Talte rehabiliteringens sak

Talte rehabiliteringens sak

- Det har gått 20 år siden forrige stortingsmelding om rehabilitering, og det har vært mange store helsereformer i løpet av disse årene. Men rehabilitering er og blir et forsømt område. 

Nyheter

Slik innledet Tone Granaas, styreleder i ExtraStiftelsen, da seminaret «Rehabiliteringsløft i Norge!» ble arrangert 16. mai i Gamle museet i Oslo.

ExtraStiftelsen, som hvert år deler ut om lag 250 millioner kroner til helseprosjekter og helseforskning i Norge, hadde invitert både politikere og aktører innen rehabiliteringsfeltet som foredragsholdere.

De over 30 frivillige helse- og rehabiliteringsorganisasjonene som står bak ExtraStiftelsen, har tre hovedkrav til helsemyndighetene med hensyn til rehabilitering i Norge:

– Vi trenger mer kunnskap og forskning på utviklingen i rehabiliteringsforløpene. Vi trenger mer ressurser til rehabilitering på alle tjenestenivåer. Og sist men ikke minst: Vi trenger vi en ny stortingsmelding om rehabilitering, sa Granaas. 

Formidabel gevinst

ExtraStiftelsen ser med bekymring på at habilitering og rehabilitering blir et stadig mer fragmentert felt i organiseringen av helsetjenestene. Mens gode intensjoner ikke følges opp og ansvaret pulveriseres, får ikke funksjonshemmede og kronikere den hjelpen de trenger, og store sykdomsgrupper blir stående uten tilfredsstillende behandling.

Nedskalering av spesialistnivået uten at tjenestene i kommunene bygges opp, er feil vei å gå, uttaler styret i stiftelsen, som mener det må finnes nasjonale standarder på hva slags helsehjelp man kan forvente seg i de ulike behandlingsforløpene innen rehabiliterende tjenester.

At rehabilitering er lønnsomt i et samfunnsøkonomisk perspektiv, ble slått ettertrykkelig fast av Cecilie Røe, professor II, Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo (UiO).

Under overskriften «Rehabilitering som samfunnsbidrag», brukte hun i sitt innlegg slagfeltet som eksempel da hun skulle illustrere kostnadsbesparelsene. Innen slagfeltet har rehabilitering i en tidlig fase, integrert med de medisinske tiltakene, vist seg å redusere dødeligheten med 20 prosent. Det har i tillegg gitt en 16 prosents økning i de som skrives ut og er selvhjulpne, og alt i alt er liggetiden på sykehus for slagpasienter redusert med 30 prosent. Den årlige gevinsten er estimert til 1.2 milliarder kroner.

– Gevinsten av rehabilitering og godt koordinerte tiltak er formidabel, sa Røe.

Magne Wang Fredriksen, generalsekretær i Norges Parkinsonforbund, var også opptatt av individuell tilnærming og skreddersøm av tjenestene.

– Vi har mange gode enkelttiltak rundt omkring innen rehabiliteringsfeltet. Men vi mangler en systematisk tilnærming, både på systemnivå og organisatorisk. Mange opplever at tjenestene ikke er tilpasset deres sykdom eller utfordringsbilde, og at det er liten eller ingen samhandling mellom aktørene, sa Fredriksen. 

Brukermedvirkning

Leder i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Kari Kjønaas Kjos (FrP), var opptatt av at brukere og deres pårørende skal få større innflytelse på egen hverdag gjennom mer valgfrihet.

– Tilbakemeldingene fra pasientene er at de ofte finner tjenestene fragmenterte. Særlig er det i overgangen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten det svikter. Brukerne ønsker seg lokale tilbud om opplæring og mestring, sa Kjos.

Stortingsrepresentant og medlem av Helse- og omsorgskomiteen, Tone Trøen (H), understreket viktigheten av kjernekompetanse innen rehabiliteringsområdet. Høyre har derfor foreslått å lovfeste både fysio- og ergoterapeut i kommunene

– Vi er veldig flinke til å redde liv, men kanskje ikke fullt så flinke til å hjelpe folk tilbake til et godt liv, sa Trøen. 

Gjør som de vil

– Habilitering, rehabilitering og hverdagshelse skal gis høyere prioritet, leste Freddy de Ruiter (AP) høyt fra partiprogrammet, også han medlem av Helse- og omsorgskomiteen.

De Ruiter sa at rehabiliteringsfeltet i dag preges av manglende samhandling og tilfeldigheter, og at dette området ikke er prioritert høyt nok med hensyn til det finansieringssystemet vi har i dag.

Han ba også regjeringen tenke seg nøye om når det gjelder å svekke tilsynsmyndigheten inn i kommunene.

– Kommunene kan gjøre nesten hva de vil så lenge ikke liv og helse står på spill. Omsorgstjenestene i kommunene må sidestilles med spesialisthelsetjenesten med hensyn til lovverk, sa de Ruiter, som la til at han synes fjerningen av diagnoselista var unødvendig.

– Jeg håper vi kan finne andre måter å dele byrdene mer rettferdig på, sa han.