Demens ingen hindring for effektiv trening

Forskergruppen «Aldring, helse og velferd» ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), under ledelse av professor ved Fakultet for helsefag, Astrid Bergland, arrangerte onsdag 17. september konferansen «Sykehjem – en arena for fysisk aktivitet og trening?».

I innledningen sa Bergland at formålet for forskergruppen er å forske på problemstillinger i praksisfeltet - i dialog med praksisfeltet. Hun understreket også viktigheten av å formidle og diskutere resultatene gjennom hyppige konferanser og arrangementer.

Trening = bedre livskvalitet

Doktorgradsstipendiat Elisabeth Wiken Telenius la frem foreløpige resultater fra treningsstudien «Effects of an exercise program for nursing home» (EXDEM), der datainnsamlingen nå er avsluttet.

Det er kjent gjennom forskning at trening er forebyggende og helsefremmende for friske eldre, men det foreligger lite forskning på hva trening har å si for eldre med demens.

Formålet med studien er å undersøke effekten av intensiv styrke- og balansetrening for demente pasienter ved sykehjem med hensyn til livskvalitet, selvstendighet, medisinbruk og fall.

Studien har foregått på 18 sykehjem i og rundt Oslo. Sykehjemmene brukte sine egne fysioterapeuter, og i tillegg hentet noen av sykehjemmene inn én eller to eksterne fysioterapeuter for å gjennomføre treningsprogrammet. Til sammen har 27 fysioterapeuter deltatt.

Funksjonell trening

De 171 deltakere i studien, 125 kvinner og 46 menn, hadde en gjennomsnittsalder på 86,9 år. Alle var beboere på langtidsavdelinger ved sykehjemmene, og hadde i gjennomsnitt bodd der i to år. Studien foregikk over 12 uker med to gruppetreninger per uke. Maks antall deltakere i treningsgruppen var seks. Deltakerne ble tilfeldig delt inn i en intervensjons- og kontrollgruppe.

Kontrollgruppa gjennomførte aktiviteter med lav fysisk intensitet. Gjennomsnitt deltakelse i intervensjonsgruppen var 17 av 24 ganger. I kontrollgruppa var deltakelsen på 69 %. Graden av demens spilte ingen rolle for oppmøtet.

Ved baselinemåling ble balanse, ganghastighet og beinstyrke testet. Spørreskjemaer målte ADL-funksjon, livskvalitet, depresjon, adferd og kognisjon. Spyttprøver ble brukt for å måle nivået av kortisol (stresshormon). 50 % av deltakerne affektive symptomer, 80 % hadde uro, og 33 % hadde symptomer på apati.

Treningsopplegget til intervensjonsgruppen besto av enkle, funksjonelle øvelser i programmet «High Intensity Funcional Exercise» (HIFE). Øvelsene utfordrer beinstyrke, balanse og gangfunksjon.

Det var stor forskjell sykehjemmene imellom med hensyn til oppfølging av treningene. Stor forskjell var det også på resultatene av treningen, noe som kan skyldes fysioterapeutenes evne til å motivere, men også gruppesammensetningen.

Gode resultater

Intervensjonsgruppa fikk bedre balanse. De forbedret seg 3,3 % på Bergs balanseskala, kontrollgruppa kun med 0,6 %.

Deltakere i intervensjonsgruppa som var med på mer enn 16 treninger, ble også signifikant sterkere enn de i kontrollgruppa. De hadde i tillegg mindre uro, og var flinkere på funksjonelle gjøremål (ADL).

Intervensjonsgruppa scoret også signifikant lavere på apati enn kontrollgruppa.

Det er en klar sammenheng mellom lårstyrke/ganghastighet og opplevd livskvalitet. De som scoret høyt på god livskvalitet, var de samme som hadde god beinstyrke og balanse. Alder, kjønn, bruk av rullator og medisiner spilte ingen rolle med hensyn til opplevd livskvalitet.

På vei inn i fremtiden

Blant foredragsholderne på konferansen var også seniorrådgiver Liv Tveito fra Avdeling for omsorgstjenester i Helsedirektoratet og fersk direktør i Sykehjemsetaten i Oslo, Helge Jagmann. Begge snakket om tilbudet til neste generasjons eldre, tiltak og satsningsområder. Omsorgsplan 2020 vektlegger styrking av aktiv omsorg og en vridning av tjenestene mot mer forebygging og rehabilitering. Det ble også lagt vekt på at tjenestene skulle være kunnskapsbaserte og drives mer effektivt.