Den andre delrapporten fra forskningsprosjektet Evalueringen av Raskere tilbake er nå publisert. Evalueringen ble organisert gjennom PreSenter-samarbeidet, og utføres av International Research Institute of Stavanger (IRIS), i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA) og Universitet i Stavanger (UiS), på oppdrag fra Arbeidsdepartementet. Forfattere: Lisebet Skeie Skarpaas, Randi Wågø Aas og John Erik Berg.

Rapporten beskriver hvilke erfaringer og oppfatninger ulike typer eksperter og aktører har på oppfølging av sykmeldte, etter fem år med ordningen Raskere tilbake. Rapporten har fokus på erkjente problemstillinger og endringsforslag.

Store pengesummer

De siste ti årene har en rekke tiltak blitt iverksatt for å bidra til å tilbakeføre sykmeldte og derved redusere sykepengeutbetalingene. Ett av de viktigste tiltakene kan hevdes å være Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte, også kalt Raskere tilbake. Denne ordningen ble innført i 2007, og regjeringen har bevilget 4,36 milliarder kroner til ordningen så langt. Spørsmålet er om ordningen fungerer.

Intervju og spørreskjema

Det ble først gjennomført gruppeintervju. Deretter ble det laget et spørreskjema som var direkte bygd på resultatene fra runde 1 i evalueringen. Problemstillingene og endringsforslagene fra gruppeintervjuet ble omformulert til 93 entydige påstander. Respondentene ble spurt om i hvilken grad de var enige/uenige i påstandene. Basert på vanlige mål ble det tolket som konsensus når 70 prosent eller mer var enige/uenige i påstanden. Rekrutteringen av informanter foregikk via «snøball-sampling», der aktørene ble oppfordret til å spre undersøkelsen i sitt nettverk. I alt 609 personer besvarte undersøkelsen.

Internasjonalt paradigmeskifte

Resultatene rundt tilbudenes fokus og tilnærmingsmåte spriker i denne studien. Forfatterne mener at arbeidsfeltet har gjennomgått et betydelig paradigmeskifte internasjonalt - men at Norge henger etter. I tillegg avdekket studien at misvisende sykmeldingsdiagnoser skaper lett feil fokus i tilbudene. Om løsningen er at legene bør kunne sykmelde for reell årsak og ikke kalle arbeidskonflikter, sorg, skilsmisse etc. for psykiske lidelser bør, i følge rapporten, debatteres nærmere.

Denne studiens hovedfunn viser at de største utfordringene fremover er å finne modeller for samhandling mellom de tre hovedaktørene arbeidsplassen, Nav og helsetjenesten, styrke kravene til tilbudene, samt utvikle og iverksette strategier for bruken av kunnskap innen fagområdet.

Sluttrapporten blir publisert i løpet av høsten 2013.

Last ned studien i fulltekst: