dette klarer de, slo Aamot fast.

- Man må ikke ha pasienten inn på kontoret hver gang, det lar seg for eksempel gjøre å bruke Skype, la hun til.

Aamot fortalte at Verdens Helseorganisasjon (WHO) har besluttet å satse på IKT, og at man har som mål å redusere livsstilssykdommer med 25 prosent innen 2025. Hun mener det er dårlig kommunisert av Helsedirektoratet at Norge deltar i dette arbeidet.

- I dette arbeidet brukes mobilbaserte verktøy for å oppnå livsstilsendring. Her kan vi som fysioterapeuter være og påvirke.

Økt etterlevelse

Motivasjon og etterlevelse er avgjørende for vellykket opptrening.

- Her kan IKT brukes for å holde pasientene i gang. Vi kan jo ikke fysisk holde pasientene i hånden resten av livet – vi må gjøre dem i stand til å klare seg selv, understreket Aamot.

Hun viste også til det helsepolitiske målet om en likeverdig helsetjeneste, uavhengig av bosted.

- IKT kan bidra til å utjevne forskjeller, slo Aamot fast.