Høgvoll og Peersen
Næringspolitisk råd tar metoo-debatten. Her representert ved leder av NFG, Lars Håvard Høgvoll, og rådsleder Per Olav Peersen. Foto: Kai Hovden

Tar etikken på alvor

#Metoo brer om seg i samfunnet, men hva betyr dette for fysioterapien og ikke minst for fysioterapeuten?

Nyheter

Dette var blant temaene da NFFs næringspolitiske råd var samlet på Oppsalklinikken sist uke, hvor rådsleder Per Olav Peersen inviterte til en innledende samtale om tematikken.

På banen

Peersen mente NFF må på banen når det gjelder seksuell trakassering og liknende uønsket oppmerksomhet og adferd. Like viktig er det at fysioterapeuter og deres pasienter skal føle seg trygge på behandlingen som gis og hvordan denne gjennomføres.

- Dette finnes alle steder og omtales i alle kanaler. For å unngå at fysioterapeuter anmeldes til Helsetilsynet for normal gjennomføring av behandling, må forbundet ha en strategi for å informere pasienter om hva en fysikalsk behandling kan inneholde, sa NFFs seniorrådgiver Øfjord, som var bedt om å innlede debatten.

Altså en litt annen tilnærming til metoo, hvor man vil sikre terapeuten mot unødvendig kritikk fra pasienten.

Advokatfullmektig Ida Bentestuen i NFF var også invitert til møtet for å bidra faglig.

- Metoo og varsling er i vinden. Utgangspunktet er kanskje litt omvendt enn i den rådende offentlige debatten, men dette er viktig for å sikre fysioterapeutene trygge arbeidsforhold, sa hun.

Ifølge Bentestuen har man så langt fått inn få eksempler til forhandlingsseksjonen i NFF.

- Det vi ser er at det klages på behandlingen etter lang tid, dette blir en sak i Helsetilsynet og så mangler kanskje journalføringen fra fysioterapeuten side. Dette fører til bevismessige utfordringer for terapeuten det gjelder minnet Bentestuen om.

Eksempelet er hentet fra privat praksis og blir en slags omvendt metoo situasjon. Ifølge Bentestuen har hun ikke vært i kontakt med offentlig ansatte fysioterapeuter om opplever utilbørlig eller trakasserende opptreden fra pasienter, kolleger eller overordnede.

Bred debatt

Rådsleder Peersen var klinkende klar på at problemstillingen burde diskuteres i rådet.

- Vi må ta stilling til om vi skal diskutere dette innenfor de skisserte rammene, eller om vi ønsker en bredere diskusjon, sa han.

Samtidig understreket han viktigheten av å kommunisere ut at dette er noe som blir tatt på alvor.

Et samlet råd landet på en bred tilnærming til problematikken, og medlem Lene Ziener minnet om det skjeve maktforholdet som i stor grad ligger bak sakene som løftes frem under metoo-merkelappen.

- Slik er det for eksempel også i forholdet mellom veileder og student. Dette må vi ta på alvor, og det er viktig at NFF reflekterer rundt dette, sa hun.

Hvor skal varselet gå?

Varsling for selvstendig næringsdrivende ble raskt et tema, og da nærmere bestemt hvor man skal varsle når man ikke har et ansettelsesforhold.

- En enkel og tydelig holdning til varsling er avgjørende, spesielt der fysioterapeuten selv er utsatt for uønsket adferd. Men hvor skal varselet gå? undret leder av Næringsdrivende fysioterapeuters gruppe (NFG), Lars Håvard Høgvoll.

Bentestuen kunne bekrefte at selvstendig næringsdrivende i juridisk forstand faller utenfor når det gjelder varslingsrutiner og oppfølging, og rådets holdning var at man må finne løsninger som kan være til hjelp når behovet er der.

- NFF kan kanskje bidra med veiledning om hvor den som måtte være utsatt for noe kan henvende seg, foreslo Høgvoll.

Kan gå begge veier

Grenseoppgangen mellom pasient og behandler, mellom kollegaer, og mellom student og veileder opptok Peersen.

- Vi må også ha en strategi for de tilfellene der fysioterapeuten går over streken, minnet rådslederen om.

- Det handler også om å bevisstgjøre pasienten på hva som er forbundet med behandling av steder på kroppen eller tilstander hvor man må kle av seg. Her kan man som terapeut gi råd om hva slags bekledning som kan være hensiktsmessig for pasienten, utdypet Espen Linaker.

Fysioterapeuter som har drevet en stund har utviklet strategier for å unngå potensielt beklemte situasjoner for både seg selv og pasienten, ifølge Peersen, og dette er kunnskap som bør spres i miljøet.

- Pasienten skal oppleve trygghet hos fysioterapeuten, og samtidig må vi evne å sikre oss mot eventuelle beskyldninger som kan komme i ettertid. Tar man ikke sine forholdsregler vil man oppleve å være på tynn is, understreket Peersen.

Flere av de tilstedeværende kunne fortelle om uønsket oppførsel fra pasienter.

- Dette er nok noe mange har opplevd, og med tiden lærer man seg å se tegnene. Samtidig kan de være vanskelige å forutse i enkelte tilfeller, sa Line Brun Wilhelmsen.

Jobber videre

Rådsmedlemmene uttrykte at det må jobbes videre med tematikken, og det ble pekt på at fagmiljøet må på banen. Man så også for seg å gå bredt ut for å spre den nødvendige informasjonen.

- Nå har vi løftet dette frem, og vi må ta kontakt med Etisk utvalg i NFF for å sparre med dem. I tillegg mener jeg blant andre faggruppene må på banen. Vi har valgt et yrke der vi møter mennesker, og det innebærer hele spekteret av hva det vil si å være menneske, minnet Peersen om.

- Samtidig må dette tas videre i organisasjonen, spesielt siden vi ser på saken fra både pasient- og behandlerperspektivet, la Høgvoll til.