En titt i glasskula

Fysioterapeuter som mangelvare.  Går det det an å se for seg den situasjonen?  De fleste vil trolig svare nei, med mindre man ser et godt stykke inn i framtida.

Leder

Det er ingen tegn til at fysioterapeuter er mangelvare i Norge.  Yngre og nyutdannede fysioterapeuter vil nok heller peke på at det er vanskelig å få seg jobb, og at det er for få stillinger og driftstilskudd som utlyses. Ventelistene i en del norske kommuner tilsier også at behovet er større enn de fysioterapiressursene som er tilgjengelige i primærhelsetjenesten.

Du trenger ikke å reise langt for å finne en litt annen situasjon. «Fysioterapeuter begynner å bli mangelvare i Sverige», er tittelen på en artikkel i tidsskriftet Fysioterapi. Spesielt erfarne fysioterapeuter kan det være vanskelig å få tak i.  Flere steder er det ubesatte stillinger.

I det siste Arbeidskraftbarometeret fra Sveriges statistiske sentralbyrå (SCB) oppgir 30 prosent av arbeidsgiverne at det er mangel på fysioterapeuter med erfaring. I tillegg rapporterer 18 prosent at det også er mangel på nyutdannede fysioterapeuter.

Hvordan blir da situasjonen lengre fram i tid?  Og hva med Norge? I Sverige er ledigheten blant fysioterapeuter helt nede i 0,6 prosent. Her hjemme er tallene usikre. De siste tallene NFF har, er fra en undersøkelse blant nyutdannede i november 2014, der 3,2 prosent oppgir at de er registrerte arbeidssøkere. Men dette er usikre og ikke offisielle tall.

SCB regner med at etterspørselen i Sverige kommer til å vokse med 30 prosent fram til 2035, mens den årlige økningen av nyutdannede fysioterapeuter ikke er på mer enn 15 prosent. Selv om dette ikke gjelder Norge per i dag, er situasjonen i Sverige interessant. Det gir anledning til refleksjon om framtida og kampen om helsepersonellressursene som «alle» snakker om.

En godt kvalifisert synser på dette området er Tor Åm, samhandlingsdirektør ved St. Olavs Hospital. Han mener det vil være helt fånyttes å rope etter mer ressurser til utfordringene i årene som kommer.  Ikke minst når det gjelder det økende antallet eldre.

Hvem skal ta seg av dem – og hvor? Hva slags hjelp trenger de for å holde seg friske og selvstendige lengst mulig?

Her prøves det ut modeller over hele landet. For å nå det politiske målet om at folk skal bo hjemme lengst mulig, satses det blant annet på helsehus. Mantraet er rehabiliterings- og korttidsplasser, og mye ressurser kanaliseres dit.

Samhandlingsdirektøren understreker at vi må omstille oss. Det er helt udiskutabelt:

– Vi må innse at personell ikke kan pumpes opp av Nordsjøen, sier Tor Åm.

Det forstår vi. Nordsjøen er ikke lenger til å stole på.