Bli sett og hørt

Omveltninger er krevende. Det gjelder også den store organisasjonsreformen som NFF gjennomførte i 2014.

Leder

Har slike gjennomgripende endringer den effekten man håper på? Blir organisasjonen og fysioterapeutene sett og hørt i større grad enn før?

I denne prosessen ble alle de gamle avdelingene lagt ned og erstattet med fem regioner. Men fag- og interessegruppene skjedde det ingenting med. Er tiden moden for større endringer også der?

Det er altfor tidlig å si noe sikkert om effekten av regionmodellen.  Et av målene var «politisk handlekraft gjennom systematisk og enhetlig påvirkningsarbeid lokalt og sentralt overfor beslutningstakere, offentlige instanser og andre aktuelle samarbeidspartnere».

Politisk arbeid skulle prioriteres mye høyere, særlig overfor kommunene som hadde fått stadig mer frihet til å utforme helsepolitikken selv.

Hovedlandsmøtet på Gardermoen 23.–25. november var et annet synlig tegn på endring.  Hovedlandsmøter skal holdes hvert tredje år, og har færre delegater enn før.

Dette er det mest effektive og konstruktive landsmøtet vi kan huske å ha vært på.

Undersøkelser NFF har gjennomført blant medlemmene kan tyde på at organisasjonsendringene så langt har svart til forventningene. I en foreløpig evaluering som ble lagt fram på Hovedlandsmøtet, het det blant annet:

«Det virker som at dette har vært en vellykket organisasjonsendring».

«Den nye organisasjonsmodellen ser ut til å være en god start, og det er potensiale for videreutvikling, blant annet i forhold til faggruppene.»

Her ser det ut til at noe er i ferd med å skje: Har NFF de riktige fag- og interessegruppene når det gjelder antall og sammensetning?

På Hovedlandsmøtet kom fag- og interessegruppene selv med forslag om en ny og grundig gjennomgang av sin rolle, posisjon og organisering i NFF. Forslaget ble vedtatt med stort flertall, og gjennomgangen skal skje i perioden 2017-2019.

 Det kan bli en spennende – og smertefull – øvelse. Vil faggruppene klare å legge ned seg selv, dersom det skulle bli et aktuelt spørsmål?

Kristin Snøan, leder i Faggruppen for barne- og ungdomsfysioterapi, ser ikke bort fra at større grupperinger kan være en løsning.

– Det er behov for at vi står mer samlet, og da kan større grupperinger være en løsning, mener faggruppelederen.

Uten endringsvilje kommer man ingen vei i slike reformprosesser. Spørsmålet er hvor store endringer det er mulig og ønskelig å få til.

Er det mulig å tenke seg «fusjoner» mellom faggrupper? Hva med faggrupper for temaer som rehabilitering eller folkehelse? Og psykisk helse – for flere enn spesialister i psykomotorisk fysioterapi?

Vi ønsker fag- og interessegruppene lykke til!