Et samstemt orkester

Tilfanget av vitenskapelige artikkelmanuskript til Fysioterapeuten har eksplodert det siste året. Grunnene til dette kan være mange, men jeg tror svaret kan begrunnes med ren logikk. Vi har flere doktorgradsutdannede fysioterapeuter enn noen gang før. Tallet har for lengst passert 100. Antallet fysioterapeuter med mastergradskompetanse har også økt kraftig. Samtidig som man i bachelorutdanningene for lengst har innført enkel metode og statistikk som en helt essensiell del av timeplanen.

Dette er bra! Hvorfor? Jo, vi beveger oss i et samfunn der kunnskapen skal styre de aller fleste bevegelser og avgjørelser. Fysioterapeuter skal jobbe kunnskapsbasert, noe som vil si at evidensen alltid skal tas med i beregningen når vi undersøker og behandler pasienter. Dersom så ikke gjøres, er veien til sekken «alternativ behandler» kort. I denne sekken mister fysioterapeuter sin integritet.

Årets fagutgivelse har «fysioterapi i primærhelsetjenesten» som tema. Noe som passer bra akkurat nå, i og med regjeringens kommende stortingsmelding om primærhelsetjenesten (2015), Fysiofondets storsatsing på FYSIOPRIM, og ikke minst, den nasjonale forsknings- og innovasjonsstrategien HelseOmsorg21, som nylig ble presentert.

En stor del av denne utgivelsen tar for seg hvordan man som kliniker skal forholde seg til forskning – og vice versa. Et orkester av klinikere og forskere kan fremføre verdens fineste mesterverk. Dersom dette orkesteret ikke er samstemt, blir selvsagt fremføringen av lav kvalitet. Det samme kan vel sies om forskning og klinikk – som skal gå hånd i hånd. Dette skaper god klinisk virksomhet. Dette skaper god forskning.

Fysioterapeuter står sterkt i Norge i dag. Dersom vi kunnskapsbaserer kortene våre på en god måte også i tiden som kommer, går vi en lys fremtid i møte.

Denne utgaven av Fysioterapeuten er et bidrag på veien.

Takk til Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter for økonomisk støtte til denne utgivelsen.