Aud Irene Holtan, fagkoordinator i Rygge kommune.

Prioriteringer i praksis

Mens Blankholmutvalget utreder prioriteringer i primærhelsetjenesten, kjenner fysioterapeut og fagkoordinator Aud Irene Holtan i Rygge kommune på hvordan prioriteringene slår ut i praksis.

Nyheter

Utvalget, som ledes av Aud Blankholm, tidligere leder i Norsk Sykepleierforbund, skal gjennomføre en helhetlig drøfting av prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Denne helheten skal skapes uten en eneste fysioterapeut rundt bordet. Blankholomtvalget skal levere sin NOU (norsk offentlig utredning) innen utgangen av året.

NFF skriver i sitt innspill til utvalget at forbundet ønsker en endring av prioriteringene som foretas i kommunene per i dag. I klartekst innebærer dette blant annet at pasienter med muskel- og skjelettplager må prioriteres høyere. Denne pasientgruppen står for størstedelen av sykefraværet, og NFF etterlyser derfor en mer tverrsektoriell og helhetlig satsing for å holde folk i arbeid.

Se også leder i nr.4: En brutal øvelse.

I kommunen

Ved Ekholt helse- og omsorgssenter finner vi Enhet for Rehabilitering og Mestring. Her holder Holtan og hennes kolleger hus, vel å merke når de ikke er ute på hjemmebesøk. Fysioterapitjenesten er sammensatt av 8,5 avtalehjemler og 4,7 ansatte fysioterapeuter. I tillegg finnes det 5,86 helprivate stillinger i kommunen. På toppen sitter enhetsleder Lene Marling og styrer den samlede tjenesten, som også består av 3,6 ergoterapeuter og en hjelpemiddeltekniker.

Om lag 15.000 mennesker hører til i Rygge, men snart blir de langt flere. Kommunen slås sammen med Moss, noe som selvsagt også blir en spennende øvelse for fysioterapitjenestene.

En helhetlig tjeneste

Holtan forteller at samarbeidet mellom avtaleterapeuter og fast ansatte fungerer godt.

– Enhetslederen er selv fysioterapeut, og det ser jeg som en stor fordel. I tjenesten har vi fellesmøter og samarbeidet er godt, slår Holtan fast.

Fordelingen av pasienter er i tråd med NFFs innspill til Blankholmutvalget. De kommunalt ansatte tar seg av de tyngste brukerne, mens avtalefysioterapeutene forsøker å holde tritt med behovet ute på instituttene.

– Vi, altså de fast ansatte, tar oss av de dårligste som ikke kommer seg ut til fysioterapeuten. Det hender jo heldigvis at noen blir så bra at de kan overføres ut, og tilsvarende at noen som går på institutt blir dårligere og overføres til oss, slik at de kan følges opp hjemme. Det er jo på hjemmebane de skal fungere, sier Holtan.

Kommunen er liten, og innen tjenesten kjenner alle hverandre og det er god oversikt.

 – Dermed kan vi plukke opp telefonen og få avklart om det er ledig kapasitet noe sted når behovet melder seg. Vi spiller på de mulighetene vi har innen tjenesten, forklarer Holtan.

Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten fungerer også godt.
– Vi får epikriser på e-link, og er det noe vi lurer på så ringer vi. De er alltid behjelpelige.

Kjenner presset

Samhandlingsreformen har ført til økt press i kommunehelsetjenesten. Pasientene skrives ut tidligere fra sykehus, og de kommer sykere og med mer sammensatte problemer tilbake til primærhelsetjenesten. Det merkes godt også i Rygge.

– Det er et mye større press på tjenesten, og ting skjer veldig fort. Slik er det også ute på instituttene. Pasientene sendes raskt ut fra spesialisthelsetjenesten, og noen av disse får korttidsplass i kommunen. Derfra skal de også raskt ut. Til sammen krever dette at man har god oversikt over tjenesten, slik at det flyter godt og at alle får den hjelpen de skal ha, forteller Holtan.

Kommunen er ikke tilført nye ressurser som følge av reformen.

 Tanken var jo at man skulle bygge opp i kommunene, men slik har det ikke blitt. Oppgaveomfanget øker, og mange pasienter trenger mye hjelp. Det fører igjen til at kronikerne kan stå på venteliste et år uten at det skjer noe. Enkelte institutter har gitt opp å ha venteliste. De henviser heller videre til helprivate, sier Holtan.

Har nøklene på plass

Rygge kommune har innført prioriteringsnøkler i tjenesten (se fakta), og det er betegnende å se hvem som havner på bunnen av listen, påpeker Holtan.

– Det får konsekvenser. De som står nederst på denne listen havner et godt stykke bak i køen. Det er personer med kroniske sykdommer i stabile faser og personer med langvarige muskel- og skjelettplager det går ut over. Både avtalefysioterapeuter, og selvsagt de kommunalt ansatte, bruker prioriteringsnøklene.

Maksimal ventetid for pasientene spenner fra sju til nitti dager, og det er altså kronikerne som får kjenne på ressursmangelen her. Tilbakemeldingen fra avtalefysioterapeutene er at de kan bli stående på en venteliste som nesten ikke beveger seg og må vente mye lenger enn 90 dager.

Ytterst få takker nei

Mange fryktet at fjerningen av diagnoselisten også ville ramme denne gruppen spesielt, men det er så langt ikke noe som tyder på noen endring på det i Rygge.

– Noen ytterst få har takket nei til tilbud om fysioterapi på grunn av økonomi etter at diagnoselisten ble borte, men i det store og hele merker man ikke noe til det.

Holtan har lest NFFs innspill til Blankholmutvalget, og kjenner seg igjen i beskrivelsen forbundet gir av situasjonen i kommunehelsetjenesten. Samtidig hadde hun håpet NFF hadde løftet det forebyggende arbeidet enda tydeligere frem.

– Etter mitt syn ble det vel mye muskel og skjelett. Jeg skulle ønske forbundet hadde lagt mer vekt på det forebyggende arbeidet.

Tidlig innsats betaler seg

– Også her i kommunen savner jeg muligheten til å kunne gjøre et godt forebyggende arbeid. Skal vi få til det kreves det ekstra ressurser. Man må være villig til å putte noe inn for å kunne hente ut gevinsten senere, slår Holtan fast.

I en ideell verden, altså med fri flyt av penger inn i tjenesten, ville Holtan ønsket seg flere avtalehjemler.
– De vi har arbeider allerede mye mer enn hva avtalen tilsier.

Videre ville hun gått løs på det forebyggende arbeidet.

– Per i dag blir den forebyggende biten akterutseilt. Men vi er så heldige at vi får en barnestilling som skal jobbe forebyggende i skolene. Barnefysioterapeuten vi har fra før har ikke kapasitet til dette nå. Forebyggende arbeid blant barn og unge er superviktig. Her ser vi blant annet mye nakke- og skulderplager og psykiske problemer.

Neste post på ønskelisten er en frisklivssentral:

– Vi hadde frisklivssentral tidligere, men da prosjektmidlene gikk ut ble det stopp. Det handler om å komme inn på et tidlig nok tidspunkt slik at man fanger opp de som trenger det. Grupper er en god løsning når trykket er så stort, og det gir også en god dynamikk å skulle trene sammen med andre. Et stort problem blant de eldre er ensomhet. Et dagsenter hvor man kunne komme og kjøpe middag, hatt treningsmuligheter og andre tilbud ville også vært verdifullt.

Manglende forståelse

– Politikerne må forstå at de private og kommunale fysioterapeutene er del av den samme tjenesten. Dette er en helhet, sier Holtan.

Rygge kommune har jobbet mye med å utnytte ressursene på best mulig måte. Ifølge Holtan handler det blant annet om å sørge for at man arbeider målrettet, og sikre at innsatsen man yter har effekt. Hun oppfordrer flere fysioterapeuter til å ta lederansvar.

– Fysioterapeuter er veldig glad i faget, men vi har mye å bidra med lenger opp i organisasjonen også, mener Holtan.

I likhet med NFF understreker hun viktigheten av at fysioterapiressursene brukes riktig:

– Fysioterapeuter må brukes til det de er gode på, ikke settes til pleie- og omsorgsoppgaver. Her i Rygge har vi det heldigvis slik, og det kommer vi til å kjempe for i nye Moss kommune også.

Prioriteringsnøkkel for Rygge kommune

1. Rask intervensjon vurderes å ha særlig stor betydning for brukerens funksjonsnivå, lindring og livskvalitet.
Eksempel: Nyopererte, nyoppstått nevrologisk skade eller personer med kort forventet levetid/i terminalfasen.
Maksimal ventetid 7 dager.

2. Tidlig intervensjon vurderes å ha stor betydning for å sette brukeren i stand til å gjenvinne, utvikle eller opprettholde funksjonsnivå og hindre ytterligere funksjonstap.
Eksempel: Personer med akutt sykdom/skade/lidelse, der funksjon eller smertetilstand vil bli vesentlig forverret dersom iverksetting av tiltak utsettes.
Maksimal ventetid 14 dager.

3. Intervensjon forventes å ha betydning for brukeren for å forbedre og/eller opprettholde funksjonsnivå og livskvalitet.
Eksempel: Personer med begynnende funksjonstap.
Maksimal ventetid 30 dager.

4. Intervensjon ansees som hensiktsmessig for bruker, men kan vente.
Eksempel: Personer med funksjonsproblemer/kronisk sykdom i stabil fase.
Maksimal ventetid 90 dager.

Hvis fristene ikke overholdes, meldes det avvik.