Skal granske saker andre kan lære av
Snart kan fysioterapeuter bli bedt om å snakke med nystiftede Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (UKOM) om det skjer en alvorlig uønsket hendelse.
I august sa Helse- og omsorgsdepartementet at de ønsker å avvikle meldeordningen. Om et halvt år vil undersøkelseskommisjonen ta fatt på sin første sak og satser på å granske mellom 20 og 25 alvorlige uønskede hendelser og andre alvorlige forhold i året. De skal se på hva som skjedde, hvilke årsaker som spilte inn og hvordan disse påvirket hverandre.
Det er ikke nødvendigvis enkeltsakene som får mest oppmerksomhet i pressen, som kommisjonen bestemmer seg for å granske.
– Vi skal ta saker med overføringsverdi til resten av helsetjenesten, hvor man kan lære og forebygge nye hendelser. Jeg tenker at fysioterapeutene vil være en naturlig del av dette. Vi ser etter mønstre, om det er overordnede faktorer eller rammebetingelser i helsetjenesten som må endres, og om det er noe som gir økt risiko, sier direktør Pål Iden.
Matnyttige rapporter
Den nye kommisjonen skal se på hendelser i både spesialisthelsetjenesten og kommunal helse- og omsorgstjeneste.
– Vi ønsker å lage rapporter som er matnyttige og praktiske. Vi skal spille på lag med helsetjenesten og gi grunnlag for at den kan drive forbedringsarbeid. Forbedringsutdanning er viktig i både spesialisthelsetjenesten og kommunal helse- og omsorgstjeneste, sier direktøren.
Får kildevern
Fysioterapeuter som snakker med kommisjonen, vil ikke bli navngitt. De vil få et kildevern tilsvarende det man har i media. Her skiller altså kommisjonen seg fra Helsetilsynet.
– Vi skal ikke vurdere forsvarligheten i behandlingen. Det er det fortsatt Fylkesmannen og Helsetilsynet som skal gjøre. Kommisjonen ønsker å løfte fram observasjoner som sier noe generelt om risiko og om rammebetingelser, som god sikkerhetskultur og beste praksis. Det kan være at vi for eksempel vil interessere oss for indikasjon for ulike behandlingsmetoder, under- eller overbehandling. Dette kan dreie seg om i hvilken grad helsetjenesten følger opp nyeste kunnskap, for eksempel om hvorvidt konservativ behandling vil være bedre enn operativ behandling - eller motsatt, sier Iden.
Undersøkelseskommisjonen holder på å bygge opp sin organisasjon og vil deretter utarbeide kriterier for hvordan de skal velge ut saker de vil granske.
- Varselordningen viktigere
Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Anne Grethe Erlandsen, mener utvidelse av varselordningen er viktigere enn å opprettholde dagens meldeplikt.
- Varselordningen vil innebære at alle som gir helse og omsorgstjenester, også kommuner og private, får plikt til å varsle Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser som fører til betydelig skade og død, sier Erlandsen til Dagens Medisin.
Hun understreker at virksomhetene selv har ansvaret for å følge opp de uønskede sakene og gjøre noe med dem.
Kjersti Toppe i Senterpartiet frykter derimot at helsetjenesten bare vil se på de mest alvorlige hendelsene. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) ønsker heller å videreutvikle meldeordningen. Forslaget om å avvikle meldeordningen ble i høst sendt ut på høring.