– Fysioterapeuter nyter høy tillit i befolkningen, og styresmaktene har vist oss tillit blant annet ved å innføre direkte tilgang, sa NFFs forbundsleder Fred Hatlebrekke.
Han minnet om at uten denne tilliten vil fysioterapeutene miste den posisjonen man har bygget opp over hundre år.
– Det tar tid å bygge tillit, men den kan rives ned på et blunk, minnet Hatlebrekke om.
Frykten er at lefling med alternative behandlingsmetoder og manglende grenseoppgang i klinikken kan skade fagets omdømme.
Et kritisk blikk
Forbundslederen mener man må se kritisk på hva fysioterapeuter gjør og tilbyr.
– Det er ikke nødvendigvis greit selv om det ikke er ulovlig, understreket han.
Samtidig er det ingen klar grense for hva som er innenfor og utenfor faget, og dermed havner man lett i gråsonen.
– Hva som er god praksis vil variere og endre seg over tid. Kjernen i faget består, men vi ser også at fysioterapien nå utvikler seg i ulike retninger, sa Hatlebrekke.
Han mener faglig påfyll er avgjørende for å sikre faglig forsvarlighet.
– God praksis skal og må være kunnskapsbasert. Hva som til enhver tid er gyldig vil bli utfordret. Forbundsstyret vil ikke bygge murer, men har som mål at alle fysioterapeuter skal være bevisst sitt ansvar. Vi ønsker et klarere skille mellom hva som er fysioterapi og hva som ikke er det.
Få saker
Assisterende direktør i Statens helsetilsyn, Heidi Merete Rudi, fortalte om få saker rettet mot fysioterapeuter.
– I løpet av de 12 siste årene er det registrert 85 saker. Innenfor temaområdet som er oppe i dag finnes det 3–4 saker fra de seneste årene, sa Rudi.
Hun minnet om at også helsetilsynet er i tillitsbransjen.
– Noen mener nok at vi er en institusjonalisert mistillit, men slik er det ikke. Målet er å skape sikkerhet for den neste pasienten, forklarte hun.
Rudi viste til at staten, via autorisasjonssystemet, går god for at personen fyller kravene som stilles til profesjonsutøvelse.
– Det er trygt og forutsigbart for pasienten. Det er også derfor vi har reaksjonsmulighet, understreket Rudi.
Tilsyn med helsepersonell
Direktøren minnet forsamlingen om at helsetilsynet ikke fører tilsyn med alternativ behandling, men med at helsepersonell som velger å tilby dette opptrer forsvarlig.
– Man må også ha med seg at det skal planlegges for god virksomhet, ikke for minimumskravet. Det innebærer å ha et forhold til risiko og å involvere pasienten. Det kan også bli for bra og ende med overbehandling. Da tar man ressurser fra dem som trenger det mer, sa Rudi.
Samtidig er det ikke slik at helsetilsynet definerer hva som er god fysioterapi, det er det profesjonen selv som gjør.
– For autorisert helsepersonell gjelder helsepersonelloven uansett, også når man velger å tilby alternativ behandling, påpekte direktøren.
Rolleavklaring er avgjørende når man som helsepersonell velger å trå utenfor faget, og Rudi minnet om at pasienten selv ikke er i stand til å skille mellom faglig og alternativ behandling.
– Journalføring er kanskje enda viktigere når man velger å tilby alternativ behandling. Dokumentere, vurdere effekt og eventuelt revurdere behandling er avgjørende for etterprøvbarheten og rettssikkerheten til både pasient og behandler, sa Rudi.
Fysioterapeut, og noe mer
Fysioterapeut, universitetslektor og mangeårig medlem og leder av NFFs etiske utvalg, Trond Wiesner, rettet en verbal pekefinger mot forsamlingen.
– Vi ser stadig eksempler på at man markedsfører seg som fysioterapeut, og noe mer. Her må man være klinkende klar på hvilken hatt man har på. Husk at forsikringen din ikke dekker alternativ behandling, verken for deg eller pasienten, sa Wiesner.
Han så nærmere på hva som kunne være årsak til at fysioterapeuter drives mot gråsonen.
– Kan det være ønsket om å være helbrederen og få en form for heltestatus? Du trenger ikke gå ut over rollen din som fysioterapeut for å gjøre en god jobb. Det du har innenfor rammen av faget fungerer godt, understreket Wiesner.
Økonomi og ulike konsepter som oppstår når fagtradisjoner splittes opp var også blant eksemplene på hva som kan drive en fysioterapeut mot gråsonen. Wiesner viste også til meldeplikten man har som helsepersonell.
– Unnlater du å melde sitter du selv med del av ansvaret, sa han.
Samtidig mente Wiesner det er på høy tid å komme i gang med reautorisasjon av fysioterapeuter, at kompetansen må styrkes, og at en femårig grunnutdanning inkludert turnus kan være veien å gå.
Smarte og trygge valg
Informasjonssjef Ola Lillenes ved Nasjonalt Forskningssenter innen Komplementær og Alternativ Behandling (NAFKAM) deltok også på sesjonen.
– Vår oppgave er å hjelpe pasientene til å gjøre smarte og trygge valg. I all hovedsak er det jo pasienten som selv velger å oppsøke alternativ behandling, sa han.
Per i dag er mer enn 200 alternative metoder tilgjengelig i Norge, og Lillenes understreket at disse kan tilbys av hvem som helst. Han trakk parallellen til kardemommeloven og dens vektlegging av at man ikke skal plage andre.
– Gjør man ikke det, kan man nær sagt gjøre som man vil. Det vil si at så lenge det går bra er alt lov – enkelt forklart.
Praksisen rundt om i Europa er svært ulik.
– Det eneste som ses på som farlig i Norge er kiropraktikk, derfor er det regulert. Alt annet er greit, sa Lillenes.
Populært
Og tallenes tale er klar, alternativ behandling er populært.
– Om lag en tredel av oss benyttet alternativ behandling i 2016, og snittbrukeren la igjen 2.750 kroner i løpet av året, fortalte Lillenes.
– Det er også en sammenheng mellom langvarig og/eller kronisk sykdom og bruk av alternativ behandling. Samtidig setter gjerne folk større lit til hva naboen eller et familiemedlem forteller enn til hva forsk-ningen viser, utdypet han.
Så mange som fire av ti tror alternative behandlere har en form for helsefaglig utdanning.
– Vi pasienter er muligens litt dumme. Og vi har både råd og tid til å jakte på en kur eller lindring for plagene våre.
Lillevik minnet om at helsepersonell representerer staten, og at mange av de alternative behandlingsformene er forvirrende like de faglige – i alle fall i navnet.
– Her må dere ta debatten før den tar dere, oppfordret Lillevik.
