Fra NFFs lederkonferanse i september
Gruppearbeid under NFFs lederkonferanse i september. Foto: Kai Hovden

Politisk høytrykk fra Høie

Med en statsråd som har sittet åtte år i opposisjon i Stortingets helse- og omsorgskomite, merker embetsverket trykket på å få realisert ny politikk.

Nyheter

Under NFFs lederkonferanse for kommunale ledere 14. og 15. september deltok blant andre Kristin Gjellestad, fagdirektør i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og fysioterapeut. Hun beskrev situasjonen i departementet som hektisk, da hun foredro om organisering og styring av fysioterapitjenesten i kommunehelsetjenesten.

Les også Budsjett med bismak.

Iverksetting

Ny politikk har man sett mye av etter at Bent Høie overtok ministerstolen i HOD i 2013, noe som selvsagt får innvirkning på kommunehelsetjenesten. For de som er satt til å iverksette politikken har arbeidet gått i faser, ifølge Gjellestad.

– Etter forrige valg gikk det noe tid før samarbeidsregjeringen fikk «satt seg», noe som er normalt ved slike konstellasjoner. Meldingene kommer gjerne i år to av regjeringstiden, mens det tredje året skal benyttes til å iverksette politikken.

Fagdirektøren minnet om at det er kommet mye knyttet til fysioterapi i stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten.

– Nå håper man å få til så mye som mulig før valget neste år, så vi merker et press fra politikerne, innrømmet hun.

Les også leder i Fysioterapeuten nr. 9.

Oversikt og utfordringer

Gjellestad opplever å ha god oversikt over utfordringene ute i fysioterapitjenesten.

– Vi får daglig brev fra brukere om ventelister, betaling og nå også om sykdomslisten, forklarte hun.

Fagdirektøren tok så for seg en del av utfordringene innen tjenesten.

– Kapasiteten i kommunene varierer. Det er greit med variasjon, men det ser ut til å være for lange ventelister rundt om. Ulik kompetanse er også en utfordring. Noen sitter fremdeles med autorisasjon fra 1984, hvordan er det da med den faglige oppdateringen? Det har skjedd en utrolig utvikling innen faget siden den gang, og i dag skal pasienten raskt ut av sykehus. Til sammenlikning lå en meniskoperert en uke på sykehus da jeg var nyutdannet – nå skal de helst ikke opereres.

Ulik praksis i kommunene

Når det gjelder avtaleordningen pekte Gjellestad på kommunenes ulike praksis.

– Forskjellene har kommet til syne via stillingsutlysninger, men det skal også sies at kommunene har endret seg. Nå etterspør man mer bredde i kompetansen, sa hun.

Her spiller også deltidshjemler, oppsplitting av avtaler og takstbruk en rolle.

– Intensjonen er at avtalen skal stå i relasjon til pasientporteføljen man skal behandle. Det er derfor lagt inn begrensninger på hvor lav avtalehjemmel en kommune kan utlyse, og jeg tror det har hatt en funksjon.

Fragmentering

Fragmentering av hjemlene får negative konsekvenser for pasientene, ifølge Gjellestad.

– Blir det for smått, ender man opp med at fysioterapeuten har avtalepraksis på mandag, og driver privat resten av uken. Pasienten som er inne på mandag må jo gjerne komme igjen for ny behandling på onsdag, men da vil prisen være en helt annen. Det må være ryddige forhold, slo fagdirektøren fast.

Sykdomslisten var også et tema under utfordringer i tjenesten. Den er nå foreslått fjernet av regjeringen.

– Jeg tror den legger begrensninger på kapasitet og faglig utvikling. Dette hører vi også fra fysioterapeuter der ute. Mange har behov for fysioterapi, men det er problematisk at listen er blitt åpnet for stadig nye grupper via politisk vilje. Samtidig ser vi at en rekke diagnoser ikke er med, og det oppleves selvsagt urettferdig for disse pasientgruppene. Det skal bli spennende å se om de foreslåtte endringene går igjennom på Stortinget, sa Gjellestad.

Markedsføring og ventelister

I sin problematisering av fysioterapitjenesten hadde fagdirektøren sett på kommunale nettsider for å se nærmere på hva fysioterapi er i kommunehelsetjenesten.

– Jeg søkte på ulike kommuners nettsider for å se nærmere på dette. Man finner gjerne kommunens logo i det ene hjørnet og klinikkens logo i det andre. Så kommer listen over hva som tilbys, og det kan være alt fra akupunktur til osteopati, som har fint lite med fysioterapi å gjøre, understreket hun.

– Dette markedsføres av kommunene, la hun til.

Lange ventelister er et kjent problem innen tjenesten, noe mange fysioterapeuter forteller om i sin kontakt med HOD.

– Her må man kunne tenke andre tilnærmingsformer til problematikken. Eksempler kan være større grad av egentrening for pasienter som kan klare det, og vask av pasientlister.

Stagnering i antall årsverk, spesielt på helsestasjoner og i skolehelsetjenesten ble også trukket frem blant utfordringene, og det ble pekt på et lite tilgjengelig tjenestetilbud i sykehjem og ulike boliger for eldre og funksjonshemmede.

Positiv utvikling

Så var det tid for å løfte tilhørerskaren ut av den tunge utfordringsdumpa, og fagdirektøren gikk derfor over til å ta for seg hva som er kommet av positiv utvikling på området den seneste tiden.

– Vi har gitt støtte til etablering av frisklivssentraler. Det satses mye på læring og mestring, noe som står sentralt for Høie, og fysioterapeuter er til stede både i frisklivssentralene og på lærings- og mestringssentre, sa Gjellestad.

– Resultatene fra forsøkene med hverdagsrehabilitering er også oppsiktsvekkende, og her er også fysioterapeuter med, minnet hun om.

Gjellestad presenterte også løsninger på vegne av regjeringen.

– Her ser man på muligheten for å etablere en forskrift som regulerer kvalitets- og funksjonskrav i den avtalebaserte fysioterapitjenesten, avvikling av den nevnte sykdomslisten, og å utrede muligheten for at kommunene kan tildeles fastlønnstilskudd også når fysioterapeuten har driftsavtale med kommunen. Det siste vil gjøre fysioterapitjenesten mer fleksibel for kommunene, sa hun.

Utvide kommunens ansvar?

Videre satsing på friskliv, læring og mestring, å vurdere muligheten for å innføre direkte tilgang til fysioterapeut, og å tydeliggjøre kommunenes ansvar for pasient og pårørendeopplæring i helse- og omsorgstjenesteloven var blant andre foreslåtte tiltak.

– Regjeringen vil se nærmere på hvordan en utvidelse av kommunens ansvar for habilitering og rehabilitering kan gjennomføres som en del av det videre arbeidet med kommunereformen. Man vil også videreføre arbeidet med å dokumentere effektene av hverdagsrehabilitering i kommunene, og arbeide med utvikling og implementering av dette, forklarte Gjellestad.

Regjeringen ønsker i tillegg å utarbeide en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Denne skal være spesielt rettet mot kommunene, ifølge fagdirektøren.