Svensk karensdag – til ingen nytte?

-Mange mener at karensdag og andre reduserte ytelser under sykefravær ville fått flere til å gå på jobb litt mer. Hvis det var riktig, skulle svenskene gå mer på jobb enn nordmenn når de er syke, sier Rolf Rønning, professor ved Høgskolen i Lillehammer og Østlandsforskning, til DN. Han har ledet studien «Sosiale årsaker til sykefravær», som har sammenlignet nordmenns og svenskers holdninger til sykefravær.

I en «normalbefolkning» var det like mange på begge sider av grensen som hadde vært på jobb en eller flere dager det siste året til tross for sykdom (54 prosent). Blant de langtidssykmeldte var andelen som hadde vært på jobb en eller flere dager det siste året høyere i Norge enn i Sverige (80 mot 70 prosent).

Dobbelt så høyt fravær

Det registrerte sykefraværet er dobbelt så høyt i Norge sammenlignet med i Sverige. Ifølge Rønning er forklaringen til dette kompleks:

-Sykefraværsstatistikken i Norge og Sverige er ikke sammenlignbar. I tillegg har Norge svært lite arbeidsledighet, der de siste ti prosentene som kommer inn på arbeidsmarkedet er gjerne sykere, sier Rønning til avisen.

Vennligere arbeidsmarked

Rønning mener det er lettere å komme tilbake til arbeidslivet i Norge sammenlignet med i Sverige. Ifølge undersøkelsen oppga 52 prosent av langtidssyke nordmenn at det var realistisk å komme tilbake til den samme jobben som tidligere (fulltid). I Sverige var denne prosentandelen bare 32 prosent.

-Sier ikke noe om reelle forskjeller

Seniorforsker Arnstein Mykletun ved Nasjonalt folkehelseinstitutt synes den norsk-svenske undersøkelsen er spennende, men han er uenig i tolkningen:

Det svenske sykefraværet er omtrent halvparten av det norske, mens folkehelsen er omtrent den samme. Denne holdningsundersøkelsen sier ikke noe om reelle forskjeller, bare om oppfatninger om dette, sier han i en kommentar til DN.

Les mer i DN onsdag.