Økt tverrfaglighet gir resultater

Aktørene i Raskere tilbake, et tilbud om arbeidsrettede tiltak til sykmeldte for å hindre langvarig sykefravær, var samlet i Oslo onsdag og torsdag for å dele sine erfaringer med prosjektet så langt. Seksjonsoverlege og forsker Randi Brendbekken ved Sykehuset Innlandet orienterte om en studie knyttet til langvarige muskelsmertetilstander og yrkesdeltakelse.

- Det er store variasjoner og ingen konsensus om innholdet i det tverrfaglige tilbudet som gis til pasienter med langvarige muskelsmerter. Dette er også dyre intervensjoner, påpekte Brendbekken.

Studerte utvidet tilbud

Kunnskapsoppsummeringer fra Cochrane på intervensjoners betydning for tilbakeføring til arbeidslivet var blandet lesning, ifølge Brendbekken. Etter hennes syn er det ikke mulig å konkludere ut fra de studiene som er gjort på dette området.

- Vi har mye å vinne på å få mer kunnskap. Da kan vi skreddersy tiltak for den norske populasjonen, og her er Raskere tilbake viktig. Jeg håper dette er et tiltak som får fortsette, sa hun.

Randi Brendbekken har sett nærmere på effekten av å utvide det tverrfaglige teamet pasienter med muskel- og skjelettsmerter møter. Dette ble kombinert med å inkludere et ekstra oppfølgingsmøte for intervensjonsgruppen. Det ble gjennomført en randomisert kontrollert studie, med ett års oppfølgingstid som delmål og to års oppfølging som hovedmål. Studien ble gjennomført som et samarbeid mellom Sykehuset Innlandet HF og Uni Helse ved Universitet i Bergen.

Med sosionom på laget

Intervensjonsgruppen i studien fikk tverrfaglig konsultasjon av lege, fysioterapeut og sosionom ved oppstart, i motsetning til kontrollgruppen som fikk ordinær konsultasjon av lege og fysioterapeut.

Begge grupper ble fulgt opp av fysioterapeut etter to uker, mens intervensjonsgruppen i tillegg fikk en ytterligere oppfølging av hele teamet etter tre måneder.

- Forskjellen utgjør kun to timer i tidsbruk, men det er avgjørende at teamet er spesialisert på samtalen om arbeid og helse, understreket Brendbekken.

Som verktøy benyttes et visuelt skjema som angir areal for de ulike parameterne man er innom i samtalen med pasienten.

Bedring, heldigvis

Begge grupper viste signifikant bedring ved oppfølging etter tolv måneder, noe Brendbekken var glad for.

- Det ville vært trist om kontrollgruppen, som får det ordinære tilbudet til denne pasientgruppen, ikke skulle blitt bedre. Samtidig fant vi at intervensjonsgruppen viste bedring allerede etter tre måneder, og at bedringen holdt seg over tid, forklarte hun.

Intervensjonsgruppen hadde brukt mindre helsetjenester, men begge gruppene hadde benyttet like mye fysioterapi.

Lar seg friskmelde

Hvilken effekt har innlemming av sosionom og ekstra oppfølging gitt på yrkesdeltakelse?

- Trenden er at intervensjonsgruppen i høyere grad er tilbake i arbeid enn kontrollgruppen, men den signifikante forskjellen viser seg kun i løpet av de første syv månedene.

Så hvor ligger forskjellen?

- Mange i intervensjonsgruppen har latt seg friskmelde i løpet av de første syv månedene, så her ligger forskjellen, sa Brendbekken.

Ved å inkludere en ekstra fagperson og en ekstra konsultasjon, kombinert med fokus på arbeidsrelaterte og psykososiale forhold, et pedagogisk visuelt kommunikasjonsverktøy og en kvalifisert samtale om arbeid og helse, har man oppnådd at pasientene kommer raskere tilbake i arbeid. De opplever raskere bedring av helseparametere, de bruker mindre helsetjenester, rapporterer bedre mestring og fysisk kapasitet, samt større pasienttilfredshet.

Les artikkelen til Brendbekken et al. i Journal of occupational rehabilitation