Eldres helse

Ny HUNT-studie:
Bedre helse og funksjon, mer fysisk aktivitet

Er de eldre deltakerne i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) friskere enn før? Det er temaet for en studie som nå er publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Nyheter

Målet med studien var å undersøke tendenser i helseutviklingen hos eldre over 70 år i Nord-Trøndelag, ifølge forfatterne: Ragnhild Holmberg Aunsmo er spesialist i samfunnsmedisin og kommuneoverlege i Innherred samkommune (Levanger og Verdal). Jostein Holmen er professor i anvendt samfunnsmedisin ved NTNU og tidligere leder for HUNT og HUNT forskningssenter.

HUNT 1-3

Det er samlet helsedata fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag i tre runder: HUNT1 (1984 – 86), HUNT2 (1995 – 97) og HUNT3 (2006 – 08). Ved hjelp av tverrsnittsanalyser har forfatterne studert endringer hos dem som er 70 år og eldre når det gjelder selvrapportert helse, funksjonsnivå og bruken av helsetjenester. Materialet inkluderer 12.391 personer i HUNT1, 11.069 i HUNT2 og 8.194 i HUNT 3.

Resultater:

  • Subjektiv helse og fungering i dagliglivet (ADL-funksjoner) ble vurdert til å være bedre ved HUNT3 enn ved HUNT2.
  • Egenrapportert fysisk aktivitet økte fra HUNT1 til HUNT3.
  • Bruken av hjemmehjelp minsket fra HUNT2 til HUNT3, mens bruken av sykehjem og hjemmesykepleie var uendret.
  • Bruken av allmennlege økte for hver periode, mens bruk av poliklinikk økte kraftig fra HUNT1 til HUNT2.

Funnene må tolkes med noe forsiktighet på grunn av den fallende deltagelsen i undersøkelsen fra HUNT1 til HUNT3, understreker forfatterne.

I fortolkningen av materialet og resultatene peker forfatterne på befolkningsprognosene, som tilsier at antall eldre vil øke kraftig i årene fremover. Dels på grunn av store etterkrigskull og dels fordi levealderen stiger. Dødeligheten av mange sykdommer synker fordi det finnes bedre måter å behandle dem på enn tidligere, dermed vil flere mennesker leve med sykdom. Samtidig kan sunnere livsstil og bedre behandlingsmuligheter føre til endringer i aldringsprosessen.  Det er imidlertid ulike teorier om hvordan dette vil slå ut, ifølge forfatterne.

Hypoteser:

- «Kompresjonshypotesen» tilsier at vi får flere år med god helse og funksjon, fordi sykdommene vil debutere senere og dermed bli komprimert til de siste leveårene. Ifølge «ekspansjonshypotesen» må vi leve lenger med sykdom og dårlig helse enn tidligere, fordi flere overlever og blir gamle med sykdommer som man før døde tidlig av. Tilhengerne av «ekvilibriumshypotesen» antar at befolkningen samlet sett vil ha like stor sykdomsbyrde. Det vil være en lavere andel med alvorlige sykdommer og funksjonsnedsettelse samtidig som det vil være en høyere andel med moderate eller mindre alvorlige lidelser og funksjonshemninger.

- Funnene spriker når det gjelder å anslå hvilken hypotese som er mest sannsynlig. Dårlig selvrapportert helse ser ut til å henge mer sammen med alvorlig funksjonssvikt enn med antall diagnoser og lett grad av funksjonssvikt. Dette er i tråd med Peter F. Hjorts definisjon av helse som overskudd til å mestre hverdagens krav, skriver forfatterne.

Hovedbudskap:

  • Deltagerne I HUNT3 (2006 – 08) som var 70 år og eldre hadde bedre ADL-funksjoner enn deltagerne i HUNT1 (1984 – 86) og HUNT2 (1995 – 97)
  • De var mer fysisk aktive
  • De hadde bedre subjektiv helse
  • De brukte hjemmehjelp sjeldnere, men allmennlegen oftere
  • Studiedeltagelsen sank fra 83,4 % i HUNT1 til 54,6 % i HUNT 3

Kilde: www.tidsskriftet.no