fysisk aktivitet skolene
Kunnskapsdepartementet mener at én time med fysisk aktivitet i skolen hver dag kan gå ut over individuell tilpasning, at det kan bli et for rigid system, og at det mangler en evaluering. De går mot stortingsvedtaket.

-Oppsiktsvekkende motstand mot fysisk aktivitet i skolen

Kunnskapsdepartementet tilrår ikke én time med fysisk aktivitet i skolen hver dag, heter det i forslaget til statsbudsjett. Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) reagerer.

Nyheter

– Det er oppsiktsvekkende at departementet går imot et klart stortingsflertall på denne måten. Og vi regner med at dette vil vekke oppsikt hos flere enn oss, blant annet av det omtalte flertallet på Stortinget som vedtok dette, sier NFF-leder Fred Hatlebrekke.

Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Arbeiderpartiet sikret flertall for stortingsvedtaket på slutten av 2017 om at elever fra første til tiende skoletrinn skulle ha minst én time fysisk aktivitet hver dag. Dette skulle løses innenfor dagens timeplan, ved at man for eksempel kunne ha en mattestafett i mattetimen.

Hindrer tilpasning

Mandag kom regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019. I proposisjon 1 S fra Kunnskapsdepartementet, hvor de skriver om budsjettforslaget, går de imot en slik ordning:

«Et krav om at fysisk aktivitet skal brukes som metode gjør at lærerne ikke får det pedagogiske handlingsrommet de trenger til å tilpasse læringsaktivitetene til behovene den enkelte elev har. Dersom fysisk aktivitet blir brukt som metode uavhengig av om det er fordelaktig eller ikke, kan det få utilsiktede konsekvenser, som mindre motivasjon og læring. Det er heller ikke gitt at et rigid nasjonalt pålegg om fysisk aktivitet i skolen gir bedre fysisk og psykisk helse i befolkningen.»

Hatlebrekke er uenig i at dette er rigid, og viser til de mange eksemplene på skoler rundt om i landet som allerede har vellykkede ordninger med fysisk aktivitet i skolehverdagen. Han mener også det er mye og god forskning på effekten, og viser til at det er gjort over 100 studier om «én time fysisk aktivitet i skolen» i Norge de siste årene.

-Studiene viser at barn får økt konsentrasjon, og at de husker og lærer bedre. De får bedre psykisk helse og trivsel, sier han.

Men departementet slår fast at det mangler en evaluering av å gjøre fysisk aktivitet til en sentral del av skolehverdagen.

Koster mer

Kunnskapsdepartementet anmerker også at det vil være merkostnader med å ordne slik aktivitet og skaffe kompetanse, og regner med at dette samlet for barneskolene ville koste minst 95 millioner kroner i løpet av skoleåret.

«På denne bakgrunnen vil departementet ikke tilrå at det blir innført en ny obligatorisk ordning i skolen med fysisk aktivitet. Departementet tilrår at det framover heller blir satset på frivillige tiltak, erfaringsspredning, dokumentasjon og forsvarlig evaluering av det som skjer ute i skolen.», skriver de.

Hatlebrekke slår fast at stortingsflertallet ikke har endret seg siden vedtaket, og forventer nå at alle gode krefter står sammen.

Ikke økt bevilgning til rehabilitering

Norsk Fysioterapeutforbund reagerer også på at det ikke bevilges mer midler til opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering utover midlene som allerede var lovet, det vil si 100 millioner kroner.

Regjeringen foreslår ellers i statsbudsjettet å øke driftsbevilgningene til sykehusene med 1,35 milliarder kroner. Legeforeningen sier dette er et stramt budsjett. De mener at økningen i utgifter til legemidler trolig vil spise opp 800 millioner kroner alene, melder NRK.

-Jeg frykter helsegapet mellom sykehusene og kommunene vil øke med dette budsjettet, sier Senterpartiets Kjersti Toppe til Dagens Medisin.

Se flere anmerkninger fra Norsk Fysioterapeutforbund om forslaget til statsbudsjett for 2019.