Fysioterapeuter må være innstilt på forandring

Bent Høie er Høyres helsepolitiske talsmann og en svært tydelig stemme i samfunnsdebatten. Dersom meningsmålingene slår til, og det blir borgerlig regjering etter valget i september – hva kan fysioterapeutene vente seg av Høyres helsepolitikk? Ett av temaene Høie er opptatt av er folkehelse.

– I folkehelsearbeidet må vi legge til rette i nærmiljøet slik at det blir enklere å gjøre små forandringer som betyr mye for helsa. Det kan være å bygge flere gå- og sykkelstier eller å merke mat på en slik måte at det er lettere å ta sunne valg. Det er bedre med små enkle forandringer enn å svinge pisken over alt som er godt i livet, sier Høie.

Hvordan vil Høyre satse på folkehelse?

– Vårt utgangspunkt er at det viktigste folkehelsearbeidet ikke foregår i helsesektoren, det foregår i alle de andre sektorene. Dette fremgår også tydelig i den folkehelsemeldingen som den nåværende regjeringen har lagt frem, og som også Helse- og omsorgskomiteen slutter opp om. Det handler om å skape gode lokalsamfunn, ha gode oppvekstvillkår for barn, gode barnehager og skoler. På alle disse områdene må vi legge til rette for fysisk aktivitet i hverdagen, ikke minst er det folkehelsearbeidet som foregår i regi av de frivillige organisasjonene veldig viktig.

Høyre mener at Staten skal bidra i folkehelsearbeidet gjennom reguleringer som høye alkoholavgifter og røykeloven, men at det også er viktig hele tiden å fokusere på den enkeltes ansvar for egen helse.

Skal den som pådrar seg livsstilsykdommer ta regningen selv?

– På ingen måte, det ville være helt urimelig. For det første: Hvor skal grensen gå for når pasienten selv har ansvaret? For det andre er det ikke et slikt helsevesen vi ønsker oss. Hvis vi legger lista så høyt at vi bare aksepterer de superflinke i samfunnet vårt, så har vi mislyktes totalt.

Høie påpeker at en del av fokuset på folkehelse kan bli hysterisk og virke mot sin hensikt, i tillegg til å virke stigmatiserende.

– Man kan ta godt vare på helsa selv om man er i godt hold og nyter både alkohol og tobakk, dessuten handler dette også om sosial ulikhet i helse. Vi ser at de som har de største utfordringene er de som står utenfor arbeidslivet og/eller har lav inntekt og utdanning. Det å stemple deres liv og valg som mindreverdige, og gjennom det tro at man skal motivere til livsstilsendring, er helt meningsløst. Den psykiske helsen er like viktig som den fysiske i dette arbeidet. Man skal trives og ha det godt i livet.

Hva kan fysioterapeuter bidra med i folkehelsearbeidet?

– De bidrar først og fremst med sin kompetanse gjennom å utarbeide treningsprogrammer for riktig og god trening for den enkelte. Også på det sekundærforebyggende området, der pasienten har begynt å utvikle symptomer og har behov for veiledning for å endre livsstil, har fysioterapeutene en nøkkelposisjon.

 
Etter samhandlingsreformen er det et større behov for rehabilitering utenfor sykehusene. Hvordan sikrer man at alle får et tilbud?

– Det er i utgangspunktet positivt at pasientene skrives raskere ut av sykehusene. Vi må erkjenne at de lange sykehusoppholdene har vært passiviserende og ikke tilstrekkelig tilrettelagt for aktivitet og opptrening. Men da er det jo en forutsetning at det man kommer ut til er bedre. Høyre mener at det store hullet i samhandlingsreformen er en opptrappingsplan for rehabilitering, både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten.

En slik opptrappingsplan var et samlet krav fra Høyre, KrF, Venstre og Fremskrittspartiet da de skulle forhandle med regjeringspartiene om samhandlingsreformen. Regjeringspartiene hadde ingenting å gi på dette punktet, og det endte med at det ikke kom til forhandlinger i det hele tatt.

– Dette er fremdeles et fellespunkt mellom de borgerlige partiene som vi har forpliktet oss til å sette i gang. Hvis vi kommer i posisjon, vil en opptrappingsplan for rehabilitering bli utarbeidet.

Hvordan skal denne planen se ut?

– Vi mener at den skal bygges opp på samme måte som opptrappingsplanen innen psykiatri. Det innebærer en beskrivelse av ansvarsforholdene mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, og virkemidler for å nå de behovene som beskrives.

Dette har vært et hovedkrav fra brorparten av opposisjonen i snart ti år, men til tross for at den forrige Helse- og omsorgskomiteen skrev dette inn i sine merknader, har det ikke blitt fulgt opp fra regjeringen.

– Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser er et stort, voksende samfunnsproblem. Det rammer forholdsvis unge mennesker i arbeidslivet og er en hovedforklaring til sykefravær og antallet uføretrygdede, sier Høie.

 
Muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager (MUSSP) koster samfunnet 73 milliarder kroner i året. Hvorfor blir dette problemet så sjelden nevnt?

– Det er ikke riktig. Vårt forslag om en opptrappingsplan for rehabilitering handler veldig mye om muskel- og skjelettskader. Vi har tatt opp problemstillinger knyttet til dette med jevne mellomrom i Stortinget, både gjennom spørsmål og interpellasjoner. Det er en kontinuerlig del av diskusjonen rundt sykefravær og i diskusjonen rundt forbedringen av fysioterapitilbudet. Det er sannsynligvis et resultat av at vi har en alt for passiv barne- og ungdomstid og ung/voksen-tid som gjør at helt vanlige belastninger som menneskekroppen burde tåle setter oss ut av spill.

MUSSP er ofte ikke spesifikke symptomer som det er vanskelig for leger å diagnostisere. Høie mener at hvis pasientene fikk raskere tilgang til fysikalsk behandling, kunne flere funnet en løsning før tilstanden blir kronisk.

Han peker på to hovedgrep i bekjempelsen av MUSSP:

– For det første må vi tenke forebyggende og få folk i aktivitet. Det viktigste blir å spille på lag med lokalsamfunnene og de frivillige organisasjonene. Dernest må vi bedre tilgangen på fysioterapi. Ikke minst må de som er yrkesaktive og begynner å få plager komme raskere til fysikalsk behandling.

 
Men det er alt for få fysioterapeuter i kommunene?

– Vi er i en prosess hvor vi skal endre måten pleie- og omsorgssektoren tenker på. Jeg oppfatter at det er politisk enighet om at vi skal snu utviklingen fra passiv omsorg til en situasjon der den enkelte skal leve hele livet og hjelpes til å mestre alderdommens svekkelser. Det vil kreve flere fysioterapeuter, blant annet innen eldreomsorgen.

Hvordan skal dette finansieres?

– Hvis vi kommer i posisjon etter valget, er dette en av flere ting vi må diskutere med blant annet Norsk Fysioterapeutforbund og kommunene. Høyre var mot de endringene i tilskuddsordningen som ble gjort av den sittende regjeringen, en endring som innebar en reduksjon av trygderefusjonen og økt overføring av ansvaret til kommunene. Svaret etter så lang tid med dagens ordning er likevel ikke å gå tilbake til slik det var, men å finne frem til endringer innen dagens modell som vil bedre tilbudet.

Høyre ønsker en forandring i helse- og omsorgstjenesteloven i kommunene, som i dag er profesjonsnøytral og kun stiller krav om legedekning.

– Vi ønsker at staten skal være tydelig på hvilke yrkesgrupper som skal være representert i kommunehelsetjenesten, blant annet mener vi at loven skal stille krav til kommunene om at de skal ha fysioterapikompetanse i egen organisasjon, sier Høie.

Fysioterapeuter ute i kommunene blir i dag forsøkt satt til andre oppgaver enn fysioterapi. Hva er Høyres holdning til dette?

– Hvis det er andre oppgaver i den forstand at fysioterapeuten drar ut til pasienter som bor hjemme for å hjelpe dem å trene i hverdagen, så mener jeg det er rimelig. Det kan være å gå en tur i nærområdet, dra for å handle, gjøre rent, eller ta bussen til byen. Fysioterapeuten skal hjelpe pasienten til å mestre oppgaver som de selv definerer som viktige i sitt liv. Den som tror at fysioterapeuten også i fremtiden kun skal holde seg inne på instituttet og vente på pasientene, vil bli skuffet. De må ut og trene folk i de miljøene de hører hjemme i.

 
Hva med oppgaver som ikke er treningsrelaterte, hvor fysioterapeuten deltar i stell, lager mat til pasienten eller vasker gulv?
– Det er en dyr løsning for kommunen å bruke høyt kompetente folk til oppgaver som andre med mindre kompetanse kunne gjort til lavere lønn. Men handler det om at fysioterapeuten gjør rent sammen med pasienten for å trene i en praktisk situasjon, så har fysioterapeuten ingen grunn til å klage. Hvor grensene skal gå mellom fysioterapi og stell, er det best å finne ut av lokalt hvor de kjenner det spesifikke behovet for tjenester.

Når skal man begynne å satse på forskning i primærhelsetjenesten?

– Samtidig som vi ønsker at en stor del av helseutfordringene nå skal løses i primærhelsetjenesten, bevilger vi nesten ingen penger til forskning i denne sektoren. Det er et stort paradoks. Forskning i primærhelsetjenesten er i dag på et skammelig lavt nivå og må økes betraktelig. Jeg er opptatt av at det skal være forskning i og ikke på primærhelsetjenesten. Det er en viktig forskjell. Vi må prioritere den praksisnære forskningen og kanalisere midlene gjennom kommunene og høgskolene/universitetene som har profesjonsutdanningene. Hvis ikke, blir det spesialistene som sitter i sine høye tårn og forsker på det som foregår i primærhelsetjenesten.

 
Bør manuellterapi få en egen autorisasjon?

– Manuellterapeutene er i utgangspunktet en spesialisering fra fysioterapi, og er dermed ikke en egen gruppe som har behov for autorisasjon. Den har man allerede som fysioterapeut. Jeg har registrert at mange er opptatt av at dette skal være en egen gruppe, og at diskusjonen har gått i mange år. Det er alltid en diskusjon om hvor mange egne autorisasjonsgrupper man skal etablere, og hvilken betydning det eventuelt vil få. Problemet når det gjelder autorisasjon for manuellterapeuter, er at det etter så mange år ennå ikke har kommet til en avgjørelse. Min holdning er at det nå må trekkes en konklusjon.

I spørsmålet om fysioterapeuter skal ha rett til å sykmelde, er ikke Høie fremmed for å vurdere dette. Man vil i så fall gjennomføre prøveprosjekter på samme måte som det ble gjort med manuellterapeutene og kiropraktorene, og effekten av ordningen vil være avgjørende for om prosjektet skal rulles ut i resten av landet.